EfeserneKapittel 1

Paulus, Kristi Jesu apostel ved Guds vilje, til de hellige som er i Efesos, og som er troende i Kristus Jesus:

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i den himmelske verden i Kristus.

For i ham utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans ansikt i kjærlighet.

Han forutbestemte oss til å bli hans barn ved Jesus Kristus, etter sin viljes gode beslutning,

til pris for hans nådes herlighet, som han har skjenket oss i Den Elskede.

I ham har vi forløsningen ved hans blod, tilgivelse for overtredelsene, etter hans nådes rikdom,

som han i rikt mål lot strømme til oss med all visdom og innsikt.

Idet han kunngjorde for oss sin viljes hemmelighet, etter sitt gode forsett som han hadde fattet i seg selv,

om en plan for tidenes fullendelse: å samle alt til ett i Kristus, det som er i himlene og det som er på jorden, i ham.

I ham ble vi også gjort til arvinger, vi som ble forutbestemt etter hans forsett, han som virker alt etter sin viljes råd,

for at vi som først satte vårt håp til Kristus, skulle være til pris for hans herlighet.

I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham ble dere også beseglet med løftets Hellige Ånd,

som er pantet på vår arv, inntil forløsningen av Guds eiendomsfolk, til pris for hans herlighet.

Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige,

holder jeg ikke opp med å takke for dere og huske på dere i mine bønner.

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd så dere kan kjenne ham.

Må deres hjertes øyne bli opplyst, så dere kan forstå hvilket håp hans kall gir, hvor rik og herlig arven er blant de hellige,

og hvor overveldende stor hans kraft er for oss som tror, etter virkningen av hans veldige styrke.

Den utøvde han i Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,

over enhver makt og myndighet, kraft og herredømme, og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne tidsalder, men også i den kommende.

Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten,

som er hans kropp, fylden av ham som fyller alt i alle.

Oppslag

Sammendrag3

Kapittel 1

Hovedtema: Paulus lovpriser Gud for hans evige frelsesplan i Kristus og ber om at menigheten må få åndelig innsikt.

Innhold: Paulus hilser menigheten i Efesus og lovpriser Gud for alle åndelige velsignelser i Kristus. Han utlegger hvordan Gud før verdens grunnvoll utvalgte og forutbestemte oss til barnekår, og hvordan vi har forløsning og syndstilgivelse ved Kristi blod. Guds plan er å samle alt i himmelen og på jorden til ett i Kristus. De troende er beseglet med Den Hellige Ånd som pant på arven. Paulus ber om at menigheten må få visdoms og åpenbarings Ånd til å kjenne Guds kraft – den samme som reiste Kristus opp og satte ham som hode over alt, for menigheten som er hans legeme.

Nøkkelord/bilder:

Utvelgelse (ἐξελέξατο): Gud valgte oss i Kristus før verdens skapelse til å være hellige og ulastelige.
Forløsning (ἀπολύτρωσις): Frigjøring og syndstilgivelse oppnådd gjennom Kristi blod.
Åndens segl (ἐσφραγίσθητε): Den Hellige Ånd som garantist og forskudd på den kommende arven.
Hode og legeme (κεφαλή/σῶμα): Kristus er hode over alle ting for menigheten, som er hans legeme og fylde.

Om Efeserne

Efeserne

Om boken: Efeserbrevet er et brev skrevet av apostelen Paulus til menigheten i Efesos, trolig mens han var i fangenskap. Brevet utforsker Guds evige frelsesplan i Kristus og hvordan dette skaper enhet mellom jøder og hedninger i én kirke. Det kombinerer dyp teologi med praktisk veiledning for kristent liv.

Hovedtema: Guds plan om å forene alle ting i Kristus, og hvordan de troende skal leve som ett legeme i kjærlighet og hellighet.

