FLOGVIT
.bible

1. SamuelKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då bad Hanna og sa: «Hjarta mitt frydar seg i Herren, mitt horn er lyft høgt i Herren. Munnen min talar fritt mot fiendane mine, for eg gler meg over frelsa di.»
Hanna ba denne bønnen og sa: Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er løftet ved Herren. Min munn er vid åpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
Ingen er heilag som Herren, for det finst ingen utan deg, og det finst ikkje noko berg som vår Gud.
Ingen er hellig som Herren, for det er ingen utenom deg, og ingen klippe er som vår Gud.
Tal ikkje så mykje med hovmodige ord, lat ikkje frekke ord koma frå munnen dykkar, for Herren er ein Gud som veit alt, og hjå han vert gjerningar vogne.
Tal ikke så mange hovmodige ord, la ikke frekke ord komme fra deres munn! For Herren er en Gud som vet alt, og hos ham veies gjerninger.
Bogen til dei sterke vert broten, men dei som snublar, vert kledde med kraft.
De sterkes buer brytes, mens de snublende omgjorder seg med kraft.
Dei mette må leiga seg ut for brød, men dei svoltne kan kvila. Ho som var barnlaus, har fødd sju, men ho med mange born visnar bort.
De mette må leie seg ut for brød, mens de hungrige kan hvile. Den ufruktbare føder sju barn, men den med mange sønner visner bort.
Herren døydar og gjer levande, han fører ned til dødsriket og opp att.
Herren døder og gjør levende, han fører ned til dødsriket og fører opp igjen.
Herren gjer fattig og han gjer rik, han set lågt og han opphøgjer.
Herren gjør fattig og gjør rik, han fornedrer og han opphøyer.
Han reiser den ringe opp frå støvet, han lyfter den fattige frå søppelhaugen for å setja dei saman med fyrstane og gje dei ein ærefull trone. For jordas søyler høyrer Herren til, og han har sett verda på dei.
Han reiser den ringe opp fra støvet, fra avfallshaugen løfter han den fattige for å sette ham blant fyrster og gi ham en ærefull trone. For jordens søyler tilhører Herren, og på dem har han grunnfestet verden.
Han vaktar føtene til sine trugne, men dei vonde skal tagna i mørkret, for ingen vinn med eiga kraft.
Han vokter sine frommes føtter, men de ugudelige går til grunne i mørket. For ikke ved egen kraft blir et menneske sterkt.
Dei som står imot Herren, skal knusast. Han skal tordna mot dei frå himmelen. Herren skal døma endane av jorda. Han skal gje kongen sin styrke og opphøgja hornet til den han har salva.»
Herrens motstandere skal forferdes, fra himmelen tordner han over dem. Herren dømmer jordens ender. Han gir sin konge styrke og løfter sin salvedes horn.
Så drog Elkana heim til Rama, men guten vart att og tente Herren framfor presten Eli.
Elkana dro hjem til Rama, men gutten ble igjen og tjente Herren under presten Elis oppsyn.
Sønene til Eli var udugelege menn som ikkje kjende Herren.
Elis sønner var nytteløse menn som ikke kjente Herren.
Dette var skikken til prestane med folket: Kvar gong nokon ofra eit slaktoffer, kom tenaren til presten medan kjøtet kokte, med ein gaffel med tre taggar i handa.
Slik var prestenes skikk med folket: Hver gang noen ofret et slaktoffer, kom prestens tjener mens kjøttet kokte, med en trefliket gaffel i hånden.
Han stakk henne ned i karet eller gryta eller kjelen eller panna. Alt det gaffelen fekk med seg, tok presten for seg sjølv. Slik gjorde dei med alle israelittar som kom dit til Sjilo.
Den stakk han ned i kjelen eller gryten, i karret eller potten, og alt det gaffelen fikk tak i, tok presten for seg selv. Slik gjorde de med alle israelitter som kom dit til Sjilo.
Ja, før dei brende fettet, kom tenaren til presten og sa til den som ofra: «Gjev kjøt til presten så han kan steika det, for han vil ikkje ha kokt kjøt av deg, berre rått.»
Ja, før fettet var brent, kom prestens tjener og sa til den som ofret: «Gi presten kjøtt å steke! Han tar ikke imot kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
Når mannen sa: «Lat dei fyrst brenna fettet, så kan du ta det du ynskjer,» svara han: «Nei, du må gje det no! Elles tek eg det med makt.»
Og om mannen sa: «La først fettet brennes, så kan du ta det du har lyst på», svarte han: «Nei, gi meg det nå! Hvis ikke, tar jeg det med makt.»
Synda til dei unge mennene var svært stor framfor Herren, for dei forsmådde offeret til Herren.
Synden disse unge mennene begikk, var svært stor for Herrens ansikt, for de viste forakt for Herrens offergave.
Men Samuel tente framfor Herren, ein gut kledd i ein efod av lin.
Samuel tjente for Herrens ansikt, en ung gutt kledd i en efod av lin.
Mor hans laga ei lita kappe til han, og ho tok ho med til han kvart år når ho kom opp saman med mannen sin for å ofra det årlege offeret.
Hans mor pleide å lage en liten kappe til ham, og hun tok den med opp til ham år etter år når hun kom med sin mann for å ofre det årlige slaktofferet.
