2. SamuelKapittel 16

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 16

Hovedtema: David ydmykes under sin flukt fra Absalom, mens Absalom befester sin makt i Jerusalem.

Innhold: Under Davids flukt fra Jerusalem møter han først Siba, Mefibosets tjener, som bringer forsyninger og hevder at Mefiboset har sviktet David – David gir ham alt Mefibosets eiendom. Deretter forbanner Sjimi fra Sauls slekt David og kaster stein på ham, men David nekter å la sine menn drepe ham og aksepterer det som mulig fra Herren. I Jerusalem kommer Davids venn Husjai og erklærer tilsynelatende lojalitet til Absalom. På Akitofels råd ligger Absalom med Davids medhustruer på taket, synlig for hele Israel, for å vise det endelige bruddet med sin far.

Nøkkelord/bilder:

Siba og forsyningene – Representerer opportunisme og tvil om hvem som er lojal mot David under krisen.
Sjimis forbannelse – David tolker den som mulig guddommelig tukt og viser ydmykhet i lidelsen.
Absalom på taket – Offentlig handling som symboliserer fullstendig overtakelse av farens kongedømme og kvinner.
Akitofels råd – Beskrives som lik å spørre Gud selv; viser hans enorme innflytelse på begge sider.

Historisk kontekst

Personer

Siba (צִיבָא) var tjener for Sauls hus og forvalter av eiendommene til Mefiboset, Jonatans sønn. Hans rolle i dette kapittelet er kontroversiell – han kommer til David med forsyninger og anklager sin herre Mefiboset for å ha blitt i Jerusalem med håp om å gjenvinne Sauls trone. I kapittel 19 gir Mefiboset en helt annen forklaring og hevder at Siba svek ham. Davids raske avgjørelse om å overføre all Mefibosets eiendom til Siba uten å undersøke saken nærmere, viser kongen i en svak og sårbar situasjon.

Sjimi, sønn av Gera (שִׁמְעִי בֶן־גֵּרָא) var fra Bakurim og tilhørte Sauls klan. Hans forbannelse av David som «blodsmann» (אִישׁ הַדָּמִים) reflekterer en oppfatning som muligens eksisterte blant benjaminittene – at David var ansvarlig for Sauls hus' undergang. Uttrykket «Belials mann» (אִישׁ הַבְּלִיָּעַל) var en alvorlig fornærmelse som antydet verdiløshet og ondskap.

Husjai, arkitten (חוּשַׁי הָאַרְכִּי) beskrives som Davids «venn» (רֵעֶה), som var en offisiell hoffstilling kjent fra egyptiske og andre orientalske hoffer. Tittelen «kongens venn» betegnet en betrodd rådgiver med nær tilgang til kongen.

Steder

Bakurim (בַּחוּרִים) var en benjaminittisk landsby øst for Jerusalem på veien ned mot Jordan-dalen. Stedet nevnes flere ganger i forbindelse med Davids flukt og var tydeligvis et senter for pro-saulisk stemning. Den geografiske plasseringen – på Davids fluktrute østover – gjorde at han måtte passere gjennom dette fiendtlig innstilte området.

Taket på kongepalasset (הַגָּג) i Jerusalem var stedet hvor teltet ble reist for Absalom. Dette var samme tak hvor David hadde sett Batseba (2 Sam 11:2). Taket var det mest synlige stedet i byen, og handlingen var beregnet på maksimal offentlighet.

Hendelser og skikker

Å kaste stein og støv (vers 6, 13) var uttrykk for intens forakt og forbannelse. I det gamle Israel var slike handlinger forbundet med sørgeritualer og forbannelser. At Sjimi kastet både stein og støv mot kongen og hans følge, var en ekstrem fornærmelse som normalt ville medført dødsstraff.

Å ta den flyktende kongens medhustruer (פִּלַגְשֵׁי) var en politisk handling som signaliserte fullstendig maktovertagelse. I det gamle Midtøsten tilhørte kongelige medhustruer tronen, ikke personen. Ved å ta dem offentlig demonstrerte Absalom at bruddet med faren var ugjenkallelig, og at han nå var den legitime kongen. Handlingens offentlighet – «for øynene til hele Israel» – var avgjørende for dens politiske effekt.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «blodsmann» (אִישׁ הַדָּמִים) i vers 7-8 sikter til en som har blodskyld på seg. Sjimi anklager David for blodet til «Sauls hus», muligens med referanse til hendelser knyttet til konflikten mellom David og Sauls hus.

Akitofels råd (עֲצַת אֲחִיתֹפֶל) beskrives som «å spørre Gud» (כַּאֲשֶׁר יִשְׁאַל אִישׁ בִּדְבַר הָאֱלֹהִים). Dette var den høyeste anerkjennelsen av en rådgivers visdom – hans ord ble ansett som orakelaktige og ufeilbarlige. Denne beskrivelsen forsterker alvoret i situasjonen David står overfor.

Personer12

Absalom9 Absjai2 Akitofel4 David8 Gera1 Husjai (arkitten)3 Jakob2 Mefibosjét2 Saul2 Seruja (Davids søster)2 Siba (Mefibosets tjener)3 Sjimi3

Alle personer →

Viktige ord9

Absalom — Sønn av kong David og Maaka, som gjør opprør mot sin far og tar over tronen i Jerusalem.
David — Israels andre konge, kjent for sin dyktighet som kriger, musiker og poet. Han er forfatteren av mange salmer.
Sjeba — En benjamitt som ledet et opprør mot kong David etter Absaloms død.
Simei — Medlem av Sauls familie som forbannet og kastet stein på David mens han flyktet fra Absalom.
Husjai — Davids venn og rådgiver som blir sendt tilbake til Jerusalem for å spionere på Absalom og gi ham dårlige råd.
Ahitofel — Tidligere rådgiver for David som forråder ham og støtter Absalom i hans opprør.
Ziba — Tjeneren til Mefiboset, Sauls barnebarn, som gir David mat og drikke under hans flukt fra Jerusalem.
Mefiboset — Barnebarn av kong Saul og sønn av Jonatan, som blir anklaget for å ha forrådt David av Ziba.
+ 1 til