Asnath, datter av Potifera, presten i solbyen On (Heliopolis), tilhørte det øverste sjiktet i det egyptiske samfunnet. Da farao opphøyet Josef til å styre hele Egypt, ga han ham Asnath som hustru – en forbindelse som befestet Josefs posisjon i det egyptiske maktapparatet. Gjennom sine to sønner, Manasse og Efraim, fikk Asnath en varig betydning for Israels historie. Patriarken Jakob adopterte begge sønnene og regnet dem som sine egne, noe som ga dem status som stamfedre for to av Israels tolv stammer. Asnaths rolle i den bibelske fortellingen synliggjør spenningen mellom egyptisk og israelsk identitet, og viser hvordan Guds frelsesplan rakte utover etniske og kulturelle grenser.
Asnath fødte Josefs førstefødte sønn, Manasse, før hungersnøden inntraff. Navnet betyr 'Gud har latt meg glemme' og henspiller på Josefs tidligere lidelser.
13Så tok Josef dei begge, Efraim i høgre handa si mot venstre sida til Israel, og Manasse i venstre handa si mot høgre sida til Israel, og førte dei fram til han.
14Men Israel rekte ut høgre handa si og la henne på hovudet til Efraim, endå han var den yngste, og venstre handa si la han på hovudet til Manasse. Med vilje kryssa han hendene, for Manasse var den førstefødde.
20Han velsigna dei den dagen og sa: «Med dykk skal Israel velsigna og seia: Måtte Gud gjera deg som Efraim og Manasse.» Slik sette han Efraim framfor Manasse.