2. KrønikebokKapittel 36

Folket i landet tok Joakas, sønn av Josjia, og gjorde ham til konge i sin fars sted i Jerusalem.
Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem.
Kongen av Egypt avsatte ham i Jerusalem og påla landet en bot på hundre talenter sølv og én talent gull.
Kongen av Egypt satte hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret navnet hans til Jojakim. Men hans bror Joakas tok Neko med seg og førte ham til Egypt.
Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne.
Nebukadnesar, kongen av Babel, dro opp mot ham og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babel.
Nebukadnesar førte også noen av karene fra Herrens hus til Babel og satte dem i sitt tempel i Babel.
Resten av Jojakims historie, de avskyelige ting han gjorde, og det som ellers ble funnet hos ham, er skrevet i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar bud og lot ham føre til Babel sammen med de kostbare karene fra Herrens hus. Han satte hans slektning Sidkia til konge over Juda og Jerusalem.
Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem.
Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte ord fra Herrens munn.
Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han var stivnakket og forherdet sitt hjerte så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
Også alle lederne blant prestene og folket var svært troløse og fulgte alle hedningfolkenes avskyeligheter. De gjorde Herrens hus urent, det han hadde helliget i Jerusalem.
Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem gang på gang gjennom sine sendebud, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede steg mot hans folk, og det fantes ingen legedom.
Da lot han kaldeernes konge dra opp mot dem. Han drepte deres unge menn med sverd i helligdommens hus og sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. Alle ble gitt i hans hånd.
Alle kar i Guds hus, store og små, skattene i Herrens hus og skattene til kongen og hans stormenn – alt førte han til Babel.
De brente ned Guds hus, rev ned Jerusalems mur og satte fyr på alle borgene. Alle kostbare gjenstander ble ødelagt.
Dem som slapp unna sverdet, førte han i eksil til Babel. Der ble de slaver for ham og hans sønner til perserriket fikk makten.
Slik ble Herrens ord gjennom Jeremia oppfylt: Landet skulle få hvile og holde sine sabbater. Alle dager det lå øde, hadde det hvile – til sytti år var gått.
I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren perserkongen Kyros' ånd for at Herrens ord gjennom Jeremia skulle bli oppfylt. Han lot det kunngjøre i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:
«Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Den blant dere som tilhører hans folk – måtte Herren hans Gud være med ham – la ham dra opp!»