2. KrønikebokKapittel 31

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Då alt dette var fullført, drog alle israelittane som var til stades ut til byane i Juda. Dei knuste steinstøttene, hogg ned Asjera-pålane og reiv ned offerhaugane og altara i heile Juda og Benjamin, og i Efraim og Manasse, til dei hadde øydelagt alt. Så vende alle israelittane heim, kvar til sin eigedom og sine byar.

וּכְכַלּ֣וֹת כָּל־זֹ֗את יָצְא֨וּ כָּל־יִשְׂרָאֵ֥ל הַֽנִּמְצְאִים֮ לְעָרֵ֣י יְהוּדָה֒ וַיְשַׁבְּר֣וּ הַמַּצֵּב֣וֹת וַיְגַדְּע֣וּ הָאֲשֵׁרִ֡ים וַיְנַתְּצ֣וּ אֶת־הַ֠בָּמוֹת וְאֶת־הַֽמִּזְבְּחֹ֞ת מִכָּל־יְהוּדָ֧ה וּבִנְיָמִ֛ן וּבְאֶפְרַ֥יִם וּמְנַשֶּׁ֖ה עַד־לְכַלֵּ֑ה וַיָּשׁ֜וּבוּ כָּל־בְּנֵ֧י יִשְׂרָאֵ֛ל אִ֥ישׁ לַאֲחֻזָּת֖וֹ לְעָרֵיהֶֽם׃ ס ‬

Hiskia sette opp avdelingane for prestane og levittane etter skifta deira, kvar etter si teneste, både prestane og levittane, til brennoffer og fredsoffer, til å gjera teneste, takka og lovsyngja i portane til Herrens leir.

וַיַּעֲמֵ֣ד יְחִזְקִיָּ֡הוּ אֶת־מַחְלְק֣וֹת הַכֹּהֲנִ֣ים וְ֠הַלְוִיִּם עַֽל־מַחְלְקוֹתָ֞ם אִ֣ישׁ ׀ כְּפִ֣י עֲבֹדָת֗וֹ לַכֹּהֲנִים֙ וְלַלְוִיִּ֔ם לְעֹלָ֖ה וְלִשְׁלָמִ֑ים לְשָׁרֵת֙ וּלְהֹד֣וֹת וּלְהַלֵּ֔ל בְּשַׁעֲרֵ֖י מַחֲנ֥וֹת יְהוָֽה׃ ס ‬

Kongen gav av sin eigen eigedom til brennoffera, morgon- og kveldsbrennoffera, og brennoffera på sabbatane, nymånedagane og høgtidene, slik det står skrive i Herrens lov.

וּמְנָת֩ הַמֶּ֨לֶךְ מִן־רְכוּשׁ֜וֹ לָעֹל֗וֹת לְעֹלוֹת֙ הַבֹּ֣קֶר וְהָעֶ֔רֶב וְהָ֣עֹל֔וֹת לַשַּׁבָּת֖וֹת וְלֶחֳדָשִׁ֣ים וְלַמֹּעֲדִ֑ים כַּכָּת֖וּב בְּתוֹרַ֥ת יְהוָֽה׃ ‬

Han sa til folket som budde i Jerusalem at dei skulle gje den delen som tilkom prestane og levittane, så dei kunne halda fast ved Herrens lov.

וַיֹּ֤אמֶר לָעָם֙ לְיוֹשְׁבֵ֣י יְרוּשָׁלִַ֔ם לָתֵ֕ת מְנָ֥ת הַכֹּהֲנִ֖ים וְהַלְוִיִּ֑ם לְמַ֥עַן יֶחֶזְק֖וּ בְּתוֹרַ֥ת יְהוָֽה׃ ‬

Då ordet vart kunngjort, kom israelittane med rikelege mengder av førstegrøda av korn, druemost, olje, honning og alt det som marka bar. Dei kom med tiend av alt i store mengder.

וְכִפְרֹ֣ץ הַדָּבָ֗ר הִרְבּ֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ רֵאשִׁ֣ית דָּגָ֗ן תִּיר֤וֹשׁ וְיִצְהָר֙ וּדְבַ֔שׁ וְכֹ֖ל תְּבוּאַ֣ת שָׂדֶ֑ה וּמַעְשַׂ֥ר הַכֹּ֛ל לָרֹ֖ב הֵבִֽיאוּ׃ ‬

Israelittane og judeane som budde i byane i Juda, kom også med tiend av storfe og småfe og tiend av dei heilage gåvene som var vigde til Herren, deira Gud, og la det opp i haug etter haug.

