EsterKapittel 7

Så kom kongen og Haman for å drikke hos dronning Ester.
Så kom kongen og Haman for å drikka hos dronning Ester.
Også denne andre dagen, under vinmåltidet, sa kongen til Ester: «Hva er din bønn, dronning Ester? Den skal bli oppfylt for deg. Og hva er ditt ønske? Selv om det gjelder halvparten av riket, skal det skje.»
Også denne andre dagen, under vingjestebudet, sa kongen til Ester: «Kva er ønsket ditt, dronning Ester? Det skal verta gjeve deg. Og kva er bøna di? Om det så er halve riket, skal det verta gjort.»
Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det er kongens vilje, la mitt liv bli gitt meg på min bønn, og mitt folk på mitt ønske.»
Dronning Ester svara: «Om eg har funne nåde for auga dine, konge, og om det tykkjest godt for kongen, så lat livet mitt verta gjeve meg – det er ønsket mitt – og folket mitt – det er bøna mi.»
For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hvis vi bare var blitt solgt som treller og trellkvinner, ville jeg ha tidd, for fienden er ikke verdt å besvære kongen med.»
For vi er selde, eg og folket mitt, til å verta utsletta, drepne og øydelagde. Hadde vi berre vore selde til å vera trælar og trælkvinner, hadde eg tagd, for fienden er ikkje verd det tapet kongen ville lida.»
Da sa kong Ahasveros til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har dristet seg til å gjøre dette?»
Då sa kong Ahasveros til dronning Ester: «Kven er han, og kvar er han, som har fått det i hjartet å gjera slikt?»
Ester svarte: «Motstanderen og fienden er denne onde Haman!» Da ble Haman grepet av redsel foran kongen og dronningen.
Ester svara: «Ein motstandar og fiende – denne vonde Haman!» Då vart Haman gripen av redsle framfor kongen og dronninga.
Kongen reiste seg i sin vrede fra vinmåltidet og gikk ut i slottshagen. Men Haman ble stående for å trygle dronning Ester om sitt liv, for han innså at ulykken var besluttet over ham fra kongens side.
Kongen reiste seg i vreide frå vingjestebudet og gjekk ut i slottshagen. Men Haman vart ståande att for å trygle dronning Ester om livet sitt, for han såg at kongen hadde avgjort ulukka hans.
Da kongen kom tilbake fra slottshagen til festsalen, hadde Haman kastet seg ned over divanen der Ester lå. Kongen utbrøt: «Vil han også krenke dronningen mens jeg er til stede i huset?» Knapt hadde ordet gått ut av kongens munn, før de dekket til Hamans ansikt.
Då kongen kom attende frå slottshagen til festsalen, hadde Haman falle ned over divanen der Ester låg. Då sa kongen: «Vil han jamvel krenka dronninga medan eg er i huset?» Med det same ordet gjekk ut av munnen på kongen, dekte dei andletet til Haman.
Harbona, en av hoffmennene som tjente kongen, sa: «Se, det står også en galge ved Hamans hus, femti alen høy, som Haman har reist for Mordekai, han som talte til kongens beste.» Da sa kongen: «Heng ham i den!»
Harbona, ein av hoffmennene hos kongen, sa: «Ja, sjå, det står ein stolpe ved huset til Haman, femti alner høg, som Haman har reist for Mordekai, han som tala til gagn for kongen.» Då sa kongen: «Heng han opp på den!»
Så hengte de Haman i galgen han hadde reist for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
Så hengde dei Haman på stolpen som han hadde reist for Mordekai. Då la vreiden til kongen seg.