3. MosebokKapittel 7

På det stedet hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes. Blodet skal kastes mot alteret rundt omkring.
Alt fettet skal ofres: fetthalen, fettet som dekker innvollene,
de to nyrene med fettet på dem, det som sitter ved lendene, og leverlappen – den skal tas av sammen med nyrene.
Alle menn blant prestene kan spise av det. Det skal spises på et hellig sted, for det er høyhellig.
Det gjelder samme lov for syndofferet som for skyldofferet: Det skal tilhøre den presten som utfører soningen.
Når en prest bærer fram noens brennoffer, skal huden av brennofferet han har båret fram, tilhøre ham.
Ethvert grødeoffer som bakes i ovn, og alt som tilberedes i gryte eller på takke, skal tilhøre den presten som bærer det fram.
Men ethvert grødeoffer som er blandet med olje eller er tørt, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene som den andre.
Hvis noen bærer det fram som et takkoffer, skal han sammen med takkofferet bære fram usyrede kaker blandet med olje, usyrede flatbrød smurt med olje, og kaker av fint mel som er rørt sammen med olje.
Sammen med kakene skal han bære fram syret brød som offergave til sitt takkoffer og fredsoffer.
Av dette skal han bære fram én del av hver offergave som en løftegave til Herren. Det skal tilhøre den presten som kaster blodet av fredsofferet.
Kjøttet av takkofferet og fredsofferet skal spises samme dag som det blir ofret. Ingenting av det skal bli liggende til morgenen.
Men hvis offergaven er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises den dagen det blir ofret, og det som blir til overs, kan også spises dagen etter.
Hvis noe av kjøttet fra fredsofferet blir spist på den tredje dagen, skal den som bar det fram, ikke få velbehag. Det skal ikke regnes ham til gode. Det er avskyelig, og den som spiser av det, må bære sin skyld.
Kjøtt som har kommet i berøring med noe urent, skal ikke spises, men brennes opp i ild. Men kjøttet kan spises av alle som er rene.
Men den som spiser kjøtt av Herrens fredsoffer mens han er uren, skal utryddes fra sitt folk.
Og den som rører ved noe urent, enten det er urenhet fra et menneske, et urent dyr eller noe annet motbydelig og urent, og så spiser kjøtt av Herrens fredsoffer, skal utryddes fra sitt folk.
Tal til Israels barn og si: Dere skal ikke spise fett av okse, sau eller geit.
Fett fra selvdøde dyr eller dyr som er revet i hjel, kan brukes til alle slags formål, men spise det skal dere ikke.
For den som spiser fett av dyr som det blir ofret ildoffer av til Herren, skal utryddes fra sitt folk.
Dere skal ikke spise noe blod, verken av fugl eller fe, uansett hvor dere bor.
Enhver som spiser noe blod, skal utryddes fra sitt folk.
Tal til Israels barn og si: Den som bærer fram et fredsoffer for Herren, skal bringe sin offergave til Herren fra fredsofferet.
Med sine egne hender skal han bære fram Herrens ildoffer. Fettet sammen med brystet skal han bære fram, og brystet skal svinges som et svingeoffer for Herrens åsyn.
Presten skal brenne fettet på alteret, men brystet skal tilhøre Aron og hans sønner.
Den av Arons sønner som bærer fram blodet og fettet av fredsofferet, skal ha det høyre låret som sin del.
For svingebrystet og gavelåret har jeg tatt fra Israels barn, fra deres fredsoffer, og gitt det til presten Aron og hans sønner. Det er en evig ordning for Israels barn.
Dette er den salvingsdelen som tilkommer Aron og hans sønner av Herrens ildoffer, fra den dagen de ble ført fram for å gjøre prestetjeneste for Herren.
Dette befalte Herren skulle gis dem av Israels barn den dagen han salvet dem. Det er en evig ordning for alle deres slekter.
Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofferet og fredsofferet,
som Herren ga Moses på Sinai-fjellet den dagen han befalte Israels barn å bære fram sine offer for Herren i Sinai-ørkenen.