EsterKapittel 7

Så kom kongen og Haman for å drikka hos dronning Ester.
Også denne andre dagen, under vingjestebudet, sa kongen til Ester: «Kva er ønsket ditt, dronning Ester? Det skal verta gjeve deg. Og kva er bøna di? Om det så er halve riket, skal det verta gjort.»
Dronning Ester svara: «Om eg har funne nåde for auga dine, konge, og om det tykkjest godt for kongen, så lat livet mitt verta gjeve meg – det er ønsket mitt – og folket mitt – det er bøna mi.»
For vi er selde, eg og folket mitt, til å verta utsletta, drepne og øydelagde. Hadde vi berre vore selde til å vera trælar og trælkvinner, hadde eg tagd, for fienden er ikkje verd det tapet kongen ville lida.»
Då sa kong Ahasveros til dronning Ester: «Kven er han, og kvar er han, som har fått det i hjartet å gjera slikt?»
Ester svara: «Ein motstandar og fiende – denne vonde Haman!» Då vart Haman gripen av redsle framfor kongen og dronninga.
Kongen reiste seg i vreide frå vingjestebudet og gjekk ut i slottshagen. Men Haman vart ståande att for å trygle dronning Ester om livet sitt, for han såg at kongen hadde avgjort ulukka hans.
Då kongen kom attende frå slottshagen til festsalen, hadde Haman falle ned over divanen der Ester låg. Då sa kongen: «Vil han jamvel krenka dronninga medan eg er i huset?» Med det same ordet gjekk ut av munnen på kongen, dekte dei andletet til Haman.
Harbona, ein av hoffmennene hos kongen, sa: «Ja, sjå, det står ein stolpe ved huset til Haman, femti alner høg, som Haman har reist for Mordekai, han som tala til gagn for kongen.» Då sa kongen: «Heng han opp på den!»
Så hengde dei Haman på stolpen som han hadde reist for Mordekai. Då la vreiden til kongen seg.