FLOGVIT
.bible

DanielKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I det tredje året av kong Belsassar si regjeringstid, synte det seg eit syn for meg, Daniel, etter det synet eg hadde fått tidlegare.
I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid viste det seg et syn for meg, Daniel, etter det synet jeg hadde sett tidligere.
Eg såg i synet, og då eg såg, var eg i borga Susan, som ligg i provinsen Elam. Eg såg i synet at eg stod ved elva Ulai.
Jeg så i synet, og det skjedde mens jeg så, at jeg var i borgen Susa i provinsen Elam. Jeg så i synet at jeg var ved elven Ulai.
Eg løfta blikket og såg, og sjå, ein vêr stod framfor elva. Han hadde to horn, og begge horna var høge, men det eine var høgare enn det andre, og det høgaste voks fram sist.
Jeg løftet blikket og så, og se – en vær sto foran elven. Den hadde to horn, og begge hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste frem sist.
Eg såg vêren stanga mot vest, mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot han, og ingen kunne berga frå hans makt. Han gjorde som han ville og vart mektig.
Jeg så væren stange mot vest, mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og ingen kunne redde noen fra dens makt. Den gjorde som den ville og ble mektig.
Medan eg tenkte over dette, kom ein geitebukk frå vest over heile jorda utan å røra bakken. Bukken hadde eit veldig horn mellom auga.
Mens jeg betraktet dette, se – da kom en geitebukk fra vest over hele jorden uten å berøre bakken. Bukken hadde et veldig horn mellom øynene.
Han kom bort til vêren med dei to horna, som eg hadde sett stå framfor elva, og sprang mot han med rasande kraft.
Den kom bort til væren med de to hornene, den jeg hadde sett stå foran elven, og stormet mot den med voldsom kraft.
Eg såg han nå fram til vêren, og han var full av raseri mot han. Han slo vêren og braut av begge horna hans. Vêren hadde ikkje kraft til å stå seg mot han. Bukken kasta han til jorda og trakka han ned, og ingen kunne berga vêren frå hans makt.
Jeg så den nærme seg væren, og den raste mot den og slo væren og knuste begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå imot, og bukken kastet den til jorden og trampet den ned. Det var ingen som kunne redde væren fra dens makt.
Geitebukken vart svært mektig, men då han stod på sitt sterkaste, vart det store hornet brote av. I staden voks det fram fire store horn mot dei fire himmelretningane.
Geitebukken ble overmåte mektig, men da den sto på høyden av sin makt, ble det store hornet brukket av. I dets sted vokste det frem fire synlige horn mot himmelens fire verdenshjørner.
Frå eitt av dei kom det fram eit lite horn som voks seg stort mot sør, mot aust og mot Det fagre landet.
Fra ett av dem skjøt det frem et lite horn som vokste seg stort mot sør, mot øst og mot det herlige land.
Det voks heilt opp til himmelens hær og kasta nokre av hæren og av stjernene ned på jorda og trakka dei ned.
Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og av stjernene ned på jorden og trampet dem ned.
Det opphøgde seg heilt til hærens fyrste. Det tok bort det daglege offeret frå han, og grunnvollen til heilagdomen hans vart kasta ned.
Det opphøyet seg helt opp til hærens fyrste. Det daglige offeret ble tatt bort fra ham, og hans helligdoms grunnvoll ble kastet ned.
På grunn av fråfall vart ein hær sett over det daglege offeret. Hornet kasta sanninga til jorda og hadde framgang i alt det gjorde.
En hær ble satt over det daglige offeret på grunn av frafall. Hornet kastet sannheten til jorden, og det lyktes i alt det gjorde.
Då høyrde eg ein av dei heilage tala, og ein annan av dei heilage sa til han som tala: «Kor lenge gjeld synet om det daglege offeret og fråfallet som fører til øydelegging, der både heilagdomen og hæren blir trakka ned?»
