FLOGVIT
.bible

HøysangenKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg? La oss lete etter ham sammen med deg.
Kvar har din elska gått, du vakraste mellom kvinner? Kvar har din elska vendt seg? Lat oss leita etter han saman med deg.
Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å la flokken beite i hagene og plukke liljer.
Min elska har gått ned til hagen sin, til krydderbeda, for å gjeta i hagane og plukka liljer.
Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg, han som vokter blant liljene.
Eg høyrer min elska til, og min elska høyrer meg til, han som gjetar mellom liljene.
Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, herlig som Jerusalem, ærefryktinngytende som hærer med bannere.
Du er vakker, mi kjære, lik Tirsa, yndig som Jerusalem, majestetisk som ein hær under fanene sine.
Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
Vend augo dine bort frå meg, for dei overveldar meg. Håret ditt er som ein flokk geiter som strøymer ned frå Gilead.
Tennene dine er som en flokk søyer som kommer opp fra vasking, alle med tvillinger, og ingen av dem har mistet sine lam.
Tennene dine er som ein flokk søyer som kjem opp frå vaskinga, alle med tvillingar, og ingen av dei har mista lamma sine.
Dine kinn er som en skive av et granateple bak sløret ditt.
Som eit granatepleklòv er tinningen din bak sløret ditt.
Det finnes seksti dronninger og åtti medhustruer og utallige unge kvinner.
Seksti dronningar finst der, og åtti medhustruer, og utalege unge kvinner.
Men én er min due, min fullkomne, hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne lykkelig, dronningene og medhustruene lovpriste henne.
Men éi er ho, dua mi, den fullkomne mi. Ho er den einaste for mor si, den utvalde for henne som fødde henne. Døtrene såg henne og prisa henne sæl, dronningane og medhustruene hylla henne.
Hvem er hun som stiger fram som morgenrøden, vakker som månen, strålende som solen, ærefryktinngytende som hærer med bannere?
Kven er ho som stig fram lik morgonroden, vakker som månen, strålande som sola, majestetisk som ein hær under fanene sine?
Jeg gikk ned til nøttehagen for å se på de friske skuddene i dalen, for å se om vintreet hadde sprunget ut og granatepletrærne blomstret.
Eg gjekk ned til nøttehagen for å sjå dei grøne skota ved bekken, for å sjå om vintreet hadde spirt, om granatepla hadde bløma.
Før jeg visste av det, hadde min lengsel ført meg til min fyrstes vogner.
Før eg visste ordet av det, førte lengten min meg til vognene åt det gjæve folket mitt.
←→