FLOGVIT
.bible

DanielKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis de fire dyrParallell til statuen i kap 2

Daniel så fire store dyr stige opp fra havet. Dette synet utdyper statuedrømmen og viser de samme fire verdensrikene fra et annet perspektiv.

1

Løve med ørnevinger

Det første var som en løve med ørnevinger. Vingene ble revet av, det ble reist opp og fikk menneskehjerte. Babylon.

v.4
2

Bjørn

Det andre dyret lignet en bjørn. Det var reist opp på den ene siden og hadde tre ribbein i gapet. Media-Persia.

v.5
3

Leopard med fire vinger

Det tredje var som en leopard med fire fuglevinger på ryggen og fire hoder. Grekenland (fire etterfølgeriker).

v.6
4

Skremmende dyr

Det fjerde dyret var fryktelig og skremmende, med store jerntenner. Det hadde ti horn. Romerriket.

v.7
5

Det lille hornet

Mellom hornene kom et lite horn opp. Tre horn ble rykket opp. Hornet hadde øyne og en munn som talte store ord.

v.8
6

Den gamle av dager

Den gamle av dager satte seg. Klærne var hvite som snø, håret som ren ull. Tronen var flammende ild. Dommen ble satt.

v.9, 10
7

Menneskesønnen

Med himmelens skyer kom en som lignet en menneskesønn. Han fikk herredømme, ære og rike - et evig herredømme.