וּבְנֵ֧י יִשְׂרָאֵ֣ל וִֽיהוּדָ֗ה הַיּֽוֹשְׁבִים֮ בְּעָרֵ֣י יְהוּדָה֒ גַּם־הֵ֗ם מַעְשַׂ֤ר בָּקָר֙ וָצֹ֔אן וּמַעְשַׂ֣ר קָֽדָשִׁ֔ים הַמְקֻדָּשִׁ֖ים לַיהוָ֣ה אֱלֹהֵיהֶ֑ם הֵבִ֕יאוּ וַֽיִּתְּנ֖וּ עֲרֵמ֥וֹת עֲרֵמֽוֹת׃ ס ‬

I den tredje månaden tok dei til å leggja opp haugane, og i den sjuande månaden var dei ferdige.

בַּחֹ֙דֶשׁ֙ הַשְּׁלִשִׁ֔י הֵחֵ֥לּוּ הָעֲרֵמ֖וֹת לְיִסּ֑וֹד וּבַחֹ֥דֶשׁ הַשְּׁבִיעִ֖י כִּלּֽוּ׃ ס ‬

Då Hiskia og leiarane kom og såg haugane, lova dei Herren og folket hans Israel.

וַיָּבֹ֙אוּ֙ יְחִזְקִיָּ֣הוּ וְהַשָּׂרִ֔ים וַיִּרְא֖וּ אֶת־הָעֲרֵמ֑וֹת וַֽיְבָרֲכוּ֙ אֶת־יְהוָ֔ה וְאֵ֖ת עַמּ֥וֹ יִשְׂרָאֵֽל׃ פ ‬

Hiskia spurde prestane og levittane om haugane.

וַיִּדְרֹ֣שׁ יְחִזְקִיָּ֗הוּ עַל־הַכֹּֽהֲנִ֛ים וְהַלְוִיִּ֖ם עַל־הָעֲרֵמֽוֹת׃ ‬

Øvstepresten Asarja av Sadoks hus svara han: «Sidan folket tok til å bera offergåver til Herrens hus, har vi ete oss mette og hatt rikeleg til overs, for Herren har velsigna folket sitt. Det som er til overs, er denne store mengda.»

וַיֹּ֣אמֶר אֵלָ֗יו עֲזַרְיָ֧הוּ הַכֹּהֵ֛ן הָרֹ֖אשׁ לְבֵ֣ית צָד֑וֹק וַ֠יֹּאמֶר מֵהָחֵ֨ל הַתְּרוּמָ֜ה לָבִ֣יא בֵית־יְהוָ֗ה אָכ֨וֹל וְשָׂב֤וֹעַ וְהוֹתֵר֙ עַד־לָר֔וֹב כִּ֤י יְהוָה֙ בֵּרַ֣ךְ אֶת־עַמּ֔וֹ וְהַנּוֹתָ֖ר אֶת־הֶהָמ֥וֹן הַזֶּֽה׃ ס ‬

Hiskia sa at dei skulle gjera i stand lagerrom i Herrens hus, og dei gjorde det.

וַיֹּ֣אמֶר יְחִזְקִיָּ֗הוּ לְהָכִ֧ין לְשָׁכ֛וֹת בְּבֵ֥ית יְהוָ֖ה וַיָּכִֽינוּ׃ ‬

Trufast bar dei inn offergåvene, tienda og dei heilage gåvene. Levitten Konanja hadde oppsyn med dette, og Sjimi, bror hans, var nestleiar.

וַיָּבִ֨יאוּ אֶת־הַתְּרוּמָ֧ה וְהַֽמַּעֲשֵׂ֛ר וְהַקֳּדָשִׁ֖ים בֶּאֱמוּנָ֑ה וַעֲלֵיהֶ֤ם נָגִיד֙ *כונניהו **כָּֽנַנְיָ֣הוּ הַלֵּוִ֔י וְשִׁמְעִ֥י אָחִ֖יהוּ מִשְׁנֶֽה׃ ‬

Jehiel, Asasja, Nahat, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Jismakja, Mahat og Benaja var tilsynsmenn under Konanja og Sjimi, bror hans, etter påbod frå kong Hiskia og Asarja, forstandaren for Guds hus.

