FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 26

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Heile Juda-folket tok Ussia, som var seksten år gammal, og gjorde han til konge i staden for far hans, Amasja.
Hele Judas folk tok Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i hans far Amasjas sted.
Han bygde opp att Elat og la byen under Juda etter at kongen hadde lagt seg til kvile hos fedrane sine.
Det var han som bygde opp Elat og vant den tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.
Ussia var seksten år gammal då han vart konge, og han styrte i femtito år i Jerusalem. Mor hans heitte Jekolja og var frå Jerusalem.
Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem.
Han gjorde det som var rett i HERRENs augo, slik som far hans Amasja hadde gjort.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort.
Han søkte Gud i dei dagane Sakarja levde, han som hadde innsikt i Guds syner. Og så lenge han søkte Herren, gav Gud han framgang.
Han søkte Gud i Sakarjas dager, han som hadde forstand på Guds syner. Og så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha fremgang.
Han drog ut og førte krig mot filistrane og braut ned murane i Gat, Jabne og Asjdod. Han bygde byar i Asjdod-området og elles i Filistarlandet.
Han dro ut og førte krig mot filisterne. Han rev ned murene i Gat, Jabne og Asjdod, og bygde byer i Asjdod-området og blant filisterne.
Gud hjelpte han mot filistrane, mot arabarane som budde i Gur-Baal, og mot meunitane.
Gud hjalp ham mot filisterne, mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot meunittene.
Ammonittane betalte skatt til Ussia, og ryktet om han nådde heilt til Egypt, for han vart svært mektig.
Ammonittene betalte skatt til Ussia, og hans ry nådde helt til grensen mot Egypt, for han ble overmåte mektig.
Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved murhjørnet, og forsterka dei.
Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, ved Dalporten og ved vinkelen i muren, og han befestet dem.
Han bygde òg tårn i øydemarka og hogg ut mange brunnar, for han hadde mykje buskap både i låglandet og på slettene. Han hadde bønder og vingardsarbeidarar i fjella og på Karmel, for han elska jorda.
Han bygde også tårn i ørkenen og hogg ut mange brønner, for han hadde store buskaper både i lavlandet og på sletten. Han hadde bønder og vindyrkere i fjellene og på Karmel, for han elsket jorden.
Ussia hadde ein hær av krigarar som drog ut i kamp i avdelingar, mønstra etter tal av skrivaren Jeiel og tilsynsmannen Maaseja, under leiing av Hananja, ein av hovdingane til kongen.
Ussia hadde en hær av stridsdyktige menn som dro ut i kamp, avdeling for avdeling, mønstret av skriveren Jeiel og tilsynsmannen Maaseja under ledelse av Hananja, en av kongens øverste.
Heile talet på familieoverhovuda for dei djerve krigarane var to tusen og seks hundre.
Det samlede antall familieoverhoder blant de tapre krigerne var to tusen seks hundre.
Under dei stod ein hærstyrke på tre hundre og sju tusen og fem hundre mann, som kunne føra krig med kraft og hjelpa kongen mot fienden.
Under deres kommando stod en hærstyrke på tre hundre og sju tusen fem hundre mann, som kjempet med stor kraft og hjalp kongen mot fienden.
Ussia utstyrte heile hæren med skjold, spyd, hjelmar, brynjer, bogar og slyngesteinar.
Ussia utstyrte hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slyngesteiner.
I Jerusalem laga han krigsreiskapar som var oppfunne av kloke menn. Dei vart sette på tårna og murhjørna for å skyta piler og store steinar. Ryktet om han nådde vidt omkring, for han fekk underleg hjelp til han vart mektig.
I Jerusalem lot han bygge krigsredskaper som var oppfunnet av kloke menn, og som skulle stå på tårnene og hjørnene for å skyte piler og store steiner. Hans ry spredte seg vidt omkring, for han fikk underfullt stor hjelp til han ble mektig.
Men då han hadde vorte mektig, vart hjartet hans hovmodig, så han handla til sin eigen undergang. Han handla treulaust mot Herren sin Gud og gjekk inn i tempelet til Herren for å brenna røykjelse på røykjelsesaltaret.
Men da han var blitt mektig, ble hjertet hans hovmodig, så han handlet til sin egen undergang. Han var troløs mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
Men presten Asarja gjekk inn etter han, og med han åtti prestar for Herren, modige menn.
Men presten Asarja gikk inn etter ham, og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.
Dei stod opp mot kong Ussia og sa til han: «Det er ikkje di sak, Ussia, å brenna røykjelse for Herren! Det er prestane, Arons søner, som er vigde til å brenna røykjelse. Gå ut frå heilagdomen, for du har handla treulaust, og det blir deg ikkje til ære frå Herren Gud.»
De stilte seg opp mot kong Ussia og sa til ham: «Det er ikke din oppgave, Ussia, å brenne røkelse for Herren! Det tilhører prestene, Arons sønner, som er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har vært troløs, og dette vil ikke bringe deg ære fra Herren Gud.»
Då vart Ussia rasande. Han hadde eit røykjelseskar i handa for å brenna røykjelse. Og medan han rasa mot prestane, braut hudsykdom ut i panna hans, framfor auga på prestane i Herrens hus, ved røykjelsesaltaret.
Da ble Ussia rasende. Han hadde et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse. Og mens han raste mot prestene, brøt spedalskheten ut i pannen hans, rett foran prestene i Herrens hus, ved røkelsesalteret.
Øvstepresten Asarja og alle prestane vende seg mot han, og sjå, han hadde hudsykdom i panna. Dei skunda han ut derifrå, og sjølv skunda han seg òg med å koma ut, for Herren hadde slege han.
Øverstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen. De skyndte seg å få ham ut derfra, og han selv hastet mot utgangen, for Herren hadde slått ham.
Kong Ussia hadde hudsykdom til sin døyande dag. Han budde i eit hus for seg sjølv med hudsykdomen, for han var utestengd frå Herrens hus. Jotam, son hans, styrte kongehuset og dømde folket i landet.
Kong Ussia var spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et eget hus som spedalsk, for han var utestengt fra Herrens hus. Hans sønn Jotam styrte kongens hus og dømte folket i landet.
Det som elles er å fortelja om Ussia, frå først til sist, har profeten Jesaja, son til Amots, skrive ned.
Resten av historien om Ussia, fra først til sist, er skrevet ned av profeten Jesaja, sønn av Amots.
Ussia la seg til kvile hos fedrane sine, og dei gravla han hos fedrane hans på gravjorda som høyrde kongane til, for dei sa: «Han har hudsykdom.» Og Jotam, son hans, vart konge etter han.
Ussia la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på gravfeltet som tilhørte kongene, for de sa: «Han er spedalsk.» Og hans sønn Jotam ble konge i hans sted.
←→