OrdspråkeneKapittel 10

Salomos ordspråk. En vis sønn gleder sin far, men en tåpelig sønn er sin mors sorg.
Skatter vunnet ved ondskap gagner ikke, men rettferdighet redder fra døden.
Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges begjær støter han bort.
Den som arbeider med slapp hånd, blir fattig, men flittige hender gjør rik.
Den som samler om sommeren, er en klok sønn, men den som sover i høsttiden, er en sønn som bringer skam.
Velsignelser hviler over den rettferdiges hode, men vold skjuler de ugudeliges munn.
Den rettferdiges minne er til velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.
Den som er vis i hjertet, tar imot bud, men den som har tåpelige lepper, går til grunne.
Den som vandrer i oppriktighet, vandrer trygt, men den som går krokveier, blir avslørt.
Den som blunker med øyet, volder smerte, og den som har tåpelige lepper, går til grunne.
Den rettferdiges munn er en livets kilde, men de ugudeliges munn skjuler vold.
Hat vekker strid, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
På den forstandiges lepper finnes visdom, men riset er for ryggen til den som mangler forstand.
De vise samler kunnskap, men tåpens munn bringer ødeleggelse nær.
Den rikes gods er hans faste borg, men de fattiges ødeleggelse er deres fattigdom.
Den rettferdiges arbeid fører til liv, men den ugudeliges inntekt fører til synd.
Den som tar vare på tukt, er på veien til livet, men den som forkaster irettesettelse, fører vill.
Den som skjuler hat, har løgnaktige lepper, og den som sprer sladder, er en dåre.
I mengden av ord uteblir ikke synd, men den som holder tilbake sine lepper, er klok.
Den rettferdiges tunge er som utvalgt sølv, men den ugudeliges hjerte er lite verdt.
Den rettferdiges lepper nærer mange, men dårene dør av mangel på forstand.
Herrens velsignelse gjør rik, og han legger ingen smerte til den.
For dåren er det en lek å gjøre skamløst, men visdom er en lek for den forstandige.
Det den ugudelige frykter, kommer over ham, men det de rettferdige ønsker, blir gitt dem.
Når stormen farer forbi, er den ugudelige borte, men den rettferdige står på evig grunn.
Som eddik for tennene og røyk for øynene, slik er den late for dem som sender ham ut.
Frykt for Herren gir lange dager, men de ugudeliges år blir forkortet.
De rettferdiges håp er glede, men de ugudeliges forventning går til grunne.
Herrens vei er en festning for den ulastelige, men ødeleggelse for dem som gjør ondt.
Den rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke bli boende i landet.
Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge blir skåret av.
Den rettferdiges lepper vet hva som er velkomment, men de ugudeliges munn taler bare forventhet.