EksiletSønn av HamanFiende av jødefolketca. 480-tallet f.Kr.
Aridata er kjent utelukkende fra Esters bok, der han oppføres blant de ti sønnene til Haman – mannen som konspirerte for å utslette jødene i det persiske riket under kong Ahasverus. Etter at dronning Ester avslørte farens sammensvergelse og Haman selv var henrettet, ble det utstedt et nytt kongelig dekret som ga jødene rett til selvforsvar. Den 13. adar falt Aridata og hans ni brødre da jødene slo tilbake mot dem som ville dem vondt. På Esters videre anmodning ble de ti brødrenes lik hengt opp offentlig i Susa. I purimfortellingens narrative bue representerer skjebnen til Hamans sønner det fullstendige omslaget: fra planlagt folkemord til redning og triumf for det jødiske samfunnet.
Haman, Aridatas far, ble opphøyet til den høyeste stillingen blant kongens tjenestemenn. Dette ga hele familien, inkludert Aridata, en privilegert posisjon i det persiske riket.
1Etter desse hendingane opphøgde kong Ahasveros Haman, son til Hammedata, agagitten, og lyfte han opp. Han sette setet hans over alle fyrstane som var hos han.
2Alle tenarane til kongen som var ved kongeporten, bøygde kne og kasta seg ned for Haman, for slik hadde kongen påbode. Men Mordekai bøygde ikkje kne og kasta seg ikkje ned.
6Men han såg det som for lite berre å leggje hand på Mordekai åleine, for dei hadde fortalt han kva folk Mordekai høyrde til. Difor søkte Haman å utslette alle jødane i heile riket til Ahasveros, folket til Mordekai.
7I den første månaden, det er månaden nisan, i det tolvte året til kong Ahasveros, kasta ein pur, det vil seie lodd, framfor Haman, frå dag til dag og frå månad til månad, til den tolvte månaden, det er månaden adar.
8Haman sa til kong Ahasveros: «Det finst eit folk som er spreidd og skilt frå andre folk i alle provinsane i riket ditt. Lovene deira er annleis enn hos alle andre folk, og dei følgjer ikkje lovene til kongen. Det tener ikkje kongen å la dei vere i fred.»
9«Om det synest godt for kongen, lat det bli skrive at dei skal gjerast ende på. Då vil eg vege opp ti tusen talentar sølv i hendene på dei som utfører arbeidet, så dei kan føre det inn i skattkammeret til kongen.»
2Også denne andre dagen, under vingjestebudet, sa kongen til Ester: «Kva er ønsket ditt, dronning Ester? Det skal verta gjeve deg. Og kva er bøna di? Om det så er halve riket, skal det verta gjort.»
3Dronning Ester svara: «Om eg har funne nåde for auga dine, konge, og om det tykkjest godt for kongen, så lat livet mitt verta gjeve meg – det er ønsket mitt – og folket mitt – det er bøna mi.»
4For vi er selde, eg og folket mitt, til å verta utsletta, drepne og øydelagde. Hadde vi berre vore selde til å vera trælar og trælkvinner, hadde eg tagd, for fienden er ikkje verd det tapet kongen ville lida.»
9Harbona, ein av hoffmennene hos kongen, sa: «Ja, sjå, det står ein stolpe ved huset til Haman, femti alner høg, som Haman har reist for Mordekai, han som tala til gagn for kongen.» Då sa kongen: «Heng han opp på den!»
På Esters anmodning beordret kong Ahasverus at likene av Hamans ti sønner, inkludert Aridata, skulle henges opp på galger som et offentlig tegn på seieren over jødenes fiender.
13Ester svara: «Om det er til lags for kongen, lat då jødane i Susan få lov til å gjera i morgon òg det same som var påbode i dag. Og lat dei ti sønene til Haman verta hengde opp på pålane.»