Heim Personar Kenas Kenas er kjent i Bibelen som en ætling av Esau gjennom Elifas, og som far til Otniel, Israels første dommer. Han tilhørte kenasittene, en klan som ble innlemmet i Juda stamme. Gjennom sin sønn Otniel spilte Kenas' familie en viktig rolle i erobringen og bosettingen av Kanaans land.
Nøkkelhendingar Kenas nevnes i slektstavlene som bror til Kaleb og far til Otniel, den første dommeren i Israel.
13 Otniel, son til Kenas, yngre bror til Kaleb, tok byen, og Kaleb gav han dotter si Aksa til kone. hebr וַֽיִּלְכְּדָהּ֙ עָתְנִיאֵ֣ל בֶּן־קְנַ֔ז אֲחִ֥י כָלֵ֖ב הַקָּטֹ֣ן מִמֶּ֑נּוּ וַיִּתֶּן־ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתּ֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃
9 Då ropa israelittane til Herren, og Herren reiste opp ein frelsar for dei som berga dei: Otniel, son til Kenas, yngre bror til Kaleb. hebr וַיִּזְעֲק֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ אֶל־יְהוָ֔ה וַיָּ֨קֶם יְהוָ֥ה מוֹשִׁ֛יעַ לִבְנֵ֥י יִשְׂרָאֵ֖ל וַיּֽוֹשִׁיעֵ֑ם אֵ֚ת עָתְנִיאֵ֣ל בֶּן־קְנַ֔ז אֲחִ֥י כָלֵ֖ב הַקָּטֹ֥ן מִמֶּֽנּוּ׃
10 Herrens Ande kom over han, og han vart dommar i Israel. Han drog ut til strid, og Herren gav Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram, i hans hand. Han sigra over Kusjan-Risjatajim. hebr וַתְּהִ֨י עָלָ֥יו רֽוּחַ־יְהוָה֮ וַיִּשְׁפֹּ֣ט אֶת־יִשְׂרָאֵל֒ וַיֵּצֵא֙ לַמִּלְחָמָ֔ה וַיִּתֵּ֤ן יְהוָה֙ בְּיָד֔וֹ אֶת־כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתַ֖יִם מֶ֣לֶךְ אֲרָ֑ם וַתָּ֣עָז יָד֔וֹ עַ֖ל כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתָֽיִם׃
11 Så hadde landet fred i førti år. Då døydde Otniel, son til Kenas. hebr וַתִּשְׁקֹ֥ט הָאָ֖רֶץ אַרְבָּעִ֣ים שָׁנָ֑ה וַיָּ֖מָת עָתְנִיאֵ֥ל בֶּן־קְנַֽז׃ פ
Kenas er oppført som en høvding blant Esaus etterkommere i Edom, noe som viser klannens opprinnelse.
11 Sønene til Elifas var Teman, Omar, Sefo, Gatam og Kenas. hebr וַיִּהְי֖וּ בְּנֵ֣י אֱלִיפָ֑ז תֵּימָ֣ן אוֹמָ֔ר צְפ֥וֹ וְגַעְתָּ֖ם וּקְנַֽז׃
15 Dette er stammehøvdingane mellom etterkomarane til Esau. Sønene til Elifas, den førstefødde til Esau, var: høvding Teman, høvding Omar, høvding Sefo og høvding Kenas. hebr אֵ֖לֶּה אַלּוּפֵ֣י בְנֵֽי־עֵשָׂ֑ו בְּנֵ֤י אֱלִיפַז֙ בְּכ֣וֹר עֵשָׂ֔ו אַלּ֤וּף תֵּימָן֙ אַלּ֣וּף אוֹמָ֔ר אַלּ֥וּף צְפ֖וֹ אַלּ֥וּף קְנַֽז׃
42 høvding Kenas, høvding Teman, høvding Mibsar, hebr אַלּ֥וּף קְנַ֛ז אַלּ֥וּף תֵּימָ֖ן אַלּ֥וּף מִבְצָֽר׃
Kenas' sønn Otniel erobret byen Kirjat-Sefer (Debir) og fikk Aksa, Kalebs datter, til hustru som belønning.
