OrdspråkeneKapittel 17

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Bedre er et stykke tørt brød med fred enn et hus fullt av offermåltider med strid.

ט֤וֹב פַּ֣ת חֲ֭רֵבָה וְשַׁלְוָה־בָ֑הּ מִ֝בַּ֗יִת מָלֵ֥א זִבְחֵי־רִֽיב׃ ‬

En klok tjener vil herske over en sønn som gjør skam, og dele arven med brødrene.

עֶֽבֶד־מַשְׂכִּ֗יל יִ֭מְשֹׁל בְּבֵ֣ן מֵבִ֑ישׁ וּבְת֥וֹךְ אַ֝חִ֗ים יַחֲלֹ֥ק נַחֲלָֽה׃ ‬

Smeltedigelen er for sølvet og ovnen for gullet, men Herren prøver hjertene.

מַצְרֵ֣ף לַ֭כֶּסֶף וְכ֣וּר לַזָּהָ֑ב וּבֹחֵ֖ן לִבּ֣וֹת יְהוָֽה׃ ‬

Den onde lytter til ondskapsfulle lepper; løgneren gir øre til en ødeleggende tunge.

מֵ֭רַע מַקְשִׁ֣יב עַל־שְׂפַת־אָ֑וֶן שֶׁ֥קֶר מֵ֝זִין עַל־לְשׁ֥וֹן הַוֺּֽת׃ ‬

Den som spotter den fattige, håner hans Skaper. Den som gleder seg over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

לֹעֵ֣ג לָ֭רָשׁ חֵרֵ֣ף עֹשֵׂ֑הוּ שָׂמֵ֥חַ לְ֝אֵ֗יד לֹ֣א יִנָּקֶֽה׃ ‬

Barnebarn er de gamles krone, og fedre er barnas stolthet.

עֲטֶ֣רֶת זְ֭קֵנִים בְּנֵ֣י בָנִ֑ים וְתִפְאֶ֖רֶת בָּנִ֣ים אֲבוֹתָֽם׃ ‬

Stortalende lepper sømmer seg ikke for en dåre, langt mindre løgnaktige lepper for en edel mann.

לֹא־נָאוָ֣ה לְנָבָ֣ל שְׂפַת־יֶ֑תֶר אַ֝֗ף כִּֽי־לְנָדִ֥יב שְׂפַת־שָֽׁקֶר׃ ‬

Bestikkelsen er som en tryllestein i eierens øyne; hvor han enn vender seg, har han fremgang.

אֶֽבֶן־חֵ֣ן הַ֭שֹּׁחַד בְּעֵינֵ֣י בְעָלָ֑יו אֶֽל־כָּל־אֲשֶׁ֖ר יִפְנֶ֣ה יַשְׂכִּֽיל׃ ‬

Den som dekker over en overtredelse, søker kjærlighet, men den som ripper opp saken igjen, skiller nære venner.

מְֽכַסֶּה־פֶּ֭שַׁע מְבַקֵּ֣שׁ אַהֲבָ֑ה וְשֹׁנֶ֥ה בְ֝דָבָ֗ר מַפְרִ֥יד אַלּֽוּף׃ ‬

En irettesettelse virker dypere på en forstandig enn hundre slag på en dåre.

תֵּ֣חַת גְּעָרָ֣ה בְמֵבִ֑ין מֵהַכּ֖וֹת כְּסִ֣יל מֵאָֽה׃ ‬

Den onde søker bare opprør, og en grusom budbringer blir sendt mot ham.

אַךְ־מְרִ֥י יְבַקֶּשׁ־רָ֑ע וּמַלְאָ֥ךְ אַ֝כְזָרִ֗י יְשֻׁלַּח־בּֽוֹ׃ ‬

Bedre å møte en bjørn som har mistet ungene sine, enn en dåre i hans dårskap.

פָּג֬וֹשׁ דֹּ֣ב שַׁכּ֣וּל בְּאִ֑ישׁ וְאַל־כְּ֝סִ֗יל בְּאִוַּלְתּֽוֹ׃ ‬

Den som gjengjelder ondt for godt, fra hans hus skal ulykken aldri vike.

מֵשִׁ֣יב רָ֭עָה תַּ֣חַת טוֹבָ֑ה לֹא־*תמיש **תָמ֥וּשׁ רָ֝עָ֗ה מִבֵּיתֽוֹ׃ ‬

Å starte en strid er som å slippe løs vann; derfor, gi opp tretten før den bryter ut.

