FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 20

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Ei tid etter dette hende det at moabittane og ammonittane, og saman med dei nokre av meunittane, kom mot Josjafat for å føra krig.
En tid senere dro moabittene og ammonittene, sammen med noen av meunittene, opp mot Josjafat for å føre krig.
Nokre kom og fortalde Josjafat: «Ein stor hær kjem mot deg frå andre sida av havet, frå Edom. Sjå, dei er alt i Haseson-Tamar, det vil seia En-Gedi.»
Noen kom og meldte til Josjafat: «En stor hær kommer mot deg fra den andre siden av havet, fra Edom. De er allerede i Haseson-Tamar, det vil si En-Gedi.»
Josjafat vart redd og vende seg til å søkja Herren. Han lyste ut faste over heile Juda.
Josjafat ble grepet av frykt og vendte seg til Herren for å søke ham. Han lyste ut en faste over hele Juda.
Juda samla seg for å søkja hjelp frå Herren. Ja, frå alle byane i Juda kom dei for å søkja Herren.
Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren. Fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.
Josjafat stod fram i forsamlinga av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, framfor den nye føregarden.
Josjafat stilte seg i forsamlingen av Juda og Jerusalem i Herrens hus, foran den nye forgården,
Han sa: «Herre, våre fedrar sin Gud! Er det ikkje du som er Gud i himmelen? Du herskar over alle rika til folkeslaga. I di hand er kraft og makt, og ingen kan stå seg mot deg.
og sa: «Herre, våre fedres Gud! Er det ikke du som er Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er kraft og velde, og ingen kan stå seg mot deg.
Var det ikkje du, vår Gud, som dreiv ut innbyggjarane i dette landet framfor folket ditt Israel? Du gav det til etterkomarane av Abraham, din ven, for alltid.
Var det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel og ga det til din venn Abrahams ætt for alltid?
Dei busette seg der og bygde ein heilagdom for deg der, for ditt namn, og sa:
De bosatte seg der og bygde en helligdom for ditt navn og sa:
'Om ulukke kjem over oss – sverd, dom, pest eller hungersnaud – så vil vi stå framfor dette huset og framfor deg, for namnet ditt bur i dette huset. Vi vil ropa til deg i nauda vår, og du vil høyra og frelsa.'
'Når ulykke rammer oss – sverd, dom, pest eller hungersnød – skal vi stille oss foran dette huset og foran deg, for ditt navn bor i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du skal høre og frelse.'
«Og no, sjå, ammonittane, moabittane og dei frå Se'ir-fjellet – dei du ikkje lét Israel gå inn mot då dei kom frå Egypt, men dei bøygde av frå dei og øydela dei ikkje –
Se nå, ammonittene, moabittene og folket fra Seir-fjellet – dem du ikke lot Israel gå inn mot da de kom fra Egypt, så de bøyde av og ikke utslettet dem –
sjå no korleis dei løner oss! Dei kjem for å driva oss ut frå eigedomen din som du gav oss til arv.
se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss ut av landet du ga oss til eie.
Vår Gud, vil du ikkje dømma dei? For vi har ikkje kraft til å stå imot denne store hæren som kjem mot oss. Vi veit ikkje kva vi skal gjera, men augo våre er vende mot deg.»
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke kraft til å stå mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
Heile Juda stod framfor Herren, også småborna, konene og borna deira.
Hele Juda sto foran Herren, også deres små barn, kvinner og sønner.
Då kom Herrens Ande over Jahasiel, son til Sakarja, son til Benaja, son til Je'iel, son til Mattanja, ein levitt av Asafs etterkomarar, midt i forsamlinga.
Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs etterkommere, midt i forsamlingen.
Han sa: «Høyr, heile Juda og de som bur i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så seier Herren til dykk: Ver ikkje redde og mist ikkje motet på grunn av denne store hæren, for striden er ikkje dykkar, men Guds.
Han sa: «Lytt, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
Gå i morgon ned mot dei! Sjå, dei kjem opp i Sis-skaret, og de vil finna dei ved enden av dalen, framfor Jeruel-øydemarka.
Dra ned mot dem i morgen. De kommer opp gjennom Sis-passet, og dere vil møte dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
De treng ikkje kjempa i denne striden. Still dykk opp, stå stille og sjå Herrens frelse som er med dykk, Juda og Jerusalem! Ver ikkje redde og mist ikkje motet! Dra ut mot dei i morgon, og Herren vil vera med dykk.»
Det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Still dere opp, bli stående og se Herrens frelse over dere, Juda og Jerusalem! Frykt ikke og mist ikke motet! Dra ut mot dem i morgen, og Herren skal være med dere.»
Josjafat bøygde seg med andletet mot jorda, og heile Juda og dei som budde i Jerusalem, fall ned for Herrens andlet og tilbad Herren.
Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned for Herren og tilba ham.
Levittane av Kehats etterkomarar og av Korahs etterkomarar reiste seg og lovprisa Herren, Israels Gud, med høg røyst.
Levittene av kehatittenes og korahittenes etterkommere reiste seg og priste Herren, Israels Gud, med høy og mektig røst.
Tidleg om morgonen stod dei opp og drog ut til Tekoa-øydemarka. Då dei drog ut, stod Josjafat fram og sa: «Høyr på meg, Juda og de som bur i Jerusalem! Tru på Herren dykkar Gud, så skal de stå fast! Tru på profetane hans, så skal de lukkast!»
