OrdspråkeneKapittel 1

+ Undertekst Grunntekst Neste →

Ordspråkene til Salomo, Davids sønn, Israels konge.

מִ֭שְׁלֵי שְׁלֹמֹ֣ה בֶן־דָּוִ֑ד מֶ֝֗לֶךְ יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

For å lære visdom og tukt, for å forstå forstandige ord.

לָדַ֣עַת חָכְמָ֣ה וּמוּסָ֑ר לְ֝הָבִ֗ין אִמְרֵ֥י בִינָֽה׃ ‬

For å ta imot tukt som gir klokskap, rettferdighet, rett og rettsinn.

לָ֭קַחַת מוּסַ֣ר הַשְׂכֵּ֑ל צֶ֥דֶק וּ֝מִשְׁפָּ֗ט וּמֵישָׁרִֽים׃ ‬

For å gi de uerfarne klokskap, og den unge kunnskap og omtanke.

לָתֵ֣ת לִפְתָאיִ֣ם עָרְמָ֑ה לְ֝נַ֗עַר דַּ֣עַת וּמְזִמָּֽה׃ ‬

Den vise hører og øker sin lærdom, og den forstandige vinner veiledning.

יִשְׁמַ֣ע חָ֭כָם וְי֣וֹסֶף לֶ֑קַח וְ֝נָב֗וֹן תַּחְבֻּל֥וֹת יִקְנֶֽה׃ ‬

For å forstå ordspråk og lignelser, de vises ord og deres gåter.

לְהָבִ֣ין מָ֭שָׁל וּמְלִיצָ֑ה דִּבְרֵ֥י חֲ֝כָמִ֗ים וְחִידֹתָֽם׃ ‬

Frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt forakter dårer.

יִרְאַ֣ת יְ֭הוָה רֵאשִׁ֣ית דָּ֑עַת חָכְמָ֥ה וּ֝מוּסָ֗ר אֱוִילִ֥ים בָּֽזוּ׃ פ ‬

Hør, min sønn, på din fars formaning, og forlat ikke din mors undervisning.

שְׁמַ֣ע בְּ֭נִי מוּסַ֣ר אָבִ֑יךָ וְאַל־תִּ֝טֹּ֗שׁ תּוֹרַ֥ת אִמֶּֽךָ׃ ‬

For de er en vakker krans for ditt hode og en kjede om din hals.

כִּ֤י ׀ לִוְיַ֤ת חֵ֓ן הֵ֬ם לְרֹאשֶׁ֑ךָ וַ֝עֲנָקִ֗ים לְגַרְגְּרֹתֶֽיךָ׃ ‬

Min sønn, hvis syndere lokker deg, så gi ikke etter.

בְּנִ֡י אִם־יְפַתּ֥וּךָ חַ֝טָּאִ֗ים אַל־תֹּבֵֽא׃ ‬

Hvis de sier: «Kom med oss! Vi vil ligge på lur etter blod, vi vil lure på uskyldige uten grunn.

אִם־יֹאמְרוּ֮ לְכָ֢ה אִ֫תָּ֥נוּ נֶאֶרְבָ֥ה לְדָ֑ם נִצְפְּנָ֖ה לְנָקִ֣י חִנָּֽם׃ ‬

Vi vil sluke dem levende som dødsriket, i sin fulle kraft som de som går ned i graven.

נִ֭בְלָעֵם כִּשְׁא֣וֹל חַיִּ֑ים וּ֝תְמִימִ֗ים כְּי֣וֹרְדֵי בֽוֹר׃ ‬

Vi skal finne all slags kostbar rikdom, vi fyller våre hus med bytte.

כָּל־ה֣וֹן יָקָ֣ר נִמְצָ֑א נְמַלֵּ֖א בָתֵּ֣ינוּ שָׁלָֽל׃ ‬

Du skal kaste lodd sammen med oss, vi skal alle ha én felles pung.»

גּ֭וֹרָ֣לְךָ תַּפִּ֣יל בְּתוֹכֵ֑נוּ כִּ֥יס אֶ֝חָ֗ד יִהְיֶ֥ה לְכֻלָּֽנוּ׃ ‬

Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem, hold din fot borte fra deres sti.

בְּנִ֗י אַל־תֵּלֵ֣ךְ בְּדֶ֣רֶךְ אִתָּ֑ם מְנַ֥ע רַ֝גְלְךָ֗ מִנְּתִיבָתָֽם׃ ‬

For deres føtter løper mot det onde, og de skynder seg for å utøse blod.

