OrdspråkeneKapittel 13

En vis sønn hører på sin fars veiledning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
בֵּ֣ן חָ֭כָם מ֣וּסַר אָ֑ב וְ֝לֵ֗ץ לֹא־שָׁמַ֥ע גְּעָרָֽה׃ ‬
Av fruktene fra sin munn får en mann nyte godt, men de troløses sjel lever av vold.
מִפְּרִ֣י פִי־אִ֭ישׁ יֹ֣אכַל ט֑וֹב וְנֶ֖פֶשׁ בֹּגְדִ֣ים חָמָֽס׃ ‬
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv, men den som åpner leppene vidt, går til grunne.
נֹצֵ֣ר פִּ֭יו שֹׁמֵ֣ר נַפְשׁ֑וֹ פֹּשֵׂ֥ק שְׂ֝פָתָ֗יו מְחִתָּה־לֽוֹ׃ ‬
Den late begjærer, men får ingenting, mens de flittige får rikelig.
מִתְאַוָּ֣ה וָ֭אַיִן נַפְשׁ֣וֹ עָצֵ֑ל וְנֶ֖פֶשׁ חָרֻצִ֣ים תְּדֻשָּֽׁן׃ ‬
En rettferdig hater løgnaktig tale, men den ugudelige handler skammelig og vanærende.
דְּבַר־שֶׁ֭קֶר יִשְׂנָ֣א צַדִּ֑יק וְ֝רָשָׁ֗ע יַבְאִ֥ישׁ וְיַחְפִּֽיר׃ ‬
Rettferdighet verner den som lever uklanderlig, men ugudelighet fører synderen til fall.
צְ֭דָקָה תִּצֹּ֣ר תָּם־דָּ֑רֶךְ וְ֝רִשְׁעָ֗ה תְּסַלֵּ֥ף חַטָּֽאת׃ ‬
Noen later som om de er rike, men har ingenting; andre later som om de er fattige, men har stor rikdom.
יֵ֣שׁ מִ֭תְעַשֵּׁר וְאֵ֣ין כֹּ֑ל מִ֝תְרוֹשֵׁ֗שׁ וְה֣וֹן רָֽב׃ ‬
En manns rikdom kan løskjøpe hans liv, men den fattige hører ingen trussel.
כֹּ֣פֶר נֶֽפֶשׁ־אִ֣ישׁ עָשְׁר֑וֹ וְ֝רָ֗שׁ לֹא־שָׁמַ֥ע גְּעָרָֽה׃ ‬
De rettferdiges lys skinner med glede, men de ugudeliges lampe skal slukkes.
אוֹר־צַדִּיקִ֥ים יִשְׂמָ֑ח וְנֵ֖ר רְשָׁעִ֣ים יִדְעָֽךְ׃ ‬
Hovmod fører bare til strid, men visdom finnes hos dem som tar imot råd.
רַק־בְּ֭זָדוֹן יִתֵּ֣ן מַצָּ֑ה וְאֶת־נ֖וֹעָצִ֣ים חָכְמָֽה׃ ‬
Rikdom som vinnes i hast, minker, men den som samler litt etter litt, får mer og mer.
ה֭וֹן מֵהֶ֣בֶל יִמְעָ֑ט וְקֹבֵ֖ץ עַל־יָ֣ד יַרְבֶּֽה׃ ‬
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et oppfylt ønske er et livets tre.
תּוֹחֶ֣לֶת מְ֭מֻשָּׁכָה מַחֲלָה־לֵ֑ב וְעֵ֥ץ חַ֝יִּ֗ים תַּאֲוָ֥ה בָאָֽה׃ ‬
Den som forakter ordet, må bære følgene, men den som frykter budet, skal bli belønnet.
בָּ֣ז לְ֭דָבָר יֵחָ֣בֶל ל֑וֹ וִירֵ֥א מִ֝צְוָ֗ה ה֣וּא יְשֻׁלָּֽם׃ ‬
Den vises lære er en livets kilde, den hjelper en å unngå dødens snarer.
תּוֹרַ֣ת חָ֭כָם מְק֣וֹר חַיִּ֑ים לָ֝ס֗וּר מִמֹּ֥קְשֵׁי מָֽוֶת׃ ‬
God forstand gir velvilje, men de troløses vei er hard.
שֵֽׂכֶל־ט֭וֹב יִתֶּן־חֵ֑ן וְדֶ֖רֶךְ בֹּגְדִ֣ים אֵיתָֽן׃ ‬
Enhver klok person handler med kunnskap, men dåren stiller sin dumhet til skue.
כָּל־עָ֭רוּם יַעֲשֶׂ֣ה בְדָ֑עַת וּ֝כְסִ֗יל יִפְרֹ֥שׂ אִוֶּֽלֶת׃ ‬
Et uærlig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud bringer legedom.
מַלְאָ֣ךְ רָ֭שָׁע יִפֹּ֣ל בְּרָ֑ע וְצִ֖יר אֱמוּנִ֣ים מַרְפֵּֽא׃ ‬
Fattigdom og skam kommer over den som avviser veiledning, men den som tar imot irettesettelse, blir æret.
רֵ֣ישׁ וְ֭קָלוֹן פּוֹרֵ֣עַ מוּסָ֑ר וְשׁוֹמֵ֖ר תּוֹכַ֣חַת יְכֻבָּֽד׃ ‬
Et oppfylt ønske er søtt for sjelen, men dårer avskyr å vende seg bort fra det onde.
תַּאֲוָ֣ה נִ֭הְיָה תֶּעֱרַ֣ב לְנָ֑פֶשׁ וְתוֹעֲבַ֥ת כְּ֝סִילִ֗ים ס֣וּר מֵרָֽע׃ ‬
Den som vandrer med vise, blir vis, men den som holder seg til dårer, går det ille.
*הלוך **הוֹלֵ֣ךְ אֶת־חֲכָמִ֣ים *וחכם **יֶחְכָּ֑ם וְרֹעֶ֖ה כְסִילִ֣ים יֵרֽוֹעַ׃ ‬
Ulykke forfølger syndere, men de rettferdige blir belønnet med godt.
חַ֭טָּאִים תְּרַדֵּ֣ף רָעָ֑ה וְאֶת־צַ֝דִּיקִ֗ים יְשַׁלֶּם־טֽוֹב׃ ‬
Et godt menneske etterlater arv til sine barnebarn, men synderens rikdom er spart for den rettferdige.
ט֗וֹב יַנְחִ֥יל בְּנֵֽי־בָנִ֑ים וְצָפ֥וּן לַ֝צַּדִּ֗יק חֵ֣יל חוֹטֵֽא׃ ‬
Nybrottsmarken til de ringe gir rikelig mat, men mye går tapt ved urett.
רָב־אֹ֭כֶל נִ֣יר רָאשִׁ֑ים וְיֵ֥שׁ נִ֝סְפֶּ֗ה בְּלֹ֣א מִשְׁפָּֽט׃ ‬
Den som sparer på riset, hater sin sønn, men den som elsker ham, irettesetter ham tidlig.
חוֹשֵׂ֣ךְ שִׁ֭בְטוֹ שׂוֹנֵ֣א בְנ֑וֹ וְ֝אֹהֲב֗וֹ שִֽׁחֲר֥וֹ מוּסָֽר׃ ‬
Den rettferdige spiser og metter sin sjel, men de ugudeliges mage mangler alltid noe.
צַדִּ֗יק אֹ֭כֵל לְשֹׂ֣בַע נַפְשׁ֑וֹ וּבֶ֖טֶן רְשָׁעִ֣ים תֶּחְסָֽר׃ פ ‬