1. MosebokKapittel 3

Vis syndefallets stadierHvordan synden kom inn i verden

1. Mosebok 3 forteller menneskehetens største tragedie - syndefallet. Men midt i dommen lyser også det første løftet om frelse: proto-evangeliet. Her ser vi syndens mønster og Guds nådige respons.

Slangen var listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av alle trærne i hagen?»
Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise av frukten fra trærne i hagen.»
Men om frukten på treet midt i hagen har Gud sagt: 'Dere skal ikke spise av den og ikke røre ved den, ellers skal dere dø.'»
Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø!»
For Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en fryd for øynene, og at treet var attråverdig fordi det ga visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og laget seg lendeklær.
De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Da gjemte mannen og hans kone seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, så jeg gjemte meg.»
Da sa Gud: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?»
Mannen svarte: «Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lurte meg, og jeg spiste.»
Da sa Herren Gud til slangen: «Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle dine livs dager.
Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal ramme ham i hