OrdspråkeneKapittel 24

Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ønsk ikke å være sammen med dem.
אַל־תְּ֭קַנֵּא בְּאַנְשֵׁ֣י רָעָ֑ה וְאַל־*תתאו **תִּ֝תְאָ֗יו לִהְי֥וֹת אִתָּֽם׃ ‬
For deres hjerte pønsker på vold, og deres lepper taler om ulykke.
כִּי־שֹׁ֭ד יֶהְגֶּ֣ה לִבָּ֑ם וְ֝עָמָ֗ל שִׂפְתֵיהֶ֥ם תְּדַבֵּֽרְנָה׃ ‬
Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det grunnfestet.
בְּ֭חָכְמָה יִבָּ֣נֶה בָּ֑יִת וּ֝בִתְבוּנָ֗ה יִתְכּוֹנָֽן׃ ‬
Ved kunnskap fylles rommene med alle slags kostbare og herlige skatter.
וּ֭בְדַעַת חֲדָרִ֣ים יִמָּלְא֑וּ כָּל־ה֖וֹן יָקָ֣ר וְנָעִֽים׃ ‬
En vis mann er full av styrke, og en kunnskapsrik mann øker sin kraft.
גֶּֽבֶר־חָכָ֥ם בַּע֑וֹז וְאִֽישׁ־דַּ֝֗עַת מְאַמֶּץ־כֹּֽחַ׃ ‬
For med klok planlegging kan du føre krig, og seier kommer ved mange rådgivere.
כִּ֣י בְ֭תַחְבֻּלוֹת תַּעֲשֶׂה־לְּךָ֣ מִלְחָמָ֑ה וּ֝תְשׁוּעָ֗ה בְּרֹ֣ב יוֹעֵֽץ׃ ‬
Visdom er for høy for en dåre; i porten åpner han ikke sin munn.
רָאמ֣וֹת לֶֽאֱוִ֣יל חָכְמ֑וֹת בַּ֝שַּׁ֗עַר לֹ֣א יִפְתַּח־פִּֽיהוּ׃ ‬
Den som planlegger å gjøre ondt, blir kalt en renkesmed.
מְחַשֵּׁ֥ב לְהָרֵ֑עַ ל֝֗וֹ בַּֽעַל־מְזִמּ֥וֹת יִקְרָֽאוּ׃ ‬
Dårskaps planer er synd, og spotteren er avskyelig for mennesker.
זִמַּ֣ת אִוֶּ֣לֶת חַטָּ֑את וְתוֹעֲבַ֖ת לְאָדָ֣ם לֵֽץ׃ ‬
Hvis du mister motet på nødens dag, er din kraft liten.
הִ֭תְרַפִּיתָ בְּי֥וֹם צָרָ֗ה צַ֣ר כֹּחֶֽכָה׃ ‬
Redd dem som blir ført bort til døden! Dem som vakler mot slaktingen, hold ikke tilbake!
הַ֭צֵּל לְקֻחִ֣ים לַמָּ֑וֶת וּמָטִ֥ים לַ֝הֶ֗רֶג אִם־תַּחְשֽׂוֹךְ׃ ‬
Hvis du sier: «Se, vi visste ikke om dette» – vil ikke han som prøver hjertene, forstå? Han som vokter din sjel, vet det, og han vil gjengjelde mennesket etter dets gjerninger.
כִּֽי־תֹאמַ֗ר הֵן֮ לֹא־יָדַ֢עְנ֫וּ זֶ֥ה הֲ‍ֽלֹא־תֹ֘כֵ֤ן לִבּ֨וֹת ׀ הֽוּא־יָבִ֗ין וְנֹצֵ֣ר נַ֭פְשְׁךָ ה֣וּא יֵדָ֑ע וְהֵשִׁ֖יב לְאָדָ֣ם כְּפָעֳלֽוֹ׃ ‬
Spis honning, min sønn, for den er god, og honningkake er søt for din gane.
אֱכָל־בְּנִ֣י דְבַ֣שׁ כִּי־ט֑וֹב וְנֹ֥פֶת מָ֝ת֗וֹק עַל־חִכֶּֽךָ׃ ‬
Slik er visdom for din sjel. Når du finner den, har du en fremtid, og ditt håp skal ikke bli avskåret.
כֵּ֤ן ׀ דְּעֶ֥ה חָכְמָ֗ה לְנַ֫פְשֶׁ֥ךָ אִם־מָ֭צָאתָ וְיֵ֣שׁ אַחֲרִ֑ית וְ֝תִקְוָתְךָ֗ לֹ֣א תִכָּרֵֽת׃ פ ‬
Legg ikke lur, du ugudelige, ved den rettferdiges bolig! Ødelegg ikke hans hvilested!
אַל־תֶּאֱרֹ֣ב רָ֭שָׁע לִנְוֵ֣ה צַדִּ֑יק אַֽל־תְּשַׁדֵּ֥ד רִבְצוֹ׃ ‬
For en rettferdig kan falle sju ganger og reise seg igjen, men de ugudelige snubler i ulykken.
כִּ֤י שֶׁ֨בַע ׀ יִפּ֣וֹל צַדִּ֣יק וָקָ֑ם וּ֝רְשָׁעִ֗ים יִכָּשְׁל֥וּ בְרָעָֽה׃ ‬
Når din fiende faller, skal du ikke glede deg, og når han snubler, skal ikke ditt hjerte juble.
בִּנְפֹ֣ל *אויביך **אֽ֭וֹיִבְךָ אַל־תִּשְׂמָ֑ח וּ֝בִכָּשְׁל֗וֹ אַל־יָגֵ֥ל לִבֶּֽךָ׃ ‬
For da kan Herren se det og mislike det, og vende sin vrede bort fra ham.
