KolosserneKapittel 2

For eg vil at de skal vita kor stor kamp eg har for dykk og for dei i Laodikea, og for alle som ikkje har sett ansiktet mitt personleg.
Θέλω γὰρ ὑμᾶς εἰδέναι ἡλίκον ἀγῶνα ἔχω ⸀ὑπὲρ ὑμῶν καὶ τῶν ἐν Λαοδικείᾳ καὶ ὅσοι οὐχ ἑόρακαν τὸ πρόσωπόν μου ἐν σαρκί,
Eg kjempar for at hjarta deira må verta trøysta, sameina i kjærleik, og nå fram til heile rikdomen av full visse i forståing, til kunnskap om Guds mysterium, som er Kristus.
ἵνα παρακληθῶσιν αἱ καρδίαι αὐτῶν, ⸀συμβιβασθέντες ἐν ἀγάπῃ καὶ εἰς ⸂πᾶν πλοῦτος⸃ τῆς πληροφορίας τῆς συνέσεως, εἰς ἐπίγνωσιν τοῦ μυστηρίου τοῦ ⸀θεοῦ, Χριστοῦ,
I han er alle skattar av visdom og kunnskap gøymde.
ἐν ᾧ εἰσιν πάντες οἱ θησαυροὶ τῆς σοφίας ⸀καὶ γνώσεως ἀπόκρυφοι.
Dette seier eg for at ingen skal føra dykk vill med overtalande ord.
⸀τοῦτο λέγω ἵνα ⸀μηδεὶς ὑμᾶς παραλογίζηται ἐν πιθανολογίᾳ.
For sjølv om eg er fråverande i kroppen, er eg likevel hos dykk i ånda. Eg gleder meg over den gode ordninga dykkar og den faste grunnvollen i trua dykkar på Kristus.
εἰ γὰρ καὶ τῇ σαρκὶ ἄπειμι, ἀλλὰ τῷ πνεύματι σὺν ὑμῖν εἰμι, χαίρων καὶ βλέπων ὑμῶν τὴν τάξιν καὶ τὸ στερέωμα τῆς εἰς Χριστὸν πίστεως ὑμῶν.
Så, på same måten som de tok imot Kristus Jesus som Herren, skal de leva i han.
Ὡς οὖν παρελάβετε τὸν Χριστὸν Ἰησοῦν τὸν κύριον, ἐν αὐτῷ περιπατεῖτε,
Ver rotfeste og oppbygde i han, styrkja i trua slik de vart opplærte, og fløym over av takkseiing.
ἐρριζωμένοι καὶ ἐποικοδομούμενοι ἐν αὐτῷ καὶ ⸀βεβαιούμενοι τῇ πίστει καθὼς ἐδιδάχθητε, ⸀περισσεύοντες ἐν εὐχαριστίᾳ.
Sjå til at ingen fangar dykk med filosofi og tomt bedrag, som byggjer på menneskelege tradisjonar og grunnkreftene i verda, og ikkje på Kristus.
Βλέπετε μή τις ὑμᾶς ἔσται ὁ συλαγωγῶν διὰ τῆς φιλοσοφίας καὶ κενῆς ἀπάτης κατὰ τὴν παράδοσιν τῶν ἀνθρώπων, κατὰ τὰ στοιχεῖα τοῦ κόσμου καὶ οὐ κατὰ Χριστόν·
For i han bur heile guddomens fylde lekamleg.
ὅτι ἐν αὐτῷ κατοικεῖ πᾶν τὸ πλήρωμα τῆς θεότητος σωματικῶς,
Og i han er de fylte, han som er hovudet over all makt og autoritet.
καὶ ἐστὲ ἐν αὐτῷ πεπληρωμένοι, ὅς ἐστιν ἡ κεφαλὴ πάσης ἀρχῆς καὶ ἐξουσίας,
I han vart de òg omskorne med ei omskjering som ikkje er gjord med hender, ved å leggja av den syndige kroppen, i Kristi omskjering.
ἐν ᾧ καὶ περιετμήθητε περιτομῇ ἀχειροποιήτῳ ἐν τῇ ἀπεκδύσει τοῦ ⸀σώματος τῆς σαρκός, ἐν τῇ περιτομῇ τοῦ Χριστοῦ,
De vart gravlagde med han i dåpen, og i han vart de òg oppreiste med han ved trua på Guds kraft, han som reiste Kristus opp frå dei døde.
