EfeserneKapittel 5

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Ver difor Guds etterfølgjarar, som elska born.

Og lev i kjærleik, slik Kristus òg elska oss og gav seg sjølv for oss som ei gåve og eit offer til Gud, ein velluktande duft.

Men seksuell umoral og all ureinskap eller grådigheit må ikkje eingong nemnast mellom dykk, slik det sømer seg for heilage.

Heller ikkje skammeleg tale, dumt snakk eller grov spøk, som ikkje passar seg, men heller takkseiing.

For dette veit de og forstår: Ingen som driv hor, ingen urein eller grådig – det vil seia ein avgudsdyrkar – har arv i Kristi og Guds rike.

Lat ingen føra dykk vill med tome ord, for på grunn av desse tinga kjem Guds vreide over ulydnadens born.

Ver difor ikkje delaktige med dei.

For de var ein gong mørker, men no er de lys i Herren. Lev som born av lyset.

For frukta av lyset viser seg i all godleik, rettferd og sanning.

Prøv kva som er til hugnad for Herren.

Og ta ikkje del i dei fruktlause gjerningane til mørkret, men avslør dei heller.

For det dei gjer i det løynde, er det skammeleg til og med å nemna.

Men alt som blir avslørt, blir synleggjort av lyset.

For alt som blir synleggjort, er lys. Difor heiter det: Vakna, du som søv, og stå opp frå dei døde, så skal Kristus lysa over deg.

Sjå difor nøye til korleis de lever, ikkje som uvise, men som vise.

Kjøp opp tida, for dagane er vonde.

Ver difor ikkje uforstandige, men forstå kva Herrens vilje er.

Drikk dykk ikkje fulle på vin, for det fører til utsvevingar, men bli fylte av Anden.

Tal til kvarandre med salmar, hymner og åndelege songar. Syng og spel av heile hjartet for Herren.

Takk alltid Gud og Far for alle ting i vår Herre Jesu Kristi namn.

Underordna dykk under kvarandre i age for Kristus.

Konene skal underordna seg sine eigne menn, som under Herren.

For mannen er hovud for kona, slik Kristus òg er hovud for kyrkja – han som er frelsar for lekamen.

Men slik kyrkja underordnar seg Kristus, slik skal òg konene underordna seg mennene sine i alt.

De menn, elsk konene dykkar, slik Kristus òg elska kyrkja og gav seg sjølv for henne.

Han ville helga henne ved å reinsa henne med vassbadet, ved ordet.

Slik ville han føra kyrkja fram for seg i herlegdom, utan flekk eller rynke eller noko slikt, men heilag og utan lyte.

På same måten bør òg mennene elska konene sine som sine eigne lekamer. Den som elskar kona si, elskar seg sjølv.

For ingen har nokon gong hata sitt eige kjøt, men nærer og tek vare på det, slik Kristus gjer med kyrkja.

For vi er lemer på hans lekam.

Difor skal mannen forlata far sin og mor si og halda seg til kona si, og dei to skal vera eitt kjøt.

Dette mysteriet er stort – eg talar om Kristus og kyrkja.

Men òg kvar og ein av dykk skal elska kona si som seg sjølv, og kona skal ha age for mannen sin.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 5

Hovedtema: En oppfordring til å leve som lysets barn i kjærlighet, renhet og visdom, med ekteskapet som bilde på Kristus og menigheten.

Innhold: Paulus formaner de troende til å etterligne Gud og vandre i kjærlighet, slik Kristus ga seg selv som offer. De var en gang mørke, men er nå lys i Herren og skal leve deretter – ved å sky urenhet og grådighet, og heller fylles av Ånden med lovsang og takknemlighet. Kapitlet avsluttes med undervisning om ekteskapet: mannen skal elske sin kone som Kristus elsket menigheten, og forholdet mellom mann og kvinne speiler mysteriet om Kristus og kirken.

