EsraKapittel 1

I det fyrste året Kyros var konge i Persia, vekte Herren opp ånda til Kyros, kongen i Persia, så ordet frå Herren gjennom Jeremia skulle bli oppfylt. Kyros sende ut ei kunngjering i heile riket sitt, både munnleg og skriftleg:
«Så seier Kyros, kongen i Persia: Herren, Gud i himmelen, har gjeve meg alle rika på jorda, og han har pålagt meg å byggja eit hus for han i Jerusalem, som ligg i Juda.
Den av dykk som høyrer til folket hans – måtte Gud vera med han – lat han dra opp til Jerusalem i Juda og byggja huset til Herren, Israels Gud. Han er den Gud som bur i Jerusalem.
Alle som har overlevd, kvar dei enn bur, skal folket på staden hjelpa dei med sølv og gull, gods og buskap, i tillegg til frivillige gåver til Guds hus i Jerusalem.»
Då reiste overhovuda for ættene i Juda og Benjamin seg, saman med prestane og levittane – alle som Gud hadde vekt opp ånda til – for å dra opp og byggja Herrens hus i Jerusalem.
Alle som budde ikring dei, styrkte hendene deira med sølvkar, gull, gods, buskap og kostbare gåver, i tillegg til alt det andre som vart gjeve frivillig.
Kong Kyros tok òg fram dei kara som høyrde til Herrens hus, dei som Nebukadnesar hadde ført bort frå Jerusalem og sett i tempelet til guden sin.
Kong Kyros av Persia let skattmeisteren Mitredat ta dei fram, og han talde dei opp for Sjeshbassar, fyrsten i Juda.
Dette var talet på dei: tretti gullfat, eitt tusen sølvfat, tjueni offerknivar,
tretti gullskåler, fire hundre og ti sølvskåler av eit anna slag, og eitt tusen andre kar.
I alt var det fem tusen fire hundre kar av gull og sølv. Alt dette tok Sjeshbassar med seg då dei bortførte drog opp frå Babel til Jerusalem.