Eli velsigna Elkana og kona hans og sa: «Måtte Herren gje deg born med denne kvinna i staden for han som ho bad om og gav til Herren.» Så gjekk dei heim att.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Måtte Herren gi deg avkom med denne kvinnen i stedet for det som ble utbedt til Herren.» Så dro de hjem.
Herren såg til Hanna, og ho vart med barn og fødde tre søner og to døtrer. Og guten Samuel voks opp hjå Herren.
For Herren så til Hanna, og hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
Eli var no svært gammal. Han høyrde alt det sønene hans gjorde mot heile Israel, og at dei låg med kvinnene som tente ved inngangen til møteteltet.
Eli var nå svært gammel. Han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til møteteltet.
Han sa til dei: «Kvifor gjer de slikt? Eg høyrer om dei vonde gjerningane dykkar frå heile folket.
Han sa til dem: «Hvorfor gjør dere slikt? Jeg hører om deres onde gjerninger fra hele dette folket.
Nei, sønene mine! Det er ikkje godt, det ryktet eg høyrer. De får Herrens folk til å synda.
Nei, mine sønner! Det er ikke gode rykter jeg hører. Dere får Herrens folk til å synde.
Om eit menneske syndar mot eit anna menneske, kan Gud megla mellom dei. Men om nokon syndar mot Herren, kven skal då gå i forbøn for han?» Men dei høyrde ikkje på far sin, for Herren ville la dei døy.
Synder et menneske mot et annet menneske, kan Gud dømme mellom dem. Men synder et menneske mot Herren, hvem skal da gå i forbønn for ham?» Men de hørte ikke på sin far, for Herren ville la dem dø.
Men guten Samuel voks opp og var til velbehag både for Herren og for menneske.
Gutten Samuel fortsatte å vokse og var til velbehag både for Herren og for mennesker.
Ein gudsmann kom til Eli og sa til han: «Så seier Herren: Openberra eg meg ikkje for ætta til far din då dei var i Egypt, under faraos hus?
Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?
Eg valde han ut frå alle Israels stammar til å vera prest for meg, til å stiga opp til altaret mitt, brenna røykjelse og bera efod framfor meg. Og eg gav ætta til far din alle eldoffera frå Israels born.
Jeg utvalgte ham fra alle Israels stammer til å være min prest, til å stige opp til mitt alter, til å brenne røkelse og bære efod for mitt ansikt. Og jeg ga din fars hus alle Israels barns ildoffer.
Kvifor sparkar de mot slaktoffera og grødoffera mine som eg har påbode i min bustad? Du ærar sønene dine meir enn meg og gjer dykk feite på det beste av alle offera frå Israel, folket mitt.
Hvorfor tramper dere på mitt slaktoffer og mitt matoffer, som jeg har påbudt i min bolig? Du ærer dine sønner mer enn meg ved å fete dere på det beste av alle offergaver fra Israel, mitt folk.
Difor seier Herren, Israels Gud: Eg sa nok at huset ditt og ætta til far din skulle ferdast for mitt åsyn til evig tid. Men no seier Herren: Det skal vera langt frå meg! For dei som ærar meg, vil eg æra, men dei som foraktar meg, skal verta til skamme.
Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Jeg sa visselig at ditt hus og din fars hus skulle ferdes for mitt ansikt til evig tid. Men nå sier Herren: Langt ifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli til skamme.
Sjå, det kjem dagar då eg skal hogga av armen din og armen til ætta til far din, så ingen i huset ditt skal verta gammal.
Se, dager kommer da jeg skal hugge av din arm og din fars hus' arm, så ingen i ditt hus skal bli gammel.
Du skal sjå naud i bustaden min, trass i alt det gode som skal henda Israel. Og det skal aldri vera nokon gammal mann i huset ditt.
Du skal se nød i min bolig, tross alt det gode Israel får. Og aldri skal noen i ditt hus bli gammel.
Alle som veks fram i huset ditt, skal døy som menn.
Den eneste jeg ikke utrydder for deg fra mitt alter, skal være til å slite ut dine øyne og tære bort din sjel. Og alle som vokser fram i ditt hus, skal dø som menn i sin beste alder.
Og dette skal vera teiknet for deg, det som skal henda dei to sønene dine, Hofni og Pinehas: Dei skal båe døy same dagen.
Og dette skal være tegnet for deg, det som skal ramme dine to sønner, Hofni og Pineas: På én og samme dag skal de begge dø.
Så vil eg reisa opp ein trufast prest for meg, ein som gjer det som er i mitt hjarte og min vilje. Eg vil byggja han eit varig hus, og han skal ferdast for den eg har salva, alle dagar.
Men jeg vil reise opp en trofast prest for meg, en som handler etter mitt hjerte og min vilje. Jeg vil bygge ham et hus som står fast, og han skal ferdes for min salvedes ansikt alle dager.
Og alle som er att i huset ditt, skal koma og bøya seg for han for ei sølvmynt og eit brød, og seia: 'Set meg til ei av prestestillingane så eg kan få eit stykke brød å eta.'»
Og hver den som er igjen av ditt hus, skal komme og kaste seg ned for ham for en sølvmynt og et brød, og si: Sett meg inn i et av presteembetene, så jeg kan få et stykke brød å spise.»
←→