Penger og rikdom
Bibelen taler mye om penger - ikke fordi rikdom er ondt i seg selv, men fordi hjertet lett bindes til det. Jesus advarte mot å tjene Mammon. Vi er forvaltere av det Gud gir oss, kalt til gavmildhet og tillit til hans forsørgelse.
Gud eller Mammon
Vi kan ikke tjene både Gud og pengene.
24Ingen kan tena to herrar. For anten vil han hata den eine og elska den andre, eller han vil halda seg til den eine og forakta den andre. De kan ikkje tena både Gud og Mammon.
Οὐδεὶς δύναται δυσὶ κυρίοις δουλεύειν· ἢ γὰρ τὸν ἕνα μισήσει καὶ τὸν ἕτερον ἀγαπήσει, ἢ ἑνὸς ἀνθέξεται καὶ τοῦ ἑτέρου καταφρονήσει. οὐ δύνασθε θεῷ δουλεύειν καὶ μαμωνᾷ.
13Ingen tenar kan tena to herrar. For anten vil han hata den eine og elska den andre, eller han vil halda seg til den eine og forakta den andre. De kan ikkje tena både Gud og mammon.»
οὐδεὶς οἰκέτης δύναται δυσὶ κυρίοις δουλεύειν· ἢ γὰρ τὸν ἕνα μισήσει καὶ τὸν ἕτερον ἀγαπήσει, ἢ ἑνὸς ἀνθέξεται καὶ τοῦ ἑτέρου καταφρονήσει. οὐ δύνασθε θεῷ δουλεύειν καὶ μαμωνᾷ.
14Farisearane, som var pengekjære, høyrde alt dette og spotta han.
Ἤκουον δὲ ταῦτα ⸀πάντα οἱ Φαρισαῖοι φιλάργυροι ὑπάρχοντες, καὶ ἐξεμυκτήριζον αὐτόν.
15Han sa til dei: «De er dei som gjer dykk sjølve rettferdige framfor menneska, men Gud kjenner hjarta dykkar. For det som er høgt akta mellom menneske, er ein styggedom for Gud.
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ὑμεῖς ἐστε οἱ δικαιοῦντες ἑαυτοὺς ἐνώπιον τῶν ἀνθρώπων, ὁ δὲ θεὸς γινώσκει τὰς καρδίας ὑμῶν· ὅτι τὸ ἐν ἀνθρώποις ὑψηλὸν βδέλυγμα ἐνώπιον τοῦ θεοῦ.
9Men dei som vil bli rike, fell i freisting og snare og i mange dumme og skadelege lyster, som dreg menneska ned i undergang og fortaping.
οἱ δὲ βουλόμενοι πλουτεῖν ἐμπίπτουσιν εἰς πειρασμὸν καὶ παγίδα καὶ ἐπιθυμίας πολλὰς ἀνοήτους καὶ βλαβεράς, αἵτινες βυθίζουσι τοὺς ἀνθρώπους εἰς ὄλεθρον καὶ ἀπώλειαν·
10For kjærleiken til pengar er ei rot til alt vondt. Nokre har higa etter dei og har villa seg bort frå trua og har gjennombora seg sjølve med mange pinsler.
ῥίζα γὰρ πάντων τῶν κακῶν ἐστιν ἡ φιλαργυρία, ἧς τινες ὀρεγόμενοι ἀπεπλανήθησαν ἀπὸ τῆς πίστεως καὶ ἑαυτοὺς περιέπειραν ὀδύναις πολλαῖς.
Fornøyd med det du har
Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.
6Ja, gudsfrykt saman med nøysemd er ei stor vinning.
ἔστιν δὲ πορισμὸς μέγας ἡ εὐσέβεια μετὰ αὐταρκείας·
7For vi hadde ikkje noko med oss inn i verda, og vi kan heller ikkje ta noko med oss ut.
οὐδὲν γὰρ εἰσηνέγκαμεν εἰς τὸν κόσμον, ⸀ὅτι οὐδὲ ἐξενεγκεῖν τι δυνάμεθα·
8Har vi mat og det vi treng til å dekkja oss, skal vi nøya oss med det.
ἔχοντες δὲ διατροφὰς καὶ σκεπάσματα, τούτοις ἀρκεσθησόμεθα.
5Lat livsførselen dykkar vera fri frå pengekjærleik, og ver nøgde med det de har. For han har sjølv sagt: «Eg skal aldri forlata deg og aldri svikta deg.»