v.13, 14
I det første året Belsasar var konge i Babylon, hadde Daniel en drøm og så syner i sitt sinn mens han lå på sengen. Deretter skrev han ned drømmen og ga hovedinnholdet til kjenne.
בִּשְׁנַ֣ת חֲדָ֗ה לְבֵלְאשַׁצַּר֙ מֶ֣לֶךְ בָּבֶ֔ל דָּנִיֵּאל֙ חֵ֣לֶם חֲזָ֔ה וְחֶזְוֵ֥י רֵאשֵׁ֖הּ עַֽל־מִשְׁכְּבֵ֑הּ בֵּאדַ֙יִן֙ חֶלְמָ֣א כְתַ֔ב רֵ֥אשׁ מִלִּ֖ין אֲמַֽר׃ ‬
Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, himmelens fire vinder brøt løs mot det store havet.
עָנֵ֤ה דָנִיֵּאל֙ וְאָמַ֔ר חָזֵ֥ה הֲוֵ֛ית בְּחֶזְוִ֖י עִם־לֵֽילְיָ֑א וַאֲר֗וּ אַרְבַּע֙ רוּחֵ֣י שְׁמַיָּ֔א מְגִיחָ֖ן לְיַמָּ֥א רַבָּֽא׃ ‬
Fire store dyr steg opp av havet, og de var forskjellige fra hverandre.
וְאַרְבַּ֤ע חֵיוָן֙ רַבְרְבָ֔ן סָלְקָ֖ן מִן־יַמָּ֑א שָׁנְיָ֖ן דָּ֥א מִן־דָּֽא׃ ‬
Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så på til vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det ble gitt et menneskehjerte.
קַדְמָיְתָ֣א כְאַרְיֵ֔ה וְגַפִּ֥ין דִּֽי־נְשַׁ֖ר לַ֑הּ חָזֵ֣ה הֲוֵ֡ית עַד֩ דִּי־מְּרִ֨יטוּ גַפַּ֜יהּ וּנְטִ֣ילַת מִן־אַרְעָ֗א וְעַל־רַגְלַ֙יִן֙ כֶּאֱנָ֣שׁ הֳקִימַ֔ת וּלְבַ֥ב אֱנָ֖שׁ יְהִ֥יב לַֽהּ׃ ‬
Og se, et annet dyr, det andre, lignet en bjørn. Det reiste seg på den ene siden, og det hadde tre ribben i munnen mellom tennene. Og slik ble det sagt til det: Reis deg og et mye kjøtt!
וַאֲר֣וּ חֵיוָה֩ אָחֳרִ֨י תִנְיָנָ֜ה דָּמְיָ֣ה לְדֹ֗ב וְלִשְׂטַר־חַד֙ הֳקִמַ֔ת וּתְלָ֥ת עִלְעִ֛ין בְּפֻמַּ֖הּ בֵּ֣ין *שניה **שִׁנַּ֑הּ וְכֵן֙ אָמְרִ֣ין לַ֔הּ ק֥וּמִֽי אֲכֻ֖לִי בְּשַׂ֥ר שַׂגִּֽיא׃ ‬
Deretter så jeg, og se, enda et dyr, som en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og dyret hadde fire hoder, og det ble gitt makt.
בָּאתַ֨ר דְּנָ֜ה חָזֵ֣ה הֲוֵ֗ית וַאֲר֤וּ אָֽחֳרִי֙ כִּנְמַ֔ר וְלַ֨הּ גַּפִּ֥ין אַרְבַּ֛ע דִּי־ע֖וֹף עַל־*גביה **גַּבַּ֑הּ וְאַרְבְּעָ֤ה רֵאשִׁין֙ לְחֵ֣יוְתָ֔א וְשָׁלְטָ֖ן יְהִ֥יב לַֽהּ׃ ‬
Deretter så jeg i nattsynene, og se, et fjerde dyr, skremmende og fryktinngytende og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern. Det fortærte og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene, og det hadde ti horn.
