HebreerneKapittel 2

Difor må vi så mykje meir gje akt på det vi har høyrt, så vi ikkje glid bort frå det.
Διὰ τοῦτο δεῖ περισσοτέρως ⸂προσέχειν ἡμᾶς⸃ τοῖς ἀκουσθεῖσιν, μήποτε παραρυῶμεν.
For dersom det ordet som vart tala gjennom englar, stod fast, og kvar ei overtråding og kvar ein ulydnad fekk si rettferdige straff,
εἰ γὰρ ὁ διʼ ἀγγέλων λαληθεὶς λόγος ἐγένετο βέβαιος, καὶ πᾶσα παράβασις καὶ παρακοὴ ἔλαβεν ἔνδικον μισθαποδοσίαν,
korleis skal då vi sleppa unna om vi ikkje bryr oss om ei så stor frelse? Denne frelsa vart fyrst forkynt av Herren sjølv, og sidan stadfest for oss av dei som høyrde han,
πῶς ἡμεῖς ἐκφευξόμεθα τηλικαύτης ἀμελήσαντες σωτηρίας, ἥτις, ἀρχὴν λαβοῦσα λαλεῖσθαι διὰ τοῦ κυρίου, ὑπὸ τῶν ἀκουσάντων εἰς ἡμᾶς ἐβεβαιώθη,
medan Gud sjølv vitna saman med dei gjennom teikn og under og mange slag kraftige gjerningar, og ved å dela ut Den Heilage Ande etter sin vilje.
συνεπιμαρτυροῦντος τοῦ θεοῦ σημείοις τε καὶ τέρασιν καὶ ποικίλαις δυνάμεσιν καὶ πνεύματος ἁγίου μερισμοῖς κατὰ τὴν αὐτοῦ θέλησιν;
For det er ikkje under englar han har lagt den komande verda, den som vi talar om.
Οὐ γὰρ ἀγγέλοις ὑπέταξεν τὴν οἰκουμένην τὴν μέλλουσαν, περὶ ἧς λαλοῦμεν·
Men ein stad har nokon vitna og sagt: «Kva er eit menneske, sidan du hugsar på han, eller ein menneskeson, sidan du ser til han?
διεμαρτύρατο δέ πού τις λέγων· Τί ἐστιν ἄνθρωπος ὅτι μιμνῄσκῃ αὐτοῦ, ἢ υἱὸς ἀνθρώπου ὅτι ἐπισκέπτῃ αὐτόν;
Du gjorde han ei lita stund lågare enn englane, med ære og herlegdom krona du han.
ἠλάττωσας αὐτὸν βραχύ τι παρʼ ἀγγέλους, δόξῃ καὶ τιμῇ ἐστεφάνωσας ⸀αὐτόν,
Alt la du under føtene hans.» For når han la alt under han, lét han ikkje noko vera utan å vera underlagt han. Men enno ser vi ikkje at alt er lagt under han.
πάντα ὑπέταξας ὑποκάτω τῶν ποδῶν αὐτοῦ· ἐν ⸂τῷ γὰρ⸃ ⸀ὑποτάξαι τὰ πάντα οὐδὲν ἀφῆκεν αὐτῷ ἀνυπότακτον. νῦν δὲ οὔπω ὁρῶμεν αὐτῷ τὰ πάντα ὑποτεταγμένα·
Men vi ser Jesus, som ei lita stund var gjord lågare enn englane, no krona med ære og herlegdom fordi han leid døden, så han ved Guds nåde kunne smaka døden for alle.
τὸν δὲ βραχύ τι παρʼ ἀγγέλους ἠλαττωμένον βλέπομεν Ἰησοῦν διὰ τὸ πάθημα τοῦ θανάτου δόξῃ καὶ τιμῇ ἐστεφανωμένον, ὅπως ⸀χωρὶς θεοῦ ὑπὲρ παντὸς γεύσηται θανάτου.
For det høvde han som alt er til for og alt er til ved, at han, når han fører mange born til herlegdom, skulle fullenda frelseshøvdingen deira gjennom lidingar.
Ἔπρεπεν γὰρ αὐτῷ, διʼ ὃν τὰ πάντα καὶ διʼ οὗ τὰ πάντα, πολλοὺς υἱοὺς εἰς δόξαν ἀγαγόντα τὸν ἀρχηγὸν τῆς σωτηρίας αὐτῶν διὰ παθημάτων τελειῶσαι.
For både han som helgar og dei som blir helga, er alle av éin. Difor skjemmest han ikkje ved å kalla dei sysken.
ὅ τε γὰρ ἁγιάζων καὶ οἱ ἁγιαζόμενοι ἐξ ἑνὸς πάντες· διʼ ἣν αἰτίαν οὐκ ἐπαισχύνεται ἀδελφοὺς αὐτοὺς καλεῖν,
Han seier: «Eg vil forkynna namnet ditt for syskena mine, midt i forsamlinga vil eg lovsyngja deg.»
λέγων· Ἀπαγγελῶ τὸ ὄνομά σου τοῖς ἀδελφοῖς μου, ἐν μέσῳ ἐκκλησίας ὑμνήσω σε·
Og vidare: «Eg vil setja mi lit til han.» Og igjen: «Sjå, her er eg og dei borna som Gud har gjeve meg.»
καὶ πάλιν· Ἐγὼ ἔσομαι πεποιθὼς ἐπʼ αὐτῷ· καὶ πάλιν· Ἰδοὺ ἐγὼ καὶ τὰ παιδία ἅ μοι ἔδωκεν ὁ θεός.
Sidan borna har del i kjøt og blod, tok han òg på same vis del i det, for at han ved døden skulle gjera til inkjes han som har dødens makt, det er djevelen,
Ἐπεὶ οὖν τὰ παιδία κεκοινώνηκεν ⸂αἵματος καὶ σαρκός⸃, καὶ αὐτὸς παραπλησίως μετέσχεν τῶν αὐτῶν, ἵνα διὰ τοῦ θανάτου καταργήσῃ τὸν τὸ κράτος ἔχοντα τοῦ θανάτου, τοῦτʼ ἔστι τὸν διάβολον,
og fria ut alle dei som av redsle for døden var i trældom heile livet.
καὶ ἀπαλλάξῃ τούτους, ὅσοι φόβῳ θανάτου διὰ παντὸς τοῦ ζῆν ἔνοχοι ἦσαν δουλείας.
For det er ikkje englar han tek seg av, men Abrahams ætt tek han seg av.
οὐ γὰρ δήπου ἀγγέλων ἐπιλαμβάνεται, ἀλλὰ σπέρματος Ἀβραὰμ ἐπιλαμβάνεται.
Difor måtte han bli syskena sine lik i alle ting, så han kunne vera ein miskunnsam og trufast øvsteprest for Gud og sona syndene til folket.
ὅθεν ὤφειλεν κατὰ πάντα τοῖς ἀδελφοῖς ὁμοιωθῆναι, ἵνα ἐλεήμων γένηται καὶ πιστὸς ἀρχιερεὺς τὰ πρὸς τὸν θεόν, εἰς τὸ ἱλάσκεσθαι τὰς ἁμαρτίας τοῦ λαοῦ·
For ved at han sjølv har lide og vorte freista, kan han hjelpa dei som blir freista.
ἐν ᾧ γὰρ πέπονθεν αὐτὸς πειρασθείς, δύναται τοῖς πειραζομένοις βοηθῆσαι.