FLOGVIT
.bible

OrdspråkeneKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Salomos ordspråk. En vis sønn gleder sin far, men en tåpelig sønn er sin mors sorg.
Ordtøke av Salomo. Ein vis son gjer far sin glad, men ein tåpeleg son er ei sorg for mor si.
Skatter vunnet ved ondskap gagner ikke, men rettferdighet redder fra døden.
Skattar som er vunne med urett, gagnar ikkje, men rettferd bergar frå døden.
Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges begjær støter han bort.
Herren lèt ikkje den rettferdige svelta, men han støyter bort lysta til dei ugudelege.
Den som arbeider med slapp hånd, blir fattig, men flittige hender gjør rik.
Lat hand gjer fattig, men flittig hand gjer rik.
Den som samler om sommeren, er en klok sønn, men den som sover i høsttiden, er en sønn som bringer skam.
Den som samlar om sommaren, er ein klok son, men den som søv i onnstida, er ein son som gjer skam.
Velsignelser hviler over den rettferdiges hode, men vold skjuler de ugudeliges munn.
Velsigning kviler over hovudet til den rettferdige, men vald dekkjer munnen til dei ugudelege.
Den rettferdiges minne er til velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.
Minnet om den rettferdige er til velsigning, men namnet til dei ugudelege rotnar bort.
Den som er vis i hjertet, tar imot bud, men den som har tåpelige lepper, går til grunne.
Den som er vis i hjarta, tek imot bod, men den som er ein dåre med leppene, går til grunne.
Den som vandrer i oppriktighet, vandrer trygt, men den som går krokveier, blir avslørt.
Den som vandrar i uskuld, vandrar trygt, men den som går krokete vegar, blir avslørt.
Den som blunker med øyet, volder smerte, og den som har tåpelige lepper, går til grunne.
Den som blunkar med auget, valdar sorg, og den som er ein dåre med leppene, går til grunne.
Den rettferdiges munn er en livets kilde, men de ugudeliges munn skjuler vold.
Munnen til den rettferdige er ei livskjelde, men munnen til dei ugudelege gøymer vald.
Hat vekker strid, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
Hat vekkjer strid, men kjærleik dekkjer over alle synder.
På den forstandiges lepper finnes visdom, men riset er for ryggen til den som mangler forstand.
På leppene til den forstandige finn ein visdom, men riset høyrer til ryggen på den vitlause.
De vise samler kunnskap, men tåpens munn bringer ødeleggelse nær.
Dei vise gøymer på kunnskap, men munnen til dåren er undergang som er nær.
Den rikes gods er hans faste borg, men de fattiges ødeleggelse er deres fattigdom.
Rikdomen til den rike er som ei befesta borg, men fattigdomen til dei fattige er deira undergang.
Den rettferdiges arbeid fører til liv, men den ugudeliges inntekt fører til synd.
Arbeidet til den rettferdige fører til liv, men inntekta til den ugudelege fører til synd.
Den som tar vare på tukt, er på veien til livet, men den som forkaster irettesettelse, fører vill.
Den som tek vare på tukt, er på veg til livet, men den som avviser rettleiing, fører vill.
Den som skjuler hat, har løgnaktige lepper, og den som sprer sladder, er en dåre.
Den som gøymer hat, har falske lepper, og den som spreier sladder, er ein dåre.
I mengden av ord uteblir ikke synd, men den som holder tilbake sine lepper, er klok.
Der det er mange ord, manglar ikkje synd, men den som styrer tunga si, er klok.
Den rettferdiges tunge er som utvalgt sølv, men den ugudeliges hjerte er lite verdt.
Tunga til den rettferdige er som utvalt sølv, men hjarta til dei ugudelege er lite verdt.
Den rettferdiges lepper nærer mange, men dårene dør av mangel på forstand.
Leppene til den rettferdige nærer mange, men dårar døyr av manglande vit.
Herrens velsignelse gjør rik, og han legger ingen smerte til den.
Herrens velsigning gjer rik, og strev legg ikkje noko til henne.
For dåren er det en lek å gjøre skamløst, men visdom er en lek for den forstandige.
For dåren er det moro å gjera det som er skammeleg, men visdom er til glede for den forstandige.
Det den ugudelige frykter, kommer over ham, men det de rettferdige ønsker, blir gitt dem.
Det den ugudelege fryktar, kjem over han, men det dei rettferdige ønskjer, blir gjeve dei.
Når stormen farer forbi, er den ugudelige borte, men den rettferdige står på evig grunn.
Når stormen fer forbi, er den ugudelege borte, men den rettferdige står på ein evig grunnvoll.
Som eddik for tennene og røyk for øynene, slik er den late for dem som sender ham ut.
Som eddik for tennene og røyk for augo, slik er den late for dei som sender han.
Frykt for Herren gir lange dager, men de ugudeliges år blir forkortet.
Frykt for Herren legg dagar til, men åra til dei ugudelege blir korta av.
De rettferdiges håp er glede, men de ugudeliges forventning går til grunne.
Vona til dei rettferdige endar i glede, men vona til dei ugudelege går til grunne.
Herrens vei er en festning for den ulastelige, men ødeleggelse for dem som gjør ondt.
Herrens veg er ei borg for den ulastelege, men undergang for dei som gjer urett.
Den rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke bli boende i landet.
Den rettferdige skal aldri rokkast, men dei ugudelege skal ikkje bu i landet.
Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge blir skåret av.
Munnen til den rettferdige ber visdomsfrukt, men ei falsk tunge blir skoren av.
Den rettferdiges lepper vet hva som er velkomment, men de ugudeliges munn taler bare forventhet.
Leppene til den rettferdige kjenner det som er til hugnad, men munnen til dei ugudelege er full av det som er rangt.
←→