וִֽיחִיאֵ֡ל וַ֠עֲזַזְיָהוּ וְנַ֨חַת וַעֲשָׂהאֵ֜ל וִֽירִימ֤וֹת וְיוֹזָבָד֙ וֶאֱלִיאֵ֣ל וְיִסְמַכְיָ֔הוּ וּמַ֖חַת וּבְנָיָ֑הוּ פְּקִידִ֗ים מִיַּ֤ד *כונניהו **כָּֽנַנְיָ֙הוּ֙ וְשִׁמְעִ֣י אָחִ֔יו בְּמִפְקַד֙ יְחִזְקִיָּ֣הוּ הַמֶּ֔לֶךְ וַעֲזַרְיָ֖הוּ נְגִ֥יד בֵּית־הָאֱלֹהִֽים׃ ‬

Levitten Kore, son til Jimna, som var portvaktar mot aust, hadde tilsyn med dei frivillige gåvene til Gud. Han skulle dela ut Herrens offergåver og dei høgheilage gåvene.

וְקוֹרֵ֨א בֶן־יִמְנָ֤ה הַלֵּוִי֙ הַשּׁוֹעֵ֣ר לַמִּזְרָ֔חָה עַ֖ל נִדְב֣וֹת הָאֱלֹהִ֑ים לָתֵת֙ תְּרוּמַ֣ת יְהוָ֔ה וְקָדְשֵׁ֖י הַקֳּדָשִֽׁים׃ ‬

Under han var Eden, Minjamin, Jesjua, Sjemaja, Amarja og Sjekanja i prestebyane. Dei skulle trufast dela ut til brørne sine etter avdelingane deira, både store og små.

וְעַל־יָד֡וֹ עֵ֣דֶן וּ֠מִנְיָמִן וְיֵשׁ֨וּעַ וּֽשְׁמַֽעְיָ֜הוּ אֲמַרְיָ֧הוּ וּשְׁכַנְיָ֛הוּ בְּעָרֵ֥י הַכֹּהֲנִ֖ים בֶּאֱמוּנָ֑ה לָתֵ֤ת לַאֲחֵיהֶם֙ בְּמַחְלְק֔וֹת כַּגָּד֖וֹל כַּקָּטָֽן׃ ‬

Dette kom i tillegg til dei som var oppførte i ættelistene av mannkjønn frå tre år og oppover, alle som kom til Herrens hus etter kvar dags krav for å gjera teneste etter vaktordningane og avdelingane sine.

מִלְּבַ֞ד הִתְיַחְשָׂ֣ם לִזְכָרִ֗ים מִבֶּ֨ן שָׁל֤וֹשׁ שָׁנִים֙ וּלְמַ֔עְלָה לְכָל־הַבָּ֥א לְבֵית־יְהוָ֖ה לִדְבַר־י֣וֹם בְּיוֹמ֑וֹ לַעֲב֣וֹדָתָ֔ם בְּמִשְׁמְרוֹתָ֖ם כְּמַחְלְקוֹתֵיהֶֽם׃ ‬

Prestane vart førte inn i ættelistene etter fedrehusa sine, og levittane frå tjue år og oppover etter vaktordningane og avdelingane sine.

וְאֵ֨ת הִתְיַחֵ֤שׂ הַכֹּהֲנִים֙ לְבֵ֣ית אֲבוֹתֵיהֶ֔ם וְהַ֨לְוִיִּ֔ם מִבֶּ֛ן עֶשְׂרִ֥ים שָׁנָ֖ה וּלְמָ֑עְלָה בְּמִשְׁמְרוֹתֵיהֶ֖ם בְּמַחְלְקוֹתֵיהֶֽם׃ ‬

Dei vart førte inn i ættelistene saman med alle småborna, konene, sønene og døtrene sine, heile forsamlinga. For i truskap helga dei seg.