פֶּן־יִרְאֶ֣ה יְ֭הוָה וְרַ֣ע בְּעֵינָ֑יו וְהֵשִׁ֖יב מֵעָלָ֣יו אַפּֽוֹ׃ ‬
La deg ikke opphisse over ondskapsfulle mennesker, og vær ikke misunnelig på de ugudelige.
אַל־תִּתְחַ֥ר בַּמְּרֵעִ֑ים אַל־תְּ֝קַנֵּ֗א בָּרְשָׁעִֽים׃ ‬
For den onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe skal slukkes.
כִּ֤י ׀ לֹֽא־תִהְיֶ֣ה אַחֲרִ֣ית לָרָ֑ע נֵ֖ר רְשָׁעִ֣ים יִדְעָֽךְ׃ ‬
Frykt Herren, min sønn, og kongen! Bland deg ikke med dem som søker forandring.
יְרָֽא־אֶת־יְהוָ֣ה בְּנִ֣י וָמֶ֑לֶךְ עִם־שׁ֝וֹנִ֗ים אַל־תִּתְעָרָֽב׃ ‬
For plutselig reiser deres ulykke seg, og hvem vet hvilken ødeleggelse som kommer fra dem begge?
כִּֽי־פִ֭תְאֹם יָק֣וּם אֵידָ֑ם וּפִ֥יד שְׁ֝נֵיהֶ֗ם מִ֣י יוֹדֵֽעַ׃ ס ‬
Også dette er fra de vise: Å vise partiskhet i dommen er ikke godt.
גַּם־אֵ֥לֶּה לַֽחֲכָמִ֑ים הַֽכֵּר־פָּנִ֖ים בְּמִשְׁפָּ֣ט בַּל־טֽוֹב׃ ‬
Den som sier til den skyldige: «Du er uskyldig», ham skal folkene forbanne, og nasjonene skal avsky ham.
אֹ֤מֵ֨ר ׀ לְרָשָׁע֮ צַדִּ֢יק אָ֥תָּה יִקְּבֻ֥הוּ עַמִּ֑ים יִזְעָמ֥וּהוּ לְאֻמִּֽים׃ ‬
Men det går vel med dem som irettesetter, og god velsignelse kommer over dem.
וְלַמּוֹכִיחִ֥ים יִנְעָ֑ם וַֽ֝עֲלֵיהֶ֗ם תָּב֥וֹא בִרְכַּת־טֽוֹב׃ ‬
Et ærlig svar er som et kyss på leppene.
שְׂפָתַ֥יִם יִשָּׁ֑ק מֵ֝שִׁ֗יב דְּבָרִ֥ים נְכֹחִֽים׃ ‬
Gjør ditt arbeid ferdig utendørs og klargjør det på marken, bygg deretter ditt hus.
הָ֘כֵ֤ן בַּח֨וּץ ׀ מְלַאכְתֶּ֗ךָ וְעַתְּדָ֣הּ בַּשָּׂדֶ֣ה לָ֑ךְ אַ֝חַ֗ר וּבָנִ֥יתָ בֵיתֶֽךָ׃ פ ‬
Vær ikke et vitne mot din neste uten grunn, og bedra ikke med dine lepper.
אַל־תְּהִ֣י עֵד־חִנָּ֣ם בְּרֵעֶ֑ךָ וַ֝הֲפִתִּ֗יתָ בִּשְׂפָתֶֽיךָ׃ ‬
Si ikke: «Som han gjorde mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham. Jeg vil gjengjelde mannen etter hans gjerning.»
אַל־תֹּאמַ֗ר כַּאֲשֶׁ֣ר עָֽשָׂה־לִ֭י כֵּ֤ן אֶֽעֱשֶׂה־לּ֑וֹ אָשִׁ֖יב לָאִ֣ישׁ כְּפָעֳלֽוֹ׃ ‬
Jeg gikk forbi den lates åker og forbi vingården til mannen uten forstand.
עַל־שְׂדֵ֣ה אִישׁ־עָצֵ֣ל עָבַ֑רְתִּי וְעַל־כֶּ֝֗רֶם אָדָ֥ם חֲסַר־לֵֽב׃ ‬
Og se, det var overgrodd av nesler overalt, tistler dekket overflaten, og steinmuren var falt sammen.
וְהִנֵּ֨ה עָ֘לָ֤ה כֻלּ֨וֹ ׀ קִמְּשֹׂנִ֗ים כָּסּ֣וּ פָנָ֣יו חֲרֻלִּ֑ים וְגֶ֖דֶר אֲבָנָ֣יו נֶהֱרָֽסָה׃ ‬
Jeg så og la det på hjertet; jeg så og tok lærdom av det.
וָֽאֶחֱזֶ֣ה אָ֭נֹכִֽי אָשִׁ֣ית לִבִּ֑י רָ֝אִ֗יתִי לָקַ֥חְתִּי מוּסָֽר׃ ‬
Litt søvn, litt slummer, litt folding av hendene for å hvile –
מְעַ֣ט שֵׁ֭נוֹת מְעַ֣ט תְּנוּמ֑וֹת מְעַ֓ט ׀ חִבֻּ֖ק יָדַ֣יִם לִשְׁכָּֽב׃ ‬
og fattigdommen kommer over deg som en vandrer, og mangelen som en væpnet mann.
וּבָֽא־מִתְהַלֵּ֥ךְ רֵישֶׁ֑ךָ וּ֝מַחְסֹרֶ֗יךָ כְּאִ֣ישׁ מָגֵֽן׃ פ ‬