פּ֣וֹטֵֽר מַ֭יִם רֵאשִׁ֣ית מָד֑וֹן וְלִפְנֵ֥י הִ֝תְגַּלַּ֗ע הָרִ֥יב נְטֽוֹשׁ׃ ‬

Den som frikjenner den skyldige og den som dømmer den uskyldige – begge er en styggedom for Herren.

מַצְדִּ֣יק רָ֭שָׁע וּמַרְשִׁ֣יעַ צַדִּ֑יק תּוֹעֲבַ֥ת יְ֝הוָ֗ה גַּם־שְׁנֵיהֶֽם׃ ‬

Hva nytte har penger i hånden på en dåre? Vil han kjøpe visdom når han mangler forstand?

לָמָּה־זֶּ֣ה מְחִ֣יר בְּיַד־כְּסִ֑יל לִקְנ֖וֹת חָכְמָ֣ה וְלֶב־אָֽיִן׃ ‬

En venn elsker til alle tider, og en bror blir født for nødens tid.

בְּכָל־עֵ֭ת אֹהֵ֣ב הָרֵ֑עַ וְאָ֥ח לְ֝צָרָ֗ה יִוָּלֵֽד׃ ‬

Et menneske uten forstand gir håndslag og stiller sikkerhet for sin neste.

אָדָ֣ם חֲסַר־לֵ֭ב תּוֹקֵ֣עַ כָּ֑ף עֹרֵ֥ב עֲ֝רֻבָּ֗ה לִפְנֵ֥י רֵעֵֽהוּ׃ ‬

Den som elsker overtredelse, elsker strid. Den som gjør sin dør høy, søker undergang.

אֹ֣הֵֽב פֶּ֭שַׁע אֹהֵ֣ב מַצָּ֑ה מַגְבִּ֥יהַּ פִּ֝תְח֗וֹ מְבַקֶּשׁ־שָֽׁבֶר׃ ‬

Den med et kroket hjerte finner ikke lykke, og den som vrir på ordene, faller i ulykke.

עִקֶּשׁ־לֵ֭ב לֹ֣א יִמְצָא־ט֑וֹב וְנֶהְפָּ֥ךְ בִּ֝לְשׁוֹנ֗וֹ יִפּ֥וֹל בְּרָעָֽה׃ ‬

Den som får en dåre til sønn, får sorg. En narrs far har ingen glede.

יֹלֵ֣ד כְּ֭סִיל לְת֣וּגָה ל֑וֹ וְלֹֽא־יִ֝שְׂמַ֗ח אֲבִ֣י נָבָֽל׃ ‬

Et glad hjerte er god medisin, men en nedbrutt ånd tørker ut beinene.

לֵ֣ב שָׂ֭מֵחַ יֵיטִ֣ב גֵּהָ֑ה וְר֥וּחַ נְ֝כֵאָ֗ה תְּיַבֶּשׁ־גָּֽרֶם׃ ‬

Den ugudelige tar imot bestikkelse i hemmelighet for å forvrenge rettens veier.

שֹׁ֣חַד מֵ֭חֵיק רָשָׁ֣ע יִקָּ֑ח לְ֝הַטּ֗וֹת אָרְח֥וֹת מִשְׁפָּֽט׃ ‬

Den forstandige har visdommen for øye, men dårens blikk flakker til jordens ender.

אֶת־פְּנֵ֣י מֵבִ֣ין חָכְמָ֑ה וְעֵינֵ֥י כְ֝סִ֗יל בִּקְצֵה־אָֽרֶץ׃ ‬

En dårlig sønn er til harme for sin far og bitter sorg for henne som fødte ham.

כַּ֣עַס לְ֭אָבִיו בֵּ֣ן כְּסִ֑יל וּ֝מֶ֗מֶר לְיוֹלַדְתּֽוֹ׃ ‬

Det er ikke godt å straffe den rettferdige, eller å slå edle menn for deres rettsinn.

גַּ֤ם עֲנ֣וֹשׁ לַצַּדִּ֣יק לֹא־ט֑וֹב לְהַכּ֖וֹת נְדִיבִ֣ים עַל־יֹֽשֶׁר׃ ‬

Den som sparer på ordene, har kunnskap, og den som er rolig i sinnet, er en forstandig mann.

חוֹשֵׂ֣ךְ אֲ֭מָרָיו יוֹדֵ֣עַ דָּ֑עַת *וקר־**יְקַר־ר֝֗וּחַ אִ֣ישׁ תְּבוּנָֽה׃ ‬

Selv en dåre regnes som vis når han tier; den som lukker sine lepper, anses som forstandig.