בָּאתַ֣ר דְּנָה֩ חָזֵ֨ה הֲוֵ֜ית בְּחֶזְוֵ֣י לֵֽילְיָ֗א וַאֲר֣וּ חֵיוָ֣ה *רביעיה **רְֽבִיעָאָ֡ה דְּחִילָה֩ וְאֵֽימְתָנִ֨י וְתַקִּיפָ֜א יַתִּ֗ירָא וְשִׁנַּ֨יִן דִּֽי־פַרְזֶ֥ל לַהּ֙ רַבְרְבָ֔ן אָֽכְלָ֣ה וּמַדֱּקָ֔ה וּשְׁאָרָ֖א *ברגליה **בְּרַגְלַ֣הּ רָפְסָ֑ה וְהִ֣יא מְשַׁנְּיָ֗ה מִן־כָּל־חֵֽיוָתָא֙ דִּ֣י קֽ͏ָדָמַ֔יהּ וְקַרְנַ֥יִן עֲשַׂ֖ר לַֽהּ׃ ‬
Jeg betraktet hornene, og se, et annet horn, et lite ett, skjøt opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp for å gi plass til det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
מִשְׂתַּכַּ֨ל הֲוֵ֜ית בְּקַרְנַיָּ֗א וַ֠אֲלוּ קֶ֣רֶן אָחֳרִ֤י זְעֵירָה֙ סִלְקָ֣ת *ביניהון **בֵּֽינֵיהֵ֔ן וּתְלָ֗ת מִן־קַרְנַיָּא֙ קַדְמָ֣יָתָ֔א *אתעקרו **אֶתְעֲקַ֖רָה מִן־*קדמיה **קֳדָמַ֑הּ וַאֲל֨וּ עַיְנִ֜ין כְּעַיְנֵ֤י אֲנָשָׁא֙ בְּקַרְנָא־דָ֔א וּפֻ֖ם מְמַלִּ֥ל רַבְרְבָֽן׃ ‬
Jeg så på til troner ble satt frem, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
חָזֵ֣ה הֲוֵ֗ית עַ֣ד דִּ֤י כָרְסָוָן֙ רְמִ֔יו וְעַתִּ֥יק יוֹמִ֖ין יְתִ֑ב לְבוּשֵׁ֣הּ ׀ כִּתְלַ֣ג חִוָּ֗ר וּשְׂעַ֤ר רֵאשֵׁהּ֙ כַּעֲמַ֣ר נְקֵ֔א כָּרְסְיֵהּ֙ שְׁבִיבִ֣ין דִּי־נ֔וּר גַּלְגִּלּ֖וֹהִי נ֥וּר דָּלִֽק׃ ‬
En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham. Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.
נְהַ֣ר דִּי־נ֗וּר נָגֵ֤ד וְנָפֵק֙ מִן־קֳדָמ֔וֹהִי אֶ֤לֶף *אלפים **אַלְפִין֙ יְשַׁמְּשׁוּנֵּ֔הּ וְרִבּ֥וֹ *רבון **רִבְבָ֖ן קֽ͏ָדָמ֣וֹהִי יְקוּמ֑וּן דִּינָ֥א יְתִ֖ב וְסִפְרִ֥ין פְּתִֽיחוּ׃ ‬
Jeg så på, og da – på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte – jeg så på til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og kastet på ilden.
חָזֵ֣ה הֲוֵ֔ית בֵּאדַ֗יִן מִן־קָל֙ מִלַּיָּ֣א רַבְרְבָתָ֔א דִּ֥י קַרְנָ֖א מְמַלֱּלָ֑ה חָזֵ֣ה הֲוֵ֡ית עַד֩ דִּ֨י קְטִילַ֤ת חֵֽיוְתָא֙ וְהוּבַ֣ד גִּשְׁמַ֔הּ וִיהִיבַ֖ת לִיקֵדַ֥ת אֶשָּֽׁא׃ ‬
De andre dyrene ble fratatt sin makt, men de fikk fortsette å leve en tid og en stund.
וּשְׁאָר֙ חֵֽיוָתָ֔א הֶעְדִּ֖יו שָׁלְטָנְה֑וֹן וְאַרְכָ֧ה בְחַיִּ֛ין יְהִ֥יבַת לְה֖וֹן עַד־זְמַ֥ן וְעִדָּֽן׃ ‬
Jeg så i nattsynene, og se, med himmelens skyer kom en som lignet en menneskesønn. Han kom til Den gamle av dager og ble ført frem for ham.
חָזֵ֤ה הֲוֵית֙ בְּחֶזְוֵ֣י לֵֽילְיָ֔א וַאֲרוּ֙ עִם־עֲנָנֵ֣י שְׁמַיָּ֔א כְּבַ֥ר אֱנָ֖שׁ אָתֵ֣ה הֲוָ֑ה וְעַד־עַתִּ֤יק יֽוֹמַיָּא֙ מְטָ֔ה וּקְדָמ֖וֹהִי הַקְרְבֽוּהִי׃ ‬