כִּ֣י רַ֭גְלֵיהֶם לָרַ֣ע יָר֑וּצוּ וִֽ֝ימַהֲר֗וּ לִשְׁפָּךְ־דָּֽם׃ ‬

For det er forgjeves å sette opp nettet for øynene på enhver fugl.

כִּֽי־חִ֭נָּם מְזֹרָ֣ה הָרָ֑שֶׁת בְּ֝עֵינֵ֗י כָל־בַּ֥עַל כָּנָֽף׃ ‬

Men de ligger på lur etter sitt eget blod, de lurer på sine egne liv.

וְ֭הֵם לְדָמָ֣ם יֶאֱרֹ֑בוּ יִ֝צְפְּנ֗וּ לְנַפְשֹׁתָֽם׃ ‬

Slik er veien for alle som jager etter urettferdig vinning; den tar livet av den som holder fast ved den.

כֵּ֗ן אָ֭רְחוֹת כָּל־בֹּ֣צֵֽעַ בָּ֑צַע אֶת־נֶ֖פֶשׁ בְּעָלָ֣יו יִקָּֽח׃ פ ‬

Visdommen roper høyt på gaten, den lar sin stemme høre på torgene.

חָ֭כְמוֹת בַּח֣וּץ תָּרֹ֑נָּה בָּ֝רְחֹב֗וֹת תִּתֵּ֥ן קוֹלָֽהּ׃ ‬

Der folkemengden larmer, roper hun ut, ved byportenes inngang taler hun sine ord:

בְּרֹ֥אשׁ הֹמִיּ֗וֹת תִּ֫קְרָ֥א בְּפִתְחֵ֖י שְׁעָרִ֥ים בָּעִ֗יר אֲמָרֶ֥יהָ תֹאמֵֽר׃ ‬

«Hvor lenge, dere uerfarne, vil dere elske enfoldighet? Hvor lenge vil spotterne ha lyst til spott, og dårene hate kunnskap?

עַד־מָתַ֣י ׀ פְּתָיִם֮ תְּֽאֵהֲב֫וּ פֶ֥תִי וְלֵצִ֗ים לָ֭צוֹן חָמְד֣וּ לָהֶ֑ם וּ֝כְסִילִ֗ים יִשְׂנְאוּ־דָֽעַת׃ ‬

Vend om til min irettesettelse! Se, jeg vil utøse min ånd over dere, jeg vil kunngjøre mine ord for dere.

תָּשׁ֗וּבוּ לְֽת֫וֹכַחְתִּ֥י הִנֵּ֤ה אַבִּ֣יעָה לָכֶ֣ם רוּחִ֑י אוֹדִ֖יעָה דְבָרַ֣י אֶתְכֶֽם׃ ‬

Fordi jeg ropte og dere nektet, jeg rakte ut min hånd og ingen ga akt,

יַ֣עַן קָ֭רָאתִי וַתְּמָאֵ֑נוּ נָטִ֥יתִי יָ֝דִ֗י וְאֵ֣ין מַקְשִֽׁיב׃ ‬

og dere forkastet alle mine råd og ikke ville ha min irettesettelse,

וַתִּפְרְע֥וּ כָל־עֲצָתִ֑י וְ֝תוֹכַחְתִּ֗י לֹ֣א אֲבִיתֶֽם׃ ‬

derfor vil jeg også le når ulykken rammer dere, jeg vil spotte når det dere frykter kommer.

גַּם־אֲ֭נִי בְּאֵידְכֶ֣ם אֶשְׂחָ֑ק אֶ֝לְעַ֗ג בְּבֹ֣א פַחְדְּכֶֽם׃ ‬

Når det dere frykter kommer som en ødeleggelse, og ulykken kommer som en virvelvind, når nød og trengsel rammer dere.

בְּבֹ֤א *כשאוה **כְשׁוֹאָ֨ה ׀ פַּחְדְּכֶ֗ם וְֽ֭אֵידְכֶם כְּסוּפָ֣ה יֶאֱתֶ֑ה בְּבֹ֥א עֲ֝לֵיכֶ֗ם צָרָ֥ה וְצוּקָֽה׃ ‬

Da skal de rope til meg, men jeg vil ikke svare. De skal søke meg ivrig, men ikke finne meg.

אָ֣ז יִ֭קְרָאֻנְנִי וְלֹ֣א אֶֽעֱנֶ֑ה יְ֝שַׁחֲרֻ֗נְנִי וְלֹ֣א יִמְצָאֻֽנְנִי׃ ‬

Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte frykt for Herren,

תַּ֭חַת כִּי־שָׂ֣נְאוּ דָ֑עַת וְיִרְאַ֥ת יְ֝הֹוָ֗ה לֹ֣א בָחָֽרוּ׃ ‬

ikke ville ha mine råd og foraktet all min irettesettelse,

לֹא־אָב֥וּ לַעֲצָתִ֑י נָ֝אֲצ֗וּ כָּל־תּוֹכַחְתִּֽי׃ ‬

derfor skal de spise frukten av sin egen ferd og bli mette av sine egne planer.

