I det sjette året, på den femte dagen i den sjette månaden, sat eg i huset mitt, og dei eldste i Juda sat framfor meg. Då fall Herren Guds hand over meg der.
nbI det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, satt jeg i mitt hus, og Judas eldste satt foran meg. Da falt Herren Guds hånd over meg der.
Eg såg, og sjå, ein skapnad som såg ut som eld. Frå det som såg ut som hoftene hans og nedover var det eld, og frå hoftene og oppover var det som ein glans, som gløden av bronse.
nbJeg så, og se – en skikkelse som lignet ild. Fra hoftene og nedover var det ild, og fra hoftene og oppover var det som strålende glans, lik skinnende metall.
Han rekte ut noko som likna ei hand og greip meg i hårlokken på hovudet mitt. Anden lyfte meg opp mellom jorda og himmelen og førte meg til Jerusalem i syner frå Gud, til inngangen av den indre porten som vender mot nord, der avgudsbiletet som vekkjer harme, stod.
nbHan rakte ut noe som lignet en hånd og grep meg i håret på hodet mitt. Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg til Jerusalem i guddommelige syner, til inngangen av den indre porten som vender mot nord, der hvor avgudsbildet som vekker sjalusi, hadde sin plass.
Han sa til meg: «Menneske, lyft no blikket mot nord.» Eg lyfte blikket mot nord, og sjå, nord for altarporten stod dette avgudsbiletet som vekkjer harme, ved inngangen.
nbHan sa til meg: «Menneske, løft blikket mot nord!» Jeg løftet blikket mot nord, og se – nord for alterporten sto dette avgudsbildet som vekker sjalusi, ved inngangen.
Han sa til meg: «Menneske, ser du kva dei gjer? Dei store styggedomar som Israels hus gjer her, så eg må halda meg langt borte frå heilagdomen min? Men du skal få sjå endå større styggedomar.»
nbHan sa til meg: «Menneske, ser du hva de gjør? Store avskyeligheter er det Israels hus driver med her, så jeg må holde meg borte fra min helligdom. Men du skal få se enda større avskyeligheter.»
Eg gjekk inn og såg, og sjå, alle slags bilete av krypdyr og avskyelege dyr, og alle avgudane til Israels hus, var teikna på veggen rundt omkring.
nbJeg gikk inn og så, og se – alle slags bilder av krypdyr og avskyelige dyr, og alle avgudene til Israels hus, var risset inn på veggen rundt omkring.
Sytti menn av dei eldste i Israels hus stod framfor dei, og Jaasanja, son til Sjafan, stod midt iblant dei. Kvar mann hadde røykjelseskaret sitt i handa, og ein tett sky av røykjelse steig opp.
nbSytti menn av de eldste i Israels hus sto foran dem, med Jaasanja, sønn av Sjafan, midt iblant dem. Hver mann hadde sitt røkelseskar i hånden, og en tykk sky av røkelse steg opp.
Han sa til meg: «Har du sett, menneske, kva dei eldste i Israels hus gjer i mørkret, kvar mann i rommet med gudebileta sine? For dei seier: 'Herren ser oss ikkje. Herren har forlate landet.'»
nbHan sa til meg: «Ser du, menneske, hva de eldste i Israels hus gjør i mørket, hver i sitt rom med gudebilder? For de sier: 'Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.'»
Han førte meg inn i den indre forgarden til Herrens hus. Og sjå, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og altaret, var det om lag tjuefem menn. Dei hadde ryggen mot Herrens tempel og andletet mot aust, og dei bøygde seg mot aust og tilbad sola.
nbHan førte meg inn i den indre forgården til Herrens hus, og se – ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring tjuefem menn. De hadde ryggen mot Herrens tempel og ansiktet vendt mot øst, og de bøyde seg mot øst og tilba solen.
Han sa til meg: «Har du sett dette, menneske? Er det ikkje nok for Judas hus å gjera dei styggedomane dei har gjort her? Dei har òg fylt landet med vald og stadig eggja meg til vreide. Sjå, dei held greina opp mot nasen sin.»
nbHan sa til meg: «Ser du dette, menneske? Er det en liten ting for Judas hus å drive med de avskyelighetene de gjør her? De fyller landet med vold og fortsetter å krenke meg. Se, de holder kvisten opp mot nesen!
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Difor vil eg òg handla i vreide. Auget mitt skal ikkje visa medynk, og eg vil ikkje spara dei. Og sjølv om dei ropar høgt i øyra mine, vil eg ikkje høyra på dei.»
nbDerfor skal jeg handle i vrede. Mitt øye skal ikke vise medlidenhet, og jeg skal ikke spare dem. Selv om de roper høyt for mine ører, vil jeg ikke høre på dem.»