FLOGVIT
.bible

OrdspråkeneKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Min sønn, ta vare på mine ord, og gjem mine bud hos deg.
Hold mine bud, så skal du leve, vokt min lære som din øyensten.
Bind dem om dine fingre, skriv dem på ditt hjertes tavle.
Si til visdommen: «Du er min søster», og kall innsikten din fortrolige.
Da kan de bevare deg fra den fremmede kvinnen, fra den ukjente som bruker glatte ord.
For gjennom vinduet i mitt hus, gjennom gitteret, så jeg ut.
Jeg la merke til de uerfarne, og blant de unge så jeg en gutt uten forstand.
Han gikk gjennom gaten nær hennes hjørne og tok veien mot hennes hus.
I skumringen, ved dagens ende, i nattens dypeste mørke.
Se, da kom en kvinne ham i møte, kledd som en hore, med listig hjerte.
Høyrøstet og ustyrlig er hun, hennes føtter blir ikke hjemme.
Snart er hun på gaten, snart på torgene, ved hvert hjørne ligger hun på lur.
Hun grep tak i ham og kysset ham, og med frekk mine sa hun til ham:
«Fredsoffer har jeg gitt, i dag har jeg innfridd mine løfter.
Derfor gikk jeg ut for å møte deg, for å søke deg, og jeg fant deg.
Jeg har bredt tepper på min seng, fargerike stoffer fra Egypt.
Jeg har duftet mitt leie med myrra, aloe og kanel.
Kom, la oss beruse oss med kjærlighet til morgenen, la oss nyte elskovens gleder.
For mannen er ikke hjemme, han har reist langt av sted.
Pengepungen tok han med seg, han kommer ikke hjem før fullmånedagen.»
Hun fikk ham til å gi etter med all sin overtalelse, med sine glatte lepper drev hun ham av sted.
Med ett følger han etter henne, som en okse som går til slakting, som en dåre i fotlenker til tukt.
Til en pil spalter hans lever, som en fugl som haster mot snaren – uten å vite at det koster ham livet.
Så hør nå på meg, mine sønner, lytt til ordene fra min munn.
La ikke ditt hjerte vike av til hennes veier, gå ikke vill på hennes stier.
For hun har felt mange ofre, og tallrike er alle hun har drept.
Hennes hus er veier til dødsriket, de fører ned til dødens kamre.
←→