וְֽ֭יֹאכְלוּ מִפְּרִ֣י דַרְכָּ֑ם וּֽמִמֹּעֲצֹ֖תֵיהֶ֣ם יִשְׂבָּֽעוּ׃ ‬

For de uerfarnes frafall skal drepe dem, og dårenes sorgløshet skal ødelegge dem.

כִּ֤י מְשׁוּבַ֣ת פְּתָיִ֣ם תַּֽהַרְגֵ֑ם וְשַׁלְוַ֖ת כְּסִילִ֣ים תְּאַבְּדֵֽם׃ ‬

Men den som hører på meg, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.»

וְשֹׁמֵ֣עַֽ לִ֭י יִשְׁכָּן־בֶּ֑טַח וְ֝שַׁאֲנַ֗ן מִפַּ֥חַד רָעָֽה׃ פ ‬

Oppslag

Sammendrag3

Kapittel 1

Hovedtema: Kapitlet presenterer formålet med Ordspråkene og etablerer at gudsfrykt er grunnlaget for all sann visdom.

Innhold: Ordspråkene 1 åpner med å beskrive bokens hensikt: å gi visdom, tukt og forstand til både uerfarne og vise. Grunnprinsippet fastslås: «Frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap» (v. 7). En far advarer sønnen mot å la seg lokke av syndere som frister med rikdom gjennom vold og ran. Deretter personifiseres Visdommen som en kvinne som roper på torget og advarer folket om konsekvensene av å avvise henne: de som vender seg bort vil høste fruktene av sin egen vei, mens den som lytter skal bo trygt.

Nøkkelord/bilder:

Gudsfrykt (יִרְאַת יְהוָה): Ærefrykt for Herren er utgangspunktet og grunnlaget for all sann kunnskap og visdom.
Visdommen som kvinne: Visdommen personifiseres som en kvinne som roper offentlig på torget og ved byportene, og kaller mennesker til omvendelse.
Veien: Bildet av to veier – syndernes sti som fører til undergang, og visdommens vei som gir trygghet.
Far og mor som lærere: Foreldrenes undervisning sammenlignes med en vakker krans og kjeder – verdifulle smykker for den som tar imot.

Om Ordspråkene

Ordspråkene

Om boken: Ordspråkene er en samling visdomslitteratur tilskrevet kong Salomo, med bidrag fra andre vismenn, Agur og kong Lemuel. Boken inneholder praktiske livsråd, moralske formaninger og poetiske beskrivelser av visdommens verdi, samlet over flere generasjoner i Israels historie.

Hovedtema: Frykt for Herren er begynnelsen til visdom og kunnskap, og denne gudsfrykten skal forme alle livets områder.

Innholdsoversikt:

Visdommens formål og kall (Kapittel 1-9)
Salomos ordspråk – første samling (Kapittel 10-22:16)
De vises ord (Kapittel 22:17-24:22)
Flere ord fra de vise (Kapittel 24:23-34)
Salomos ordspråk samlet av Hiskias menn (Kapittel 25-29)
Agurs ord (Kapittel 30)
Kong Lemuels ord og den dyktige kvinne (Kapittel 31)

Nøkkeltemaer:

Gudsfrykt som visdommens grunnlag: Frykt for Herren er visdommens begynnelse og kilde til liv (1:7; 9:10; 15:33).
Visdom kontra dårskap: Kontrasten mellom den vises vei som fører til liv, og dårens vei som fører til ødeleggelse.
Rettferdighet og ondskap: De rettferdiges velsignelse står mot de ugudeliges undergang, og rettferdig livsførsel belønnes.
Tungens makt: Ordenes kraft til å helbrede eller ødelegge, og betydningen av sannferdig og forsiktig tale.
Flid og latskap: Arbeidets velsignelse og lathetens konsekvenser, illustrert gjennom mauren og andre eksempler.

Historisk kontekst

Personer

Salomo, sønn av David, Israels konge (v. 1): Kapittelets overskrift identifiserer Salomo som forfatteren av ordspråkene. Den tredelte tittelen etablerer hans autoritet som visdomslærer gjennom hans kongelige posisjon og slektslinje tilbake til David.