וּלְהִתְיַחֵ֗שׂ בְּכָל־טַפָּ֧ם נְשֵׁיהֶ֛ם וּבְנֵיהֶ֥ם וּבְנוֹתֵיהֶ֖ם לְכָל־קָהָ֑ל כִּ֥י בֶאֱמוּנָתָ֖ם יִתְקַדְּשׁוּ־קֹֽדֶשׁ׃ ‬

For Arons søner, prestane, som budde på beitemarkene utanfor byane sine, var det i kvar by menn som var nemnde ved namn, til å gje ut delar til alle av mannkjønn blant prestane og til alle som var førte inn i ættelistene blant levittane.

וְלִבְנֵי֩ אַהֲרֹ֨ן הַכֹּהֲנִ֜ים בִּשְׂדֵ֨י מִגְרַ֤שׁ עָרֵיהֶם֙ בְּכָל־עִ֣יר וָעִ֔יר אֲנָשִׁ֕ים אֲשֶׁ֥ר נִקְּב֖וּ בְּשֵׁמ֑וֹת לָתֵ֣ת מָנ֗וֹת לְכָל־זָכָר֙ בַּכֹּ֣הֲנִ֔ים וּלְכָל־הִתְיַחֵ֖שׂ בַּלְוִיִּֽם׃ ‬

Slik gjorde Hiskia i heile Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren, sin Gud.

וַיַּ֧עַשׂ כָּזֹ֛את יְחִזְקִיָּ֖הוּ בְּכָל־יְהוּדָ֑ה וַיַּ֨עַשׂ הַטּ֤וֹב וְהַיָּשָׁר֙ וְהָ֣אֱמֶ֔ת לִפְנֵ֖י יְהוָ֥ה אֱלֹהָֽיו׃ ‬

Alt han tok seg føre i tenesta for Guds hus og i lova og boda for å søkja sin Gud, det gjorde han av heile sitt hjarte, og han lukkast.

וּבְכָֽל־מַעֲשֶׂ֞ה אֲשֶׁר־הֵחֵ֣ל ׀ בַּעֲבוֹדַ֣ת בֵּית־הָאֱלֹהִ֗ים וּבַתּוֹרָה֙ וּבַמִּצְוָ֔ה לִדְרֹ֖שׁ לֵֽאלֹהָ֑יו בְּכָל־לְבָב֥וֹ עָשָׂ֖ה וְהִצְלִֽיחַ׃ פ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 31

Hovedtema: Hiskias religiøse reformer og gjenopprettelse av tempeltjenesten med folkets gavmilde respons.

Innhold: Etter påskefeiringen ødelegger israelittene avgudssteder i Juda, Benjamin, Efraim og Manasse. Hiskia organiserer prestenes og levittenes tjeneste og oppfordrer folket til å gi førstegrøde og tiende så presteskapet kan vie seg til Herrens lov. Folket responderer med stor gavmildhet, og gavene samles i hauger fra tredje til sjuende måned. Øverstepresten Asarja vitner om at Herren har velsignet folket med overflod. Hiskia etablerer lagerrom og et ordnet system for fordeling til alle som tjener i templet.

Nøkkelord/bilder:

Avgudssteder (מצבות, אשׁרים, במות): Steinsstøtter, Asjera-påler og offerhauger som ble ødelagt i hele landet.
Førstegrøde og tiende (ראשׁית, מעשׂר): Folkets gaver av korn, vin, olje og honning til tempeltjenesten.
Hauger (עֲרֵמוֹת): De store mengdene gaver som ble samlet, et synlig tegn på Guds velsignelse.
Troskap (אֱמוּנָה): Prinsippet som preget både innsamling og fordeling av gavene.
Fremgang (הִצְלִיחַ): Hiskias suksess fordi han søkte Gud av hele sitt hjerte.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Krønikebok 31

Personer

Hiskia fremstår i dette kapittelet som administrator og reformator, ikke bare som den som gjenopprettet tempeltjenesten (kapittel 29-30), men som en som organiserte det økonomiske fundamentet for varig religiøs praksis. Hans systematiske tilnærming til tempeløkonomien reflekterer en velutviklet statsadministrasjon.

Asarja, øverstepresten av Sadoks hus (vers 10), representerer den sadokittiske prestelinjen som hadde dominert i Jerusalem siden Salomos tid. Hans tittel «הַכֹּהֵן הָרֹאשׁ» (øverstepresten) og tilknytningen til Sadoks hus understreker legitimiteten i tempelledelsen.

