FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
«Hvis en mann skiller seg fra sin kone og hun går fra ham og blir en annen manns kone, kan han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke det landet bli fullstendig vanhelliget? Men du har drevet hor med mange elskere, og likevel vil du vende tilbake til meg,» sier Herren.
Løft blikket mot de nakne høydene og se! Hvor er det du ikke har latt deg ligge med? Ved veiene satt du for dem, som en araber i ørkenen. Du har vanhelliget landet med din utukt og ondskap.
Derfor ble regnbygene holdt tilbake, og vårregnet kom ikke. Men du har panne som en hore, du nekter å skamme deg.
Har du ikke nettopp ropt til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?
«Vil han være vred for alltid? Vil han holde på vreden til evig tid?» Se, slik har du talt, men du har gjort det onde og fått det til.
Herren sa til meg i kong Josias dager: «Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hvert høyt fjell og under hvert grønt tre og drev hor der.
Jeg tenkte at etter at hun hadde gjort alt dette, ville hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.
Jeg så at selv om jeg hadde sendt den frafalne Israel bort og gitt henne skilsmissebrev på grunn av alt hennes horeliv, så fryktet ikke hennes troløse søster Juda. Hun gikk av sted og drev hor hun også.
Fordi hennes utukt var så lettsindig, vanhelliget hun landet og drev hor med stein og tre.
Og til tross for alt dette vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake til meg av hele sitt hjerte, men bare med falskhet,» sier Herren.
Herren sa til meg: «Den frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn den troløse Juda.
Gå og rop ut disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere med vrede, for jeg er nådig, sier Herren. Jeg vil ikke være vred for evig.
Bare erkjenn din skyld, at du har gjort opprør mot Herren din Gud. Du spredte dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere hørte ikke på min røst,» sier Herren.
«Vend tilbake, frafalne barn,» sier Herren, «for jeg er deres ektemann. Jeg vil ta dere, én fra hver by og to fra hver slekt, og føre dere til Sion.
Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, og de skal vokte dere med kunnskap og forstand.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dager,» sier Herren, «skal de ikke lenger si: 'Herrens paktsark!' Den skal ikke falle dem inn, de skal ikke huske på den eller lengte etter den, og den skal ikke lages på ny.
På den tiden skal Jerusalem kalles Herrens trone, og alle folkeslag skal samles der, til Herrens navn i Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt onde og harde hjertes stahet.
I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet jeg ga deres fedre som arv.
Jeg sa: Hvor gjerne ville jeg sette deg blant sønnene og gi deg et herlig land, den skjønneste arv blant folkeslagene! Jeg sa: Du skal kalle meg 'Min far' og ikke vende deg bort fra meg.
Men som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus,» sier Herren.
En røst høres på de nakne høydene: Israels barns gråt og bønner. For de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
«Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall.» «Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
Sannelig, fra haugene kommer bare bedrag, fra fjellenes larm. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Skammen har fortært det våre fedre arbeidet for fra vår ungdom av – deres småfe og storfe, deres sønner og døtre.
La oss ligge i vår skam, la vår vanære dekke oss. For vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag. Vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.»
←→