Han ble gitt herredømme og ære og rike, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne.
וְלֵ֨הּ יְהִ֤יב שָׁלְטָן֙ וִיקָ֣ר וּמַלְכ֔וּ וְכֹ֣ל עַֽמְמַיָּ֗א אֻמַיָּ֛א וְלִשָּׁנַיָּ֖א לֵ֣הּ יִפְלְח֑וּן שָׁלְטָנֵ֞הּ שָׁלְטָ֤ן עָלַם֙ דִּֽי־לָ֣א יֶעְדֵּ֔ה וּמַלְכוּתֵ֖הּ דִּי־לָ֥א תִתְחַבַּֽל׃ פ ‬
Da ble jeg, Daniel, grepet av uro i mitt indre, og synene i mitt hode skremte meg.
אֶתְכְּרִיַּ֥ת רוּחִ֛י אֲנָ֥ה דָנִיֵּ֖אל בְּג֣וֹא נִדְנֶ֑ה וְחֶזְוֵ֥י רֵאשִׁ֖י יְבַהֲלֻנַּֽנִי׃ ‬
Jeg gikk bort til en av dem som stod der, og ba ham om den rette forklaringen på alt dette. Han svarte meg og gjorde ordenes betydning kjent for meg:
קִרְבֵ֗ת עַל־חַד֙ מִן־קָ֣אֲמַיָּ֔א וְיַצִּיבָ֥א אֶבְעֵֽא־מִנֵּ֖הּ עַֽל־כָּל־דְּנָ֑ה וַאֲמַר־לִ֕י וּפְשַׁ֥ר מִלַּיָּ֖א יְהוֹדְעִנַּֽנִי׃ ‬
Disse fire store dyrene er fire konger som skal oppstå fra jorden.
אִלֵּין֙ חֵיוָתָ֣א רַבְרְבָתָ֔א דִּ֥י אִנִּ֖ין אַרְבַּ֑ע אַרְבְּעָ֥ה מַלְכִ֖ין יְקוּמ֥וּן מִן־אַרְעָֽא׃ ‬
Men Den høyestes hellige skal motta riket og eie riket for alltid, i all evighet.
וִֽיקַבְּלוּן֙ מַלְכוּתָ֔א קַדִּישֵׁ֖י עֶלְיוֹנִ֑ין וְיַחְסְנ֤וּן מַלְכוּתָא֙ עֽ͏ַד־עָ֣לְמָ֔א וְעַ֖ד עָלַ֥ם עָלְמַיָּֽא׃ ‬
Da ønsket jeg å vite sannheten om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre, det overmåte skremmende med tenner av jern og klør av bronse, som fortærte og knuste og tråkket ned det som var igjen, med føttene.
אֱדַ֗יִן צְבִית֙ לְיַצָּבָ֔א עַל־חֵֽיוְתָא֙ רְבִיעָ֣יְתָ֔א דִּֽי־הֲוָ֥ת שָֽׁנְיָ֖ה מִן־*כלהון **כָּלְּהֵ֑ין דְּחִילָ֣ה יַתִּ֗ירָה *שניה **שִׁנַּ֤הּ דִּֽי־פַרְזֶל֙ וְטִפְרַ֣יהּ דִּֽי־נְחָ֔שׁ אָֽכְלָ֣ה מַדֲּקָ֔ה וּשְׁאָרָ֖א בְּרַגְלַ֥יהּ רָֽפְסָֽה׃ ‬
Og om de ti hornene på dets hode, og det andre hornet som skjøt opp slik at tre av dem falt, det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
וְעַל־קַרְנַיָּ֤א עֲשַׂר֙ דִּ֣י בְרֵאשַׁ֔הּ וְאָחֳרִי֙ דִּ֣י סִלְקַ֔ת *ונפלו **וּנְפַ֥לָה מִן־*קדמיה **קֳדָמַ֖הּ תְּלָ֑ת וְקַרְנָ֨א דִכֵּ֜ן וְעַיְנִ֣ין לַ֗הּ וְפֻם֙ מְמַלִּ֣ל רַבְרְבָ֔ן וְחֶזְוַ֖הּ רַ֥ב מִן־חַבְרָתַֽהּ׃ ‬
Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og overvant dem,
חָזֵ֣ה הֲוֵ֔ית וְקַרְנָ֣א דִכֵּ֔ן עָבְדָ֥ה קְרָ֖ב עִם־קַדִּישִׁ֑ין וְיָכְלָ֖ה לְהֽוֹן׃ ‬