Konanja (כָּֽנַנְיָ֣הוּ) og hans bror Sjimi (vers 12-13) tjente som overoppsyn over forrådslagrene, med ti underordnede tilsynsmenn under seg – en administrativ struktur som vitner om omfanget av innsamlingen.

Kore, sønn av Jimna (vers 14), var levitt og portvokter ved østporten. Han hadde ansvar for de frivillige gavene til Gud og for å fordele Herrens offergave og de høyhellige gaver.

Hendelser og skikker

Ødeleggelsen av kultobjekter (vers 1) beskriver en grundig renselse som strakte seg gjennom hele Juda og Benjamin, og videre til Efraim og Manasse. Begrepene som brukes – «מַצֵּבוֹת» (steinstøtter), «אֲשֵׁרִים» (Asjera-pæler), «בָּמוֹת» (offerhauger) – representerer kanaaneisk religiøs praksis som hadde infiltrert israelittisk tilbedelse. Slik ikonoklasme var radikal, da mange av disse kultstedene hadde lang tradisjon.

Presteskiftordningen (vers 2) bygget på Davids opprinnelige organisering av 24 presteskift. Uttrykket «בְּשַׁעֲרֵי מַחֲנוֹת יְהוָה» (i Herrens leirs porter) er uvanlig og kan henspeile på tempelet som et hellig militærleir, med paralleller til ørkenvandringens tabernakkel.

Tiende- og førstegrødesystemet (vers 5-6) fulgte bestemmelsene i Mosebøkene. «רֵאשִׁית» (førstegrøde) og «מַעְשַׂר» (tiende) ble brakt i slike mengder at de dannet «עֲרֵמוֹת» (hauger). Innsamlingsperioden fra tredje til sjuende måned (vers 7) samsvarer med den jordbruksmessige høstkalenderen – fra hvete- og bygginnhøstingen om våren til vin- og olivenhøsten om høsten.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «לְמַעַן יֶחֶזְקוּ בְּתוֹרַת יְהוָה» (vers 4) – «for at de kunne styrke seg i Herrens lov» – avslører en viktig sammenheng: økonomisk støtte til presteskapet var ikke bare velferd, men forutsetning for at de kunne vie seg fullt til Torastudium og undervisning, fremfor å måtte drive jordbruk selv.

Forrådslagrene («לְשָׁכוֹת», vers 11) var kamre i tempelkomplekset beregnet på lagring. Det hebraiske ordet «בֶּאֱמוּנָה» (vers 12, 15, 18) – «i troskap/med trofasthet» – gjentas flere ganger og understreker at forvaltning av hellige midler krevde integritet.

Slektslister («הִתְיַחֵשׂ», vers 16-19) var avgjørende for å verifisere prestelig og levittisk legitimitet. Registreringen omfattet mannlige presteætlinger fra tre års alder og oppover som kom til tempelet for daglig tjeneste (vers 16), mens levitter ble registrert fra tjue år og oppover for aktiv tjeneste (vers 17). Dette vitner om et omfattende registreringssystem.

Kapittel-spesifikke funn

Arkeologiske utgravninger har avdekket flere «למלך»-stempelavtrykk (lmlk-segl, «tilhørende kongen») fra Hiskias tid, som vitner om en sentralisert kongelig administrasjon. Disse seglene på forrådskar støtter bildet av Hiskia som en konge som systematiserte innsamling og distribusjon av varer. Funnet av den såkalte «Hiskia-bullaen» i Jerusalem bekrefter også hans historisitet og administrative aktivitet.

Personer24

Alle personer →

Viktige ord7

Hiskia — En konge av Juda som var kjent for sin gudfryktighet og reformer i riket.
Tempel — Et hellig sted dedikert til Gud, der folk kom for å tilbe og ofre.
Prester — Religiøse ledere med ansvar for å utføre seremonier og undervise om Guds lover.
Levitter — Medlemmer av Levi-stammen som hadde spesielle religiøse plikter og tjenester i templet.
Ofre — Gaver eller handlinger som blir gitt til Gud for å vise takknemlighet, be om tilgivelse eller søke velsignelser.
Tiende — En tidel av inntekten eller avlingen som ble gitt til templet og presteskapet for å støtte deres arbeid og hjelpe de trengende.
Renhet — En tilstand av å være fri fra synd og urenheter, både fysisk og åndelig, som er nødvendig for å nærme seg Gud.