FLOGVIT
.bible

NehemjaKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Det vart eit stort rop frå folket og konene deira mot brørne sine, jødane.
Det ble et stort rop fra folket og konene deres mot deres jødiske brødre.
Somme sa: «Vi har mange søner og døtrer. Lat oss få korn så vi kan ete og leve.»
Noen sa: «Vi har mange sønner og døtre. La oss få korn så vi kan spise og overleve.»
Andre sa: «Vi må setja åkrane, vinmarkene og husa våre i pant for å få korn i denne hungersnauda.»
Andre sa: «Vi må pantsette åkrene våre, vingårdene våre og husene våre for å få korn under hungersnøden.»
Og andre igjen sa: «Vi har lånt pengar på åkrane og vinmarkene våre for å betala skatten til kongen.»
Og noen sa: «Vi har lånt penger på åkrene og vingårdene våre for å betale skatten til kongen.»
«No er vi av same kjøt og blod som brørne våre, og borna våre er som borna deira. Likevel lyt vi gje sønene og døtrene våre som slavar. Somme av døtrene våre er alt trælbundne, og vi maktar ikkje gjera noko med det, for åkrane og vinmarkene våre tilhøyrer andre.»
«Nå er jo vårt kjød som våre brødres kjød, og våre barn er som deres barn. Likevel må vi tvinge sønnene og døtrene våre til å bli slaver. Noen av døtrene våre er allerede tvunget til dette, og vi er maktesløse, for åkrene og vingårdene våre tilhører andre.»
Eg vart svært harm då eg høyrde ropet deira og desse orda.
Jeg ble svært sint da jeg hørte deres rop og disse ordene.
Eg tenkte det nøye gjennom, og så gjekk eg hardt ut mot stormennene og forstandarane. Eg sa til dei: «De driv åger mot kvarandre, mot dykkar eigne brør!» Så kalla eg saman ei stor folkesamling mot dei.
Jeg tenkte grundig gjennom saken og gikk så hardt ut mot stormennene og forstanderne. Jeg sa til dem: «Dere driver åger mot deres egne brødre!» Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.
Eg sa til dei: «Vi har kjøpt fri våre jødiske brør som var selde til heidningane, så langt vi evna. Men no sel de brørne dykkar, så vi må kjøpa dei tilbake!» Då tagde dei og fann ikkje noko å svara.
Jeg sa til dem: «Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og nå vil dere selge deres egne brødre, så de må selges tilbake til oss?» De tidde og fant ikke ord.
Og eg sa: «Det de gjer, er ikkje rett. Burde de ikkje ferdast i frykt for vår Gud, så ikkje heidningane, fiendane våre, får grunn til å spotta oss?»
Jeg sa: «Det dere gjør er ikke rett. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så hedningene, våre fiender, ikke får grunn til å håne oss?»
Eg sjølv, brørne mine og tenarane mine har òg lånt dei pengar og korn. Lat oss no gje avkall på denne gjelda!
Også jeg og mine brødre og tjenere har lånt dem penger og korn. La oss nå ettergi denne gjelden!
Gjev dei i dag tilbake åkrane, vinmarkene, olivenlundane og husa deira, og ettergjev den hundradelen av pengane, kornet, vinen og oljen som de krev av dei.»
Gi dem i dag tilbake åkrene, vingårdene, olivenlundene og husene deres, og den hundredelen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd av dem som rente.
Dei svara: «Vi skal gje det tilbake og ikkje krevja noko av dei. Vi skal gjera som du seier.» Då kalla eg på prestane og lét dei sverja på at dei ville halda dette løftet.
De svarte: «Vi skal gi det tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi skal gjøre som du sier.» Da kalte jeg prestene og lot dem sverge på å holde dette løftet.
Så rista eg ut faldane på kappa mi og sa: «Slik skal Gud rista ut kvar mann som ikkje held dette løftet, ut av huset hans og ut av det han har arbeidd for. Slik skal han verta utrista og tom.» Heile forsamlinga sa: «Amen!» Og dei lova Herren. Og folket gjorde etter dette ordet.
Jeg ristet også ut folden på kappen min og sa: «Slik skal Gud ryste ut enhver som ikke holder dette løftet, ut av hans hus og fra frukten av hans arbeid. Slik skal han bli rystet ut og stå tom.» Hele forsamlingen sa «Amen» og lovpriste Herren. Og folket gjorde som de hadde lovet.
Frå den dagen eg vart utnemnd til å vera landshovding i Juda, frå det tjuande året til det trettiogtjuande året under kong Artaxerxes, i tolv år, åt korkje eg eller brørne mine av landshøvdingens kost.
Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda – fra kong Artaxerxes' tjuende år til hans trettiandre år, tolv år i alt – spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens kost.
Men dei tidlegare landshøvdingane som var før meg, la tunge bører på folket og tok frå dei brød og vin, i tillegg til førti sjekel sølv. Jamvel tenarane deira herska over folket. Men eg gjorde ikkje slik, av frykt for Gud.
De tidligere stattholderne som var før meg, hadde lagt tunge byrder på folket og tatt fra dem brød og vin, i tillegg til førti sekel sølv. Også tjenerne deres tyranniserte folket. Men jeg gjorde ikke slik, av frykt for Gud.
Eg heldt òg fast ved arbeidet på denne muren, og vi kjøpte ikkje jord. Alle tenarane mine var samla der til arbeidet.
Jeg holdt også fast ved arbeidet på denne muren, og vi kjøpte ingen jord. Alle mine tjenere var samlet der for å arbeide.
Ved bordet mitt sat hundre og femti mann av jødane og forstandarane, i tillegg til dei som kom til oss frå folkeslaga rundt omkring.
Ved mitt bord spiste hundre og femti mann, jøder og forstandere, i tillegg til dem som kom til oss fra folkene rundt omkring.
Det som vart laga til for kvar dag, var ein okse, seks utvalde sauer og fuglar. Og kvar tiande dag vart det skaffa vin i store mengder. Likevel kravde eg ikkje landshøvdingens kost, for arbeidet låg tungt på dette folket.
Det som ble tilberedt for hver dag, var én okse, seks utvalgte sauer og fugler. Og hver tiende dag ble det servert rikelig med alle slags viner. Likevel krevde jeg ikke stattholderens kost, for arbeidet lå allerede tungt på dette folket.
Kom meg i hug, min Gud, og rekna meg det til gode, alt det eg har gjort for dette folket.
Husk meg, min Gud, og regn meg det til gode, alt det jeg har gjort for dette folket.
←→