Tidlig neste morgen dro de ut mot Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stilte Josjafat seg opp og sa: «Hør på meg, Juda og dere som bor i Jerusalem! Tro på Herren deres Gud, så skal dere holde stand! Tro på hans profeter, så skal dere lykkes!»
Han rådførte seg med folket og sette opp songarar for Herren som skulle prisa han i heilag prakt. Dei gjekk føre hæren og song: «Takk Herren, for hans miskunn varer evig!»
Etter å ha rådført seg med folket stilte han opp sangere for Herren som skulle prise ham i hellig prakt. De gikk foran hæren og sang: «Pris Herren, for hans miskunn varer evig!»
I same stund dei byrja å syngja med jubel og lovsong, sende Herren bakhaldsfolk mot ammonittane, moabittane og folket frå Se'ir-fjellet som hadde kome mot Juda, og dei vart slegne.
I det øyeblikk de begynte å synge lovsanger, lot Herren bakholdsangripere komme over ammonittene, moabittene og folket fra Seir-fjellet som hadde dratt ut mot Juda, og de ble slått.
Ammonittane og moabittane reiste seg mot innbyggjarane frå Se'ir-fjellet og slo dei med bann og øydela dei. Og då dei var ferdige med folket frå Se'ir, hjelpte dei kvarandre med å drepa kvarandre.
Ammonittene og moabittene vendte seg mot dem som bodde i Seir-fjellet, og utslettet og tilintetgjorde dem. Da de var ferdige med innbyggerne i Seir, hjalp de hverandre med å ødelegge hverandre.
Då Juda kom til utsiktsstaden mot øydemarka og såg mot hæren, fekk dei sjå at det berre var lik som låg på jorda. Ingen hadde kome unna.
Da Juda kom til utsiktspunktet mot ørkenen og så mot hæren, fikk de øye på lik som lå på jorden. Ingen hadde sluppet unna.
Josjafat og folket hans kom for å ta byttet. Dei fann hos dei ei mengd med eigedelar og klede og kostbare ting. Dei tok så mykje at dei ikkje kunne bera det. I tre dagar heldt dei på med å samla bytte, så mykje var det.
Josjafat og hans folk gikk ut for å samle byttet. De fant store mengder gods, klær og verdifulle gjenstander. De tok for seg mer enn de kunne bære. I tre dager holdt de på med å samle byttet, for det var så mye.
På den fjerde dagen samla dei seg i Beraka-dalen, for der velsigna dei Herren. Difor kallar dei denne staden Beraka-dalen den dag i dag.
På den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der velsignet de Herren. Derfor kalles dette stedet Beraka-dalen den dag i dag.
Så vende alle mennene frå Juda og Jerusalem om, med Josjafat i spissen, for å fara attende til Jerusalem med glede. For Herren hadde gjeve dei glede over fiendane.
Så vendte alle menn fra Juda og Jerusalem tilbake med Josjafat i spissen, og dro med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gitt dem glede over fiendene.
Dei kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompetar, til Herrens hus.
De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.
Frykt for Gud kom over alle rika i landa då dei høyrde at Herren hadde kjempa mot Israels fiendar.
Frykt for Gud kom over alle landenes riker da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
Josjafats rike hadde fred, og hans Gud gav han ro på alle kantar.
Josjafats rike hadde fred, og hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Slik styrte Josjafat over Juda. Han var trettifem år gammal då han vart konge, og han styrte i tjuefem år i Jerusalem. Mor hans heitte Asuba, dotter til Sjilhi.
Slik regjerte Josjafat over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Sjilhi.
Han gjekk på vegane til far sin Asa og veik ikkje frå dei. Han gjorde det som var rett i Herrens augo.
Han vandret på sin far Asas veier og vek ikke fra dem. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
Men offerhaugane vart ikkje fjerna, og folket hadde enno ikkje vendt hjarta sitt til fedrane sin Gud.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
Resten av soga om Josjafat, frå først til sist, er skrive opp i krønikene til Jehu, son til Hanani, som er tekne inn i boka om Israels kongar.
Resten av Josjafats historie, fra først til sist, er nedskrevet i Jehus, Hananis sønns krønike, som er tatt inn i boken om Israels konger.
Seinare gjekk Josjafat, kongen i Juda, i lag med Akasja, kongen i Israel, som handla gudlaust.
Senere sluttet Josjafat, Judas konge, seg sammen med Akasja, Israels konge, som handlet ugudelig.
Han gjekk saman med han om å byggja skip som skulle fara til Tarsis. Dei bygde skipa i Esjon-Geber.
Han gikk sammen med ham om å bygge skip som skulle seile til Tarsis, og de bygde skipene i Esjon-Geber.
Då profeterte Elieser, son til Dodavahu frå Maresja, mot Josjafat og sa: «Fordi du har gått saman med Akasja, har Herren brote ned det du har gjort.» Og skipa forliste og kunne ikkje fara til Tarsis.
Da profeterte Elieser, sønn av Dodavahu fra Maresja, mot Josjafat og sa: «Fordi du har sluttet deg sammen med Akasja, har Herren brutt ned det du har gjort.» Skipene ble knust og klarte ikke å seile til Tarsis.
←→