FLOGVIT
.bible

GalaterneKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg.
Jeg dro opp på grunn av en åpenbaring. Jeg la frem for dem det evangeliet jeg forkynner blant hedningene, men privat for de ansette, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.
Men ikke engang Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
Men på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn – de kom for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver –
For dem ga vi ikke etter i underkastelse et eneste øyeblikk, for at evangeliets sannhet skulle bevares for dere.
Men fra de som ble ansett for å være noe – hva de en gang var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de ansette la ikke noe til mitt budskap.
Tvert imot, de så at jeg var blitt betrodd evangeliet til de uomskårne, slik som Peter var betrodd evangeliet til de omskårne.
For han som virket i Peter til aposteltjeneste blant de omskårne, virket også i meg blant hedningene.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
De ba oss bare om å huske på de fattige, og nettopp det har jeg også vært ivrig etter å gjøre.
Men da Kefas kom til Antiokia, sto jeg ham imot ansikt til ansikt, fordi han var skyldig.
For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for de omskårne.
Også de andre jødene hyklet sammen med ham, slik at til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.
Men da jeg så at de ikke vandret rett etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas foran alle: «Når du som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?»
Vi er jøder av fødsel og ikke syndere fra hedningefolkene.
Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men bare ved tro på Jesus Kristus. Derfor har også vi satt vår tro til Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger, for av lovgjerninger blir ikke noe kjød rettferdiggjort.
Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? På ingen måte!
For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg at jeg selv er en lovbryter.
For gjennom loven døde jeg fra loven, for at jeg skulle leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus.
Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.
Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.
←→