Far og mor (v. 8): Den unge mannen formanes til å høre på sin fars undervisning (mûsār) og ikke forlate sin mors lære (tôrâ). Begge foreldre fremstilles som visdomsformidlere, noe som reflekterer hjemmets sentrale rolle i oppdragelsen.

Nøkkelbegreper

Māšāl (מָשָׁל, «ordspråk/lignelse», v. 1, 6): Ordet omfatter lignelser, sammenligninger og visdomsord, og kommer fra en rot som antyder sammenligning eller likhet. I v. 6 brukes det sammen med mǝlîṣâ (gåte/tåketale) og ḥîdôt (gåter) for å beskrive den visdomslitteraturen leseren skal lære å forstå.

Ḥokmâ/Ḥokmôt (חָכְמָה/חָכְמוֹת, «visdom», v. 2, 7, 20): I v. 20 brukes flertallsformen ḥokmôt, som enten er en intensivsform («den høyeste visdom») eller antyder visdommens mange fasetter. Visdommen personifiseres her som en kvinne som roper offentlig – i skarp kontrast til syndernes hemmelige invitasjon (v. 11-14).

Pǝtāʾîm (פְּתָאיִם, «de enfoldige/uerfarne», v. 4, 22, 32): Dette beskriver ikke dumhet, men umodenhet – unge mennesker som ennå ikke har formet sin karakter og er åpne for påvirkning i begge retninger. I v. 32 advares det om at deres «frafall» (mǝšûbâ) vil drepe dem.

Yirʾat YHWH (יִרְאַת יְהוָה, «frykt for Herren», v. 7, 29): Dette kapittelet presenterer dette som «begynnelsen» (rēʾšît) på kunnskap – enten i betydningen «utgangspunkt» eller «det viktigste». I v. 29 kobles avvisning av denne gudsfrykten direkte til dommen som visdommen advarer om.

Hendelser og skikker

Visdommen på torget (v. 20-21): Beskrivelsen av visdommen som roper ved byportene (pǝtāḥê šǝʿārîm) og på travle gater reflekterer viktige aspekter ved bylivet i det gamle Israel. Byportene var sentrum for juridiske avgjørelser, handel og offentlig debatt. At visdommen plasseres her, understreker at den ikke er esoterisk eller skjult, men tilgjengelig og påtrengende – den lar ingen være uten ansvar.

Røverbandens invitasjon (v. 11-14): Advarslene mot å slutte seg til voldelige bander som ligger i bakhold for uskyldige (nǝṣappǝnâ lǝnāqî ḥinnām – «la oss ligge på lur etter den uskyldige uten grunn»), reflekterer reelle farer. Invitasjonen til å «kaste din lodd blant oss» (gôrālǝkā tappîl bǝtôkēnû) og ha «én pung felles» (kîs ʾeḥād) er en invitasjon til fullt medlemskap i gruppen – med alle konsekvenser.

Kapittel-spesifikke funn

Kapittelets struktur: Kapittelet har tre hoveddeler: (1) Bokens formål og motto (v. 1-7), (2) Farens advarsel mot syndere (v. 8-19), (3) Personifisert visdoms offentlige tale (v. 20-33). Denne strukturen setter opp en grunnleggende kontrast: syndernes hemmelige, forførende invitasjon versus visdommens offentlige, konfronterende appell.

Fuglemetaforen (v. 17): Ordspråket om at «forgjeves spennes garnet ut for øynene på enhver fugl» er omdiskutert. Det kan bety at fugler er kloke nok til å unngå synlige feller, mens disse synderne ikke er det – de legger feller for seg selv (v. 18).

Personer2

David1 Salomo1

Alle personer →

Viktige ord6

Visdom — Evnen til å forstå og bruke kunnskap på en effektiv og moralsk måte; anses som en dyd i Ordspråkenes bok.
Forstand — Evnen til å bedømme og fatte gode beslutninger basert på innsikt og erfaring; nødvendig for å leve et rettskaffent liv.
Kunnskap — Informasjon, fakta og ferdigheter ervervet gjennom erfaring eller utdanning; verdsettes høyt i Ordspråkenes bok.
Rettferdighet — Kvaliteten av å være rettferdig, ærlig og oppriktig; en viktig verdi i Ordspråkenes bok for å oppnå et godt liv.
Tukt — Disiplin og korreksjon som brukes for å lære og veilede noen mot riktig atferd og holdninger; anbefalt i Ordspråkenes bok for å oppdra barn og forme karakteren deres.
Gudsfrykt — En dyp ærbødighet og respekt for Gud og hans bud; regnes som begynnelsen av visdom i Ordspråkenes bok.