JobKapittel 42

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Salmene →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 42

Hovedtema: Job angrer og opphøyes, og Gud gjenoppretter alt han hadde mistet – i dobbelt mål.

Innhold: Job erkjenner Guds allmakt og at han har talt om ting han ikke forstod, og han angrer i støv og aske. Gud irettesetter Jobs tre venner fordi de ikke talte rett om ham, og befaler dem å ofre brennoffer mens Job ber for dem. Gud snur Jobs skjebne da han ber for vennene, og gir ham tilbake det dobbelte av alt han hadde. Job får syv sønner og tre døtre, lever 140 år etter dette, og dør gammel og mett av dager.

Nøkkelord/bilder:

Støv og aske (עָפָר וָאֵפֶר): Symbol på dyp ydmykhet og anger overfor Gud.
Brennoffer: Vennene må ofre syv okser og syv værer for å bli tilgitt sin feilaktige tale om Gud.
Det dobbelte (לְמִשְׁנֶה): Gud gjenoppretter Jobs rikdom i dobbelt mål – et tegn på fullstendig oppreisning.
Fire slektsledd: Job ser sine etterkommere i fire generasjoner, et tegn på velsignelse og fullkomment liv.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Job 42

Personer

I epilogen nevnes Jobs tre døtre ved navn: Jemima (יְמִימָה, «due» eller «dag»), Kesja (קְצִיעָה, «kassiakanel») og Keren-Happuk (קֶרֶן הַפּוּךְ, «sminkehorn» eller «horn med øyenmaling»). At døtrene navngis mens sønnene forblir anonyme, er uvanlig i bibelske tekster og fremhever deres betydning. Navnene er knyttet til skjønnhet og kostbare produkter – duen symboliserte ynde, kassia var en verdifull kryddervare brukt i parfyme og salveolje, og «sminkehorn» refererer til beholdere for den svarte øyensminken (kohl) som var utbredt i oldtidens Midtøsten.

Hendelser og skikker

Brennofferet (עוֹלָה) som de tre vennene pålegges å bringe – syv okser og syv værer – representerer et betydelig og kostbart sonoffer. Tallet syv symboliserer fullkommenhet og fullstendighet i semittisk kultur. At Job fungerer som forbeder (יִתְפַּלֵּל עֲלֵיכֶם) for sine venner, plasserer ham i en rolle som minner om patriarkene og senere profeter som gikk i forbønn for andre (jf. 1 Mos 20:7 om Abraham).

Arverett til døtre (vers 15) var uvanlig i oldtidens Midtøsten, der eiendom normalt gikk til sønner. Dette reflekterer enten en svært gammel skikk fra før de mosaiske lovene ble etablert, eller en spesiell æresbevisning som understreker Jobs rettferdighet og generøsitet.

Nøkkelbegreper

Uttrykket אֶמְאַס וְנִחַמְתִּי («jeg forkaster og angrer/trøstes») i vers 6 er omdiskutert blant hebraister, da verbet מאס mangler et eksplisitt objekt. Verbet נחם kan bety både «angre» og «trøstes/finne trøst». Uttrykket «på støv og aske» (עַל־עָפָר וָאֵפֶר) kan indikere at Job sitter i sorg og bot, eller kan forstås som at han legger fra seg sin tidligere klage over sin jordiske, forgjengelige tilstand.

Kesita (קְשִׂיטָה) i vers 11 er en urgammel pengeenhet som ellers bare forekommer i 1 Mos 33:19 og Jos 24:32, begge i forbindelse med patriarktiden. Dette støtter bokens plassering i en tidlig, førmonarkisk kontekst og antyder at verdien ble målt i vekt av edelmetall snarere enn i mynter.

«Gammel og mett av dager» (זָקֵן וּשְׂבַע יָמִים) i vers 17 er en ærestittel som beskriver et fullverdig og velsignet liv, brukt om patriarkene Abraham (1 Mos 25:8) og Isak (1 Mos 35:29), samt kong David (1 Krøn 29:28). Uttrykket plasserer Job i samme kategori som disse troens store skikkelser.

Personer9

Bildad1 Elifas2 Gud1 Jemima1 Job9 Keren-Happuk1 Kesia1 Sofar1 Teman1

Alle personer →

Viktige ord6

Job — Hovedpersonen i Jobs bok, en rettskaffen mann som lider mange prøvelser og tap.
Satan — En ond åndelig skikkelse som utfordrer Job og hans tro på Gud, ved å påføre ham lidelser.
Prøvelser — Hendelser eller situasjoner som tester en persons karakter, tålmodighet eller tro.
Rettskaffen — Beskriver en person som er moralsk oppriktig og ærlig i sin adferd og holdninger.
Gjenopprettelse — Prosessen med å få tilbake noe som har gått tapt eller blitt ødelagt, for eksempel helse, eiendom eller relasjoner.
Velsignelse — En gunst eller gave fra Gud som gir lykke, suksess eller velstand.