συνταφέντες αὐτῷ ἐν τῷ ⸀βαπτισμῷ, ἐν ᾧ καὶ συνηγέρθητε διὰ τῆς πίστεως τῆς ἐνεργείας τοῦ θεοῦ τοῦ ἐγείραντος αὐτὸν ⸀ἐκ νεκρῶν·
Og dykk som var døde på grunn av misgjerningane dykkar og uomskjæringa av kjøtet dykkar, dykk gjorde han levande saman med han. Han tilgav oss alle misgjerningane våre.
καὶ ὑμᾶς νεκροὺς ὄντας ⸀ἐν τοῖς παραπτώμασιν καὶ τῇ ἀκροβυστίᾳ τῆς σαρκὸς ὑμῶν, συνεζωοποίησεν ὑμᾶς σὺν αὐτῷ· χαρισάμενος ἡμῖν πάντα τὰ παραπτώματα,
Han strauk ut skuldbrevet mot oss, det som med sine krav stod imot oss. Han tok det bort ved å nagla det til krossen.
ἐξαλείψας τὸ καθʼ ἡμῶν χειρόγραφον τοῖς δόγμασιν ὃ ἦν ὑπεναντίον ἡμῖν, καὶ αὐτὸ ἦρκεν ἐκ τοῦ μέσου προσηλώσας αὐτὸ τῷ σταυρῷ·
Han avvæpna maktene og autoritetane og stilde dei ope til skam, då han triumferte over dei på krossen.
ἀπεκδυσάμενος τὰς ἀρχὰς καὶ τὰς ἐξουσίας ἐδειγμάτισεν ἐν παρρησίᾳ, θριαμβεύσας αὐτοὺς ἐν αὐτῷ.
Lat difor ingen døma dykk for mat eller drikke, eller når det gjeld høgtid, nymåne eller sabbat.
Μὴ οὖν τις ὑμᾶς κρινέτω ἐν βρώσει ⸀ἢ ἐν πόσει ἢ ἐν μέρει ἑορτῆς ἢ νουμηνίας ἢ σαββάτων,
Dette er berre ein skugge av det som skulle koma, men røyndomen finst i Kristus.
ἅ ἐστιν σκιὰ τῶν μελλόντων, τὸ δὲ σῶμα ⸀τοῦ Χριστοῦ.
Lat ingen ta frå dykk sigerskransen, dei som vil ha dykk til falsk audmjuke og engledyrking, og som dveler ved det dei har sett. Dei vert utan grunn oppblåsne av sitt verdslege sinn.
μηδεὶς ὑμᾶς καταβραβευέτω θέλων ἐν ταπεινοφροσύνῃ καὶ θρησκείᾳ τῶν ἀγγέλων, ⸀ἃ ἑόρακεν ἐμβατεύων, εἰκῇ φυσιούμενος ὑπὸ τοῦ νοὸς τῆς σαρκὸς αὐτοῦ,
Dei held ikkje fast på hovudet, som heile kroppen får næring og samanhald frå gjennom ledd og sener, og veks med ein vekst som kjem frå Gud.
καὶ οὐ κρατῶν τὴν κεφαλήν, ἐξ οὗ πᾶν τὸ σῶμα διὰ τῶν ἁφῶν καὶ συνδέσμων ἐπιχορηγούμενον καὶ συμβιβαζόμενον αὔξει τὴν αὔξησιν τοῦ θεοῦ.
Om de døydde med Kristus frå grunnkreftene i verda, kvifor lever de då som om de framleis høyrde verda til, og lèt dykk binda av reglar:
Εἰ ἀπεθάνετε σὺν Χριστῷ ἀπὸ τῶν στοιχείων τοῦ κόσμου, τί ὡς ζῶντες ἐν κόσμῳ δογματίζεσθε·
«Ta ikkje på! Smak ikkje! Rør ikkje!»
Μὴ ἅψῃ μηδὲ γεύσῃ μηδὲ θίγῃς,
Alt dette gjeld ting som er meinte til å brukast opp og forgå, etter menneskelege bod og lærdomar.
ἅ ἐστιν πάντα εἰς φθορὰν τῇ ἀποχρήσει, κατὰ τὰ ἐντάλματα καὶ διδασκαλίας τῶν ἀνθρώπων;
Slike reglar har nok eit skin av visdom med si sjølvvalde fromheit, si audmjuke og si harde behandling av kroppen, men dei har ingen verdi mot kjøtets lyster.
ἅτινά ἐστιν λόγον μὲν ἔχοντα σοφίας ἐν ἐθελοθρησκίᾳ καὶ ταπεινοφροσύνῃ καὶ ἀφειδίᾳ σώματος, οὐκ ἐν τιμῇ τινι πρὸς πλησμονὴν τῆς σαρκός.