Nøkkelord/bilder:

Lysets barn (τέκνα φωτός): De troende har gått fra mørke til lys og skal bære lysets frukt: godhet, rettferdighet og sannhet.
Fylles av Ånden (πληροῦσθε ἐν πνεύματι): I motsetning til beruselse skal de troende fylles av Ånden, uttrykt gjennom lovsang og takknemlighet.
Kristus og menigheten (Χριστὸν καὶ τὴν ἐκκλησίαν): Ekteskapet er et stort mysterium som peker på forholdet mellom Kristus og hans kirke.
Kjøpe den rette tid (ἐξαγοραζόμενοι τὸν καιρόν): En formaning om å leve viselig og utnytte tiden, fordi dagene er onde.

Historisk kontekst

Hendelser og skikker

Kapittelet advarer mot porneia (seksuell umoral), akatharsia (urenhet) og pleonexia (grådighet) – synder som var utbredt i det kosmopolitiske Efesos. Advarselen mot å «beruse seg med vin, som fører til utsvevelse» (v. 18) reflekterer en konkret utfordring: gresk-romerske symposier (drikkelag) var ofte preget av overdreven alkoholbruk og umoralsk oppførsel. Paulus kontrasterer dette med å bli «fylt av Ånden» og synge salmer og åndelige sanger – en alternativ fellesskapsform for de kristne.

Henvisningen til «de ting som gjøres i det skjulte» (v. 12) kan peke mot mysteriekultene som florerte i Efesos, inkludert dyrkelsen av Dionysos, hvor hemmelige ritualer ofte involverte rus og umoral. Det hymniske fragmentet i vers 14 («Ἔγειρε, ὁ καθεύδων, καὶ ἀνάστα ἐκ τῶν νεκρῶν» – «Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde») antas av mange forskere å være et sitat fra en tidlig kristen dåpshymne, som ble sunget når nyomvendte steg opp av dåpsvannet – et kraftfullt bilde på overgangen fra mørke til lys.

Nøkkelbegreper

Uttrykket osmē euōdias («velluktende duft», v. 2) er et offerspråklig begrep hentet fra Det gamle testamente (jf. 3 Mos 1,9.13.17; 2,2.9), der det beskriver ofre som er velbehagelige for Gud. Ved å bruke dette om Kristi selvhengivelse, fremstilles korsdøden som det ultimate offeret.

Ordet kephalē («hode», v. 23) i konteksten av ekteskapet har vært gjenstand for mye diskusjon. I gresk kunne det bety både «autoritet/leder» og «kilde/opphav». I den gresk-romerske verden var patria potestas (farens autoritet over husholdningen) en juridisk realitet, men Paulus omformer dette radikalt ved å pålegge mannen å elske «som Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den» – en selvoppofrende kjærlighet som var fremmed for samtidens patriarkalske ekteskapsforståelse.

Begrepet mystērion («hemmelighet/mysterium», v. 32) hadde sterk resonans i Efesos, der mysteriekultene lovet innsikt i skjulte sannheter. Paulus omfortolker begrepet kristologisk: det store mysteriet er forholdet mellom Kristus og menigheten, åpenbart gjennom ekteskapets bilde.

Kapittel-spesifikke funn

Innskrifter fra Efesos bekrefter at haustafel-strukturen (husreglene i v. 22–33) tar utgangspunkt i en kjent sosial virkelighet. Arkeologiske funn av ekteskapskontrakter fra det østlige Middelhavsområdet fra denne perioden viser at kvinner i praksis ofte hadde begrenset juridisk status. Det revolusjonerende i Paulus' undervisning var ikke strukturen i seg selv, men innholdet: kravet om gjensidig underordning (v. 21) og mannens selvoppofrende kjærlighet var motkulturelt. Funn av tidlige kristne innskrifter fra gravsteder i Lille-Asia viser at kristen ekteskapsforståelse gradvis påvirket praksis, med økt vektlegging av gjensidig respekt mellom ektefeller.

Personer2

Gud1 Jesus1

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1