ἀφιλάργυρος ὁ τρόπος· ἀρκούμενοι τοῖς παροῦσιν· αὐτὸς γὰρ εἴρηκεν· Οὐ μή σε ἀνῶ οὐδʼ οὐ μή σε ⸀ἐγκαταλίπω·
6Difor kan vi frimodig seia: «Herren er min hjelpar, eg skal ikkje frykta. Kva kan eit menneske gjera meg?»
ὥστε θαρροῦντας ἡμᾶς λέγειν· Κύριος ἐμοὶ βοηθός, ⸀οὐ φοβηθήσομαι· τί ποιήσει μοι ἄνθρωπος;
11Ikkje at eg seier dette fordi eg lid mangel, for eg har lært å vera nøgd med det eg har.
οὐχ ὅτι καθʼ ὑστέρησιν λέγω, ἐγὼ γὰρ ἔμαθον ἐν οἷς εἰμι αὐτάρκης εἶναι·
12Eg veit å leva i fattigdom, og eg veit å leva i overflod. I alt og på alle vis er eg innvigd, både i å vera mett og å svelta, både i å ha overflod og å lida mangel.
οἶδα καὶ ταπεινοῦσθαι, οἶδα καὶ περισσεύειν· ἐν παντὶ καὶ ἐν πᾶσιν μεμύημαι, καὶ χορτάζεσθαι καὶ πεινᾶν, καὶ περισσεύειν καὶ ὑστερεῖσθαι·
13Alt maktar eg i han som gjev meg kraft.
πάντα ἰσχύω ἐν τῷ ἐνδυναμοῦντί ⸀με.
Stol på Gud, ikke rikdom
Sann trygghet finnes i Gud, ikke i bankkontoer.
19Samla dykk ikkje skattar på jorda, der møll og rust øydelegg, og der tjuvar bryt seg inn og stel.
Μὴ θησαυρίζετε ὑμῖν θησαυροὺς ἐπὶ τῆς γῆς, ὅπου σὴς καὶ βρῶσις ἀφανίζει, καὶ ὅπου κλέπται διορύσσουσιν καὶ κλέπτουσιν·
20Men samla dykk skattar i himmelen, der verken møll eller rust øydelegg, og der tjuvar ikkje bryt seg inn og stel.
θησαυρίζετε δὲ ὑμῖν θησαυροὺς ἐν οὐρανῷ, ὅπου οὔτε σὴς οὔτε βρῶσις ἀφανίζει, καὶ ὅπου κλέπται οὐ διορύσσουσιν οὐδὲ κλέπτουσιν·
21For der skatten din er, der vil òg hjartet ditt vera.
ὅπου γάρ ἐστιν ὁ θησαυρός ⸀σου, ἐκεῖ ἔσται καὶ ἡ καρδία ⸁σου.
11Set ikkje lit til utpressing, og bygg ikkje fåfengt von på ran. Når rikdom veks, fest ikkje hjartet til han.
אַל־תִּבְטְח֣וּ בְעֹשֶׁק֮ וּבְגָזֵ֢ל אַל־תֶּ֫הְבָּ֥לוּ חַ֤יִל ׀ כִּֽי־יָנ֑וּב אַל־תָּשִׁ֥יתוּ לֵֽב׃
17Pålegg dei som er rike i denne verda, at dei ikkje skal vera hovmodige eller setja si von til uviss rikdom, men til Gud, som rikt gjev oss alt til å nyta.
Τοῖς πλουσίοις ἐν τῷ νῦν αἰῶνι παράγγελλε μὴ ὑψηλοφρονεῖν μηδὲ ἠλπικέναι ἐπὶ πλούτου ἀδηλότητι, ἀλλʼ ⸀ἐπὶ ⸀θεῷ τῷ παρέχοντι ἡμῖν πάντα πλουσίως εἰς ἀπόλαυσιν,
18Dei skal gjera godt, vera rike på gode gjerningar, vera rause og villige til å dela.
ἀγαθοεργεῖν, πλουτεῖν ἐν ἔργοις καλοῖς, εὐμεταδότους εἶναι, κοινωνικούς,
19Slik legg dei opp ein god grunnvoll for framtida, så dei kan gripa det verkelege livet.
ἀποθησαυρίζοντας ἑαυτοῖς θεμέλιον καλὸν εἰς τὸ μέλλον, ἵνα ἐπιλάβωνται τῆς ⸀ὄντως ζωῆς.