inntil Den gamle av dager kom og dømte til fordel for Den høyestes hellige. Da kom tiden da de hellige tok riket i eie.
עַ֣ד דִּֽי־אֲתָ֗ה עַתִּיק֙ יֽוֹמַיָּ֔א וְדִינָ֣א יְהִ֔ב לְקַדִּישֵׁ֖י עֶלְיוֹנִ֑ין וְזִמְנָ֣א מְטָ֔ה וּמַלְכוּתָ֖א הֶחֱסִ֥נוּ קַדִּישִֽׁין׃ ‬
Han sa: Det fjerde dyret er et fjerde rike som skal oppstå på jorden. Det skal være annerledes enn alle de andre rikene og skal fortære hele jorden og tråkke den ned og knuse den.
כֵּן֮ אֲמַר֒ חֵֽיוְתָא֙ רְבִיעָ֣יְתָ֔א מַלְכ֤וּ *רביעיא **רְבִיעָאָה֙ תֶּהֱוֵ֣א בְאַרְעָ֔א דִּ֥י תִשְׁנֵ֖א מִן־כָּל־מַלְכְוָתָ֑א וְתֵאכֻל֙ כָּל־אַרְעָ֔א וּתְדוּשִׁנַּ֖הּ וְתַדְּקִנַּֽהּ׃ ‬
De ti hornene betyr at ti konger skal oppstå fra dette riket. Og etter dem skal en annen oppstå, som er forskjellig fra de tidligere, og han skal styrte tre konger.
וְקַרְנַיָּ֣א עֲשַׂ֔ר מִנַּהּ֙ מַלְכוּתָ֔ה עַשְׂרָ֥ה מַלְכִ֖ין יְקֻמ֑וּן וְאָחֳרָ֞ן יְק֣וּם אַחֲרֵיה֗וֹן וְה֤וּא יִשְׁנֵא֙ מִן־קַדְמָיֵ֔א וּתְלָתָ֥ה מַלְכִ֖ין יְהַשְׁפִּֽל׃ ‬
Han skal tale ord mot Den høyeste og tære på Den høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lov, og de skal overgis i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.
וּמִלִּ֗ין לְצַ֤ד *עליא **עִלָּאָה֙ יְמַלִּ֔ל וּלְקַדִּישֵׁ֥י עֶלְיוֹנִ֖ין יְבַלֵּ֑א וְיִסְבַּ֗ר לְהַשְׁנָיָה֙ זִמְנִ֣ין וְדָ֔ת וְיִתְיַהֲב֣וּן בִּידֵ֔הּ עַד־עִדָּ֥ן וְעִדָּנִ֖ין וּפְלַ֥ג עִדָּֽן׃ ‬
Men retten skal bli satt, og hans herredømme skal bli tatt fra ham, tilintetgjort og ødelagt for alltid.
וְדִינָ֖א יִתִּ֑ב וְשָׁלְטָנֵ֣הּ יְהַעְדּ֔וֹן לְהַשְׁמָדָ֥ה וּלְהוֹבָדָ֖ה עַד־סוֹפָֽא׃ ‬
Og riket og herredømmet og storheten til alle rikene under himmelen skal bli gitt til Den høyestes hellige folk. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde ham.
וּמַלְכוּתָ֨ה וְשָׁלְטָנָ֜א וּרְבוּתָ֗א דִּ֚י מַלְכְוָת֙ תְּח֣וֹת כָּל־שְׁמַיָּ֔א יְהִיבַ֕ת לְעַ֖ם קַדִּישֵׁ֣י עֶלְיוֹנִ֑ין מַלְכוּתֵהּ֙ מַלְכ֣וּת עָלַ֔ם וְכֹל֙ שָׁלְטָ֣נַיָּ֔א לֵ֥הּ יִפְלְח֖וּן וְיִֽשְׁתַּמְּעֽוּן׃ ‬
Her ender beretningen. Jeg, Daniel, ble meget skremt av mine tanker, og ansiktsfargen min skiftet. Men jeg bevarte ordet i mitt hjerte.
עַד־כָּ֖ה סוֹפָ֣א דִֽי־מִלְּתָ֑א אֲנָ֨ה דָֽנִיֵּ֜אל שַׂגִּ֣יא ׀ רַעְיוֹנַ֣י יְבַהֲלֻנַּ֗נִי וְזִיוַי֙ יִשְׁתַּנּ֣וֹן עֲלַ֔י וּמִלְּתָ֖א בְּלִבִּ֥י נִטְרֵֽת׃ פ ‬
←→