Innholdsoversikt:

Innledning og Guds frelsesplan (Kapittel 1)
Fra død til liv – enhet i Kristus (Kapittel 2)
Paulus' tjeneste og mysteriet om hedningenes delaktighet (Kapittel 3)
Enhet, nådegaver og vekst i Kristi legeme (Kapittel 4)
Å leve i lyset – et nytt liv i kjærlighet (Kapittel 5:1-21)
Familieforhold, arbeidsliv og åndelig rustning (Kapittel 5:22-6:24)

Nøkkeltemaer:

Utvelgelse og nåde: Gud utvalgte de troende før verdens grunnvoll ble lagt, og frelsen er helt og holdent av nåde ved tro (1:4-5; 2:8-9).
Enhet i Kristus: Kristus har brutt ned skilleveggen mellom jøder og hedninger og skapt ett nytt menneske i seg selv (2:14-16).
Menigheten som Kristi legeme: Kirken er Kristi kropp hvor hver del har sin funksjon, og Kristus er hodet over alt (1:22-23; 4:15-16).
Det nye livet: De troende kalles til å legge av det gamle mennesket og ikle seg det nye, skapt etter Guds bilde (4:22-24).
Åndelig krigføring: De troende skal ta på seg Guds fulle rustning for å stå imot djevelens listige angrep (6:10-18).

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Efeserne 1

Nøkkelbegreper

Dette kapittelet introduserer sentrale teologiske begreper gjennom greske termer med spesiell kulturell betydning. Ordet υἱοθεσία (hyiothesia, "adopsjon som sønner", v. 5) var et velkjent juridisk begrep i romersk lov. Når en person ble adoptert, fikk vedkommende full arverett og alle privilegier som en biologisk sønn. Den adopterte personen ble juridisk frigjort fra sin tidligere familie og fikk en helt ny identitet. Dette bildet var spesielt kraftfullt for lesere som levde under romersk lov.

Begrepet ἀπολύτρωσις (apolytrosis, "forløsning/frigjøring", v. 7, 14) hentet fra slavemarkedet, der det beskrev prisen som ble betalt for å frigjøre en slave. Ἀρραβών (arrabōn, "pant/depositum", v. 14) var et kommersielt uttrykk for en forskuddsbetaling som garanterte full betaling senere – et begrep som var godt kjent i handelsbyen Efesos. Ordet σφραγίζω (sphragizō, "besegle", v. 13) refererer til praksis med å forsegle dokumenter eller varer med et segl som viste eierskap og autentisitet.

Hendelser og skikker

Lovprisningen i vers 3-14 følger strukturen til en berakah, en jødisk velsignelsesformel som begynner med "Velsignet være Gud" (Εὐλογητὸς ὁ θεός). Denne liturgiske formen var velkjent fra synagogegudstjenesten og jødisk bønnepraksis. Paulus tilpasser denne jødiske tradisjonen til en kristen kontekst ved å fokusere på velsignelsene som kommer gjennom Kristus. Hele avsnittet på gresk utgjør én lang setning (v. 3-14), noe som gjenspeiler den opphøyde, lovprisende stilen i jødisk liturgi.

Tekstkritiske merknader

Den tekstkritiske klammeparentesen rundt [ἐν Ἐφέσῳ] ("i Efesos") i vers 1 gjenspeiler at flere tidlige og viktige manuskripter, inkludert Papyrus 46 (ca. 200 e.Kr.) og de opprinnelige versjonene av Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus, mangler stedsnavnet. Dette har ført til diskusjon om brevet opprinnelig kan ha vært et sirkulærbrev ment for flere menigheter i Asia Minor, der stedsnavn kunne fylles inn lokalt. Uansett løsning på dette spørsmålet, forblir brevets innhold relevant for menigheten i Efesos som en av de sentrale mottakerne.

Personer3

Gud1 Jesus5 Paulus1

Alle personer →

Viktige ord

Ingen viktige ord ennå for dette kapittelet.

Tidslinje1