גַּ֤ם אֱוִ֣יל מַ֭חֲרִישׁ חָכָ֣ם יֵחָשֵׁ֑ב אֹטֵ֖ם שְׂפָתָ֣יו נָבֽוֹן׃ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 17

Hovedtema: Kapitlet gir visdomsord om tale, relasjoner og hjertets betydning, med Herren som den som prøver menneskets indre.

Innhold: Ordspråkene 17 kontrasterer visdom og dårskap gjennom praktiske livssituasjoner. Fred verdsettes høyere enn rikdom med strid, og ekte vennskap viser seg i vanskelige tider. Kapitlet advarer mot løgn, urettferdighet og mangel på selvkontroll, samtidig som det fremhever verdien av taushet og et glad hjerte. Herren prøver hjertene, og å frikjenne den skyldige eller dømme den uskyldige er ham en styggedom.

Nøkkelord/bilder:

Digelen og ovnen (v.3): Som sølv og gull renses i ild, prøver Herren menneskets hjerte.
Vann som slippes løs (v.14): Begynnelsen på strid sammenlignes med vann som bryter gjennom – derfor bør man stoppe før konflikten eskalerer.
Bjørn som har mistet ungene (v.12): Bedre å møte en rasende bjørn enn en dåre i hans dårskap – et kraftfullt bilde på dårskapens farlighet.
Et glad hjerte (v.22): Et glad hjerte er god medisin, mens en knust ånd tørker ut kroppen.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Ordspråkene 17

Hendelser og skikker

Kapittelet inneholder flere referanser til juridiske og sosiale praksiser i det gamle Israel. Vers 8 og 23 omtaler bestikkelser (שֹׁחַד, shochad), noe som var et utbredt problem i oldtidens Midtøsten. Israelittisk lov forbød eksplisitt dommere å ta imot bestikkelser (2 Mos 23:8; 5 Mos 16:19), men ordspråkene reflekterer en pragmatisk observasjon av hvordan bestikkelser faktisk fungerte i samfunnet – som en «tryllestein» i giverens øyne.

Vers 18 beskriver skikken med å «slå hånd» (תּוֹקֵעַ כָּף, tokea kaf) som kausjon for en annens gjeld. Dette var en bindende juridisk handling der man fysisk slo sin hånd mot en annen persons hånd for å garantere et lån. Denne praksisen er godt dokumentert i det gamle Midtøsten og kunne føre til økonomisk ruin dersom låntakeren ikke betalte.

Nøkkelbegreper

Begrepet «זִבְחֵי־רִיב» (zivche-riv) i vers 1, «offermåltider med strid», refererer til fredsoffer der kjøttet ble spist av familien i et festmåltid. Ironien er at disse skulle feire fellesskap med Gud og familie, men her er de ødelagt av krangling – et stille, tørt brødstykke i fred er bedre.

Uttrykket «מַצְרֵף» (matsref, «smeltedigel») og «כוּר» (kur, «ovn») i vers 3 beskriver metallurgisk teknologi brukt til å rense sølv og gull. Smeltedigelen separerte urenheter fra edelt metall ved høy temperatur. Bildet anvendes på hvordan Herren prøver menneskers hjerter – en prosess som avslører sann karakter.

Vers 12 nevner «דֹּב שַׁכּוּל» (dov shakkul), en bjørnebinne som har mistet ungene sine. Syrisk brunbjørn (Ursus arctos syriacus) fantes i Israels fjell- og skogsområder i bibelsk tid og var kjent som ekstremt farlig når den beskyttet eller søkte etter ungene sine. Bildet understreker at det er tryggere å møte en rasende bjørnebinne enn en dåre i hans dårskap.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord13

Visdom — Evnen til å tenke og handle med kunnskap, erfaring, forståelse og god dømmekraft.
Forstand — Evnen til å fatte gode beslutninger og forstå komplekse situasjoner eller ideer.
Rettferdighet — Prinsippet om å handle rett og slett, i samsvar med moral, etikk og loven.
Tukt — Disiplin eller korreksjon som brukes for å forbedre en persons karakter eller oppførsel.
Herren — En tittel som ofte refererer til Gud, den høyeste makten og skaperen av universet.
Kloke — Personer som har visdom, innsikt og fornuft, og som bruker denne kunnskapen på en god måte.
Dårer — Personer som mangler visdom og fornuft, og som tar dårlige avgjørelser eller opptrer ufornuftig.
Vennskap — Et nært forhold mellom to eller flere personer basert på kjærlighet, tillit, støtte og felles interesser.
+ 5 til