Da hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig spurte den navnløse som talte: «Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret og det ødeleggende frafallet – at både helligdommen og hæren blir tråkket ned?»
Han sa til meg: «I to tusen tre hundre kveldar og morgnar. Då skal heilagdomen få si rett att.»
Han svarte meg: «To tusen tre hundre kvelder og morgener. Deretter skal helligdommen bli gjenreist i sin rett.»
Då eg, Daniel, såg dette synet og prøvde å forstå det, stod det brått ein framfor meg som såg ut som ein mann.
Da jeg, Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se – da sto det foran meg en skikkelse som så ut som en mann.
Og eg høyrde ei menneskerøyst frå Ulai som ropa: «Gabriel, forklar synet for han!»
Jeg hørte en menneskestemme fra Ulai som ropte: «Gabriel, forklar synet for ham!»
Han kom bort dit eg stod, og då han kom, vart eg gripen av redsle og fall ned med andletet mot jorda. Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet gjeld endetida.»
Han kom bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet gjelder endetiden.»
Medan han tala til meg, låg eg i djup svime med andletet mot jorda. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der eg hadde stått.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Da rørte han ved meg og reiste meg opp der jeg hadde stått.
Og han sa: «Sjå, eg vil kunngjera for deg det som skal henda i den siste vreidetida, for det gjeld den fastsette endetida.»
Han sa: «Se, jeg vil kunngjøre for deg hva som skal skje når vreden er slutt, for det gjelder den fastsatte endetid.»
«Vêren du såg, han med dei to horna, er kongane av Media og Persia.»
Væren du så med de to hornene, er kongene av Media og Persia.
«Den raggete bukken er kongen av Hellas, og det store hornet mellom auga hans er den første kongen.»
Den raggete bukken er kongen av Hellas, og det store hornet mellom øynene er den første kongen.
«At hornet vart brote og fire andre kom i staden, betyr at fire kongerike skal stå fram frå hans folk, men ikkje med hans kraft.»
At hornet ble brukket og fire andre sto frem i dets sted, betyr at fire kongeriker skal oppstå fra hans folk, men ikke med hans kraft.
«Mot slutten av deira herredøme, når syndarane har fylt sitt mål, skal det stå fram ein konge med hardt andlet, ein som forstår seg på løynde planar.»
Når disse rikene går mot slutten og overtrederne har fylt sitt mål, skal det stå frem en konge med hardt ansikt, en som forstår seg på gåter.
«Makta hans skal bli stor, men ikkje ved hans eiga kraft. Han skal føra frykteleg øydelegging og ha framgang i alt han gjer. Han skal øydeleggja mektige menn og det heilage folket.»
Hans makt skal bli stor, men ikke ved egen kraft. Han skal føre fryktelig ødeleggelse og lykkes i det han gjør. Han skal ødelegge mektige og det hellige folk.
«Med list skal han få svik til å lukkast under si hand. Han skal opphøgja seg i sitt hjarte, og i trygg tid skal han øydeleggja mange. Han skal reisa seg mot fyrstane sin fyrste, men han skal bli knust utan menneskehand.»
Med sin list skal han få svik til å lykkes. Han skal opphøye seg i sitt hjerte, og midt i fredstid skal han ødelegge mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste, men uten menneskehånd skal han bli knust.
«Synet om kveldane og morgonane som er fortalt, er sant. Men du skal gøyma synet, for det gjeld ei fjern framtid.»
Synet om kveldene og morgenene som er nevnt, er sant. Men du skal forsegle synet, for det gjelder en fjern fremtid.»
Då vart eg, Daniel, utmatta og sjuk i fleire dagar. Sidan stod eg opp og gjorde teneste for kongen. Eg var forskrekka over synet og forstod det ikkje.
Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Så sto jeg opp og utførte igjen mitt arbeid for kongen. Jeg var forferdet over synet, og ingen forsto det.
←→