Gavmildhet
Vi er velsignet for å velsigne andre.
6Men dette: Den som sår sparsomt, skal òg hausta sparsomt, og den som sår rikeleg, skal òg hausta rikeleg.
Τοῦτο δέ, ὁ σπείρων φειδομένως φειδομένως καὶ θερίσει, καὶ ὁ σπείρων ἐπʼ εὐλογίαις ἐπʼ εὐλογίαις καὶ θερίσει.
7Kvar og ein skal gje det han har bestemt seg for i hjartet sitt, ikkje med ulyst eller av tvang. For Gud elskar ein glad gjevar.
ἕκαστος καθὼς ⸀προῄρηται τῇ καρδίᾳ, μὴ ἐκ λύπης ἢ ἐξ ἀνάγκης· ἱλαρὸν γὰρ δότην ἀγαπᾷ ὁ θεός.
24Somme strør ut og får likevel meir, andre held att meir enn rett er, men det blir berre til fattigdom.
יֵ֣שׁ מְ֭פַזֵּר וְנוֹסָ֥ף ע֑וֹד וְחוֹשֵׂ֥ךְ מִ֝יֹּ֗שֶׁר אַךְ־לְמַחְסֽוֹר׃
25Den gåvmilde sjel skal trivast, og den som leskar andre, skal sjølv bli leska.
נֶֽפֶשׁ־בְּרָכָ֥ה תְדֻשָּׁ֑ן וּ֝מַרְוֶ֗ה גַּם־ה֥וּא יוֹרֶֽא׃
35I alt har eg vist dykk at slik må vi arbeida og ta oss av dei veike, og hugsa orda frå Herren Jesus, at han sjølv sa: 'Det er meir sælt å gje enn å ta imot.'»
πάντα ὑπέδειξα ὑμῖν ὅτι οὕτως κοπιῶντας δεῖ ἀντιλαμβάνεσθαι τῶν ἀσθενούντων, μνημονεύειν τε τῶν λόγων τοῦ κυρίου Ἰησοῦ ὅτι αὐτὸς εἶπεν Μακάριόν ἐστιν μᾶλλον διδόναι ἢ λαμβάνειν.
Den rike unge mann
Rikdom kan bli en hindring for å følge Jesus.
21Jesus sa til han: «Vil du vera fullkomen, så gå og sel det du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
ἔφη αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Εἰ θέλεις τέλειος εἶναι, ὕπαγε πώλησόν σου τὰ ὑπάρχοντα καὶ ⸀δὸς πτωχοῖς, καὶ ἕξεις θησαυρὸν ἐν ⸀οὐρανοῖς, καὶ δεῦρο ἀκολούθει μοι.
22Då den unge mannen høyrde dette, gjekk han sorgtung bort, for han eigde mykje.
ἀκούσας δὲ ὁ νεανίσκος τὸν ⸀λόγον ἀπῆλθεν λυπούμενος, ἦν γὰρ ἔχων κτήματα πολλά.
23Jesus sa til læresveinane sine: «Sanneleg seier eg dykk: Det er vanskeleg for ein rik å koma inn i himmelriket.
Ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι ⸂πλούσιος δυσκόλως⸃ εἰσελεύσεται εἰς τὴν βασιλείαν τῶν οὐρανῶν·
24Ja, eg seier dykk: Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
πάλιν δὲ λέγω ὑμῖν, εὐκοπώτερόν ἐστιν κάμηλον διὰ ⸀τρυπήματος ῥαφίδος ⸀εἰσελθεῖν ἢ πλούσιον ⸂εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ⸃.
23Jesus såg seg omkring og sa til læresveinane: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!»
Καὶ περιβλεψάμενος ὁ Ἰησοῦς λέγει τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ· Πῶς δυσκόλως οἱ τὰ χρήματα ἔχοντες εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελεύσονται.
25Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
εὐκοπώτερόν ἐστιν κάμηλον διὰ ⸂τῆς τρυμαλιᾶς τῆς⸃ ῥαφίδος ⸀διελθεῖν ἢ πλούσιον εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελθεῖν.
27Jesus såg på dei og sa: «For menneske er det umogleg, men ikkje for Gud. For alt er mogleg for Gud.»
⸀ἐμβλέψας αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς λέγει· Παρὰ ἀνθρώποις ἀδύνατον ἀλλʼ οὐ παρὰ θεῷ, πάντα γὰρ ⸀δυνατὰ παρὰ τῷ θεῷ.