FLOGVIT
.bible

HøysangenKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Jeg er Sarons rose, en lilje i dalene.
Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant de unge kvinnene.
Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge mennene. I hans skygge frydet jeg meg og satte meg ned, og hans frukt er søt for min gane.
Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
Stø meg opp med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
Hans venstre arm er under mitt hode, og hans høyre arm omfavner meg.
Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke og forstyrr ikke kjærligheten før den selv vil.
Hør! Min elskede! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
Se, der står han bak veggen vår, han speider inn gjennom vinduene, han kikker gjennom gittersprekken.
Min elskede tok til orde og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
For se, vinteren er over, regnet har dratt forbi og er borte.
Blomstene viser seg i landet, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Fikentreet modner sine tidlige fikener, og vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
Min due i klippesprekken, i det skjulte på den bratte stien, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din røst! For din røst er behagelig, og ditt ansikt er vakkert.
Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene, for våre vingårder står i blomst.
Min elskede er min, og jeg er hans, han som gjeter blant liljene.
Inntil dagen blåser svalt og skyggene flykter, vend om, min elskede, vær lik en gasell eller en ung hjort på de kløftede fjellene.
←→