15 Derifrå drog han opp mot innbyggjarane i Debir. Debir heitte før Kirjat-Sefer. hebr וַיַּ֣עַל מִשָּׁ֔ם אֶל־יֹשְׁבֵ֖י דְּבִ֑ר וְשֵׁם־דְּבִ֥ר לְפָנִ֖ים קִרְיַת־סֵֽפֶר׃
16 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og tek byen, han gjev eg Aksa, dotter mi, til kone.» hebr וַיֹּ֣אמֶר כָּלֵ֔ב אֲשֶׁר־יַכֶּ֥ה אֶת־קִרְיַת־סֵ֖פֶר וּלְכָדָ֑הּ וְנָתַ֥תִּי ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתִּ֖י לְאִשָּֽׁה׃
17 Otniel, son til Kenas, bror til Kaleb, tok byen, og Kaleb gav han Aksa, dotter si, til kone. hebr וַֽיִּלְכְּדָ֛הּ עָתְנִיאֵ֥ל בֶּן־קְנַ֖ז אֲחִ֣י כָלֵ֑ב וַיִּתֶּן־ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתּ֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃
12 Kaleb sa: «Den som går til åtak på Kirjat-Sefer og tek byen, vil eg gje dotter mi Aksa til kone.» hebr וַיֹּ֣אמֶר כָּלֵ֔ב אֲשֶׁר־יַכֶּ֥ה אֶת־קִרְיַת־סֵ֖פֶר וּלְכָדָ֑הּ וְנָתַ֥תִּי ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתִּ֖י לְאִשָּֽׁה׃
13 Otniel, son til Kenas, yngre bror til Kaleb, tok byen, og Kaleb gav han dotter si Aksa til kone. hebr וַֽיִּלְכְּדָהּ֙ עָתְנִיאֵ֣ל בֶּן־קְנַ֔ז אֲחִ֥י כָלֵ֖ב הַקָּטֹ֣ן מִמֶּ֑נּוּ וַיִּתֶּן־ל֛וֹ אֶת־עַכְסָ֥ה בִתּ֖וֹ לְאִשָּֽׁה׃
Kenas' sønn Otniel ble oppreist av Herren som Israels første dommer og befridde folket fra Kusjan-Risjataims undertrykkelse.
9 Då ropa israelittane til Herren, og Herren reiste opp ein frelsar for dei som berga dei: Otniel, son til Kenas, yngre bror til Kaleb. hebr וַיִּזְעֲק֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ אֶל־יְהוָ֔ה וַיָּ֨קֶם יְהוָ֥ה מוֹשִׁ֛יעַ לִבְנֵ֥י יִשְׂרָאֵ֖ל וַיּֽוֹשִׁיעֵ֑ם אֵ֚ת עָתְנִיאֵ֣ל בֶּן־קְנַ֔ז אֲחִ֥י כָלֵ֖ב הַקָּטֹ֥ן מִמֶּֽנּוּ׃
10 Herrens Ande kom over han, og han vart dommar i Israel. Han drog ut til strid, og Herren gav Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram, i hans hand. Han sigra over Kusjan-Risjatajim. hebr וַתְּהִ֨י עָלָ֥יו רֽוּחַ־יְהוָה֮ וַיִּשְׁפֹּ֣ט אֶת־יִשְׂרָאֵל֒ וַיֵּצֵא֙ לַמִּלְחָמָ֔ה וַיִּתֵּ֤ן יְהוָה֙ בְּיָד֔וֹ אֶת־כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתַ֖יִם מֶ֣לֶךְ אֲרָ֑ם וַתָּ֣עָז יָד֔וֹ עַ֖ל כּוּשַׁ֥ן רִשְׁעָתָֽיִם׃
11 Så hadde landet fred i førti år. Då døydde Otniel, son til Kenas. hebr וַתִּשְׁקֹ֥ט הָאָ֖רֶץ אַרְבָּעִ֣ים שָׁנָ֑ה וַיָּ֖מָת עָתְנִיאֵ֥ל בֶּן־קְנַֽז׃ פ
I Første Krønikebok nevnes Kenas og hans etterkommere som en del av Juda stammes slektstavle, noe som bekrefter klanens integrering i Israel.
13 Sønene til Kenas var Otniel og Seraja. Son til Otniel var Hatat. hebr וּבְנֵ֣י קְנַ֔ז עָתְנִיאֵ֖ל וּשְׂרָיָ֑ה וּבְנֵ֥י עָתְנִיאֵ֖ל חֲתַֽת׃
14 Meonotai vart far til Ofra. Seraja vart far til Joab, stamfar til Handverkardalen, for dei var handverkarar. hebr וּמְעוֹנֹתַ֖י הוֹלִ֣יד אֶת־עָפְרָ֑ה וּשְׂרָיָ֗ה הוֹלִ֤יד אֶת־יוֹאָב֙ אֲבִי֙ גֵּ֣יא חֲרָשִׁ֔ים כִּ֥י חֲרָשִׁ֖ים הָיֽוּ׃ פ
15 Sønene til Kaleb, son til Jefunne, var Iru, Ela og Naam. Son til Ela var Kenas. hebr וּבְנֵי֙ כָּלֵ֣ב בֶּן־יְפֻנֶּ֔ה עִ֥ירוּ אֵלָ֖ה וָנָ֑עַם וּבְנֵ֥י אֵלָ֖ה וּקְנַֽז׃
Kaleb kalles «kenasitt», noe som knytter ham direkte til Kenas og viser at kenasittene var en anerkjent del av Juda stamme.
12 ingen utan kenisitten Kaleb, son til Jefunne, og Josva, son til Nun, for dei følgde Herren heilhjarta.' hebr בִּלְתִּ֞י כָּלֵ֤ב בֶּן־יְפֻנֶּה֙ הַקְּנִזִּ֔י וִיהוֹשֻׁ֖עַ בִּן־נ֑וּן כִּ֥י מִלְא֖וּ אַחֲרֵ֥י יְהוָֽה׃
6 Då kom Juda-sønene til Josva i Gilgal, og kenisitten Kaleb, son til Jefunne, sa til han: «Du veit kva Herren sa til gudsmannen Moses om meg og om deg i Kadesj-Barnea. hebr וַיִּגְּשׁ֨וּ בְנֵֽי־יְהוּדָ֤ה אֶל־יְהוֹשֻׁ֙עַ֙ בַּגִּלְגָּ֔ל וַיֹּ֣אמֶר אֵלָ֔יו כָּלֵ֥ב בֶּן־יְפֻנֶּ֖ה הַקְּנִזִּ֑י אַתָּ֣ה יָדַ֡עְתָּ אֶֽת־הַדָּבָר֩ אֲשֶׁר־דִּבֶּ֨ר יְהוָ֜ה אֶל־מֹשֶׁ֣ה אִישׁ־הָאֱלֹהִ֗ים עַ֧ל אֹדוֹתַ֛י וְעַ֥ל אֹדוֹתֶ֖יךָ בְּקָדֵ֥שׁ בַּרְנֵֽעַ׃
14 Difor har Hebron vore arven til kenisitten Kaleb, son til Jefunne, til denne dag, fordi han følgde Herren, Israels Gud, heilhjarta. hebr עַל־כֵּ֣ן הָיְתָֽה־חֶ֠בְרוֹן לְכָלֵ֨ב בֶּן־יְפֻנֶּ֤ה הַקְּנִזִּי֙ לְֽנַחֲלָ֔ה עַ֖ד הַיּ֣וֹם הַזֶּ֑ה יַ֚עַן אֲשֶׁ֣ר מִלֵּ֔א אַחֲרֵ֕י יְהוָ֖ה אֱלֹהֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