FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 105

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene!
Syng for ham, lovsyng ham, tal om alle hans under!
Ros dere av hans hellige navn! La hjertet glede seg hos dem som søker Herren.
Søk Herren og hans makt, søk alltid hans ansikt!
Husk de underfulle gjerninger han har gjort, hans tegn og hans munns dommer,
dere Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
Han er Herren, vår Gud, over hele jorden gjelder hans dommer.
Han husker sin pakt for evig, det ord han gav for tusen slekter,
pakten han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.
Han stadfestet den som en lov for Jakob, en evig pakt for Israel.
Han sa: «Deg vil jeg gi Kanaans land som den arvelodd dere skal eie.»
Da var de få i tall, bare en håndfull, og fremmede i landet.
De vandret fra folk til folk, fra ett rike til et annet.
Han lot ingen undertrykke dem, han refset konger for deres skyld:
«Rør ikke mine salvede, gjør ikke mine profeter noe ondt!»
Han kalte hungersnød over landet og brøt hver stav av brød.
Han sendte en mann foran dem – Josef ble solgt som trell.
De tvang hans føtter i lenker, hans sjel ble lagt i jern,
inntil hans ord gikk i oppfyllelse og Herrens tale prøvet ham.
Kongen sendte bud og løste ham, folkenes hersker satte ham fri.
Han satte ham til herre over sitt hus, til hersker over alt han eide,
til å binde hans fyrster etter sin vilje og lære hans eldste visdom.
Så kom Israel til Egypt, Jakob bodde som fremmed i Hams land.
Gud lot sitt folk bli fruktbart og tallrikt, sterkere enn deres fiender.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å legge onde råd mot hans tjenere.
Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt.
De gjorde hans tegn blant dem, under i Hams land.
Han sendte mørke, og det ble mørkt, for de trosset ikke hans ord.
Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk.
Deres land krydde av frosk, helt inn i kongenes kamre.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg over hele deres land.
Han gjorde deres regn til hagl, og sendte flammende ild over deres land.
Han slo deres vintrær og fikentrær og knuste trærne i deres land.
Han talte, og det kom gresshopper, utallige svermer av dem.
De åt opp alt grønt i landet, de åt opp frukten av deres jord.
Han slo alle førstefødte i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
Han førte dem ut med sølv og gull, ingen i deres stammer snublet.
Egypt gledet seg da de dro, for frykt for dem hadde falt over dem.
Han bredte ut en sky som dekke og ild til å lyse om natten.
De bad, og han lot vaktler komme, han mettet dem med brød fra himmelen.
Han åpnet klippen, og vann strømmet frem, det rant som en elv gjennom ørkenen.
For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.
Han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.
Han gav dem folkeslags land, de arvet det andre hadde strevd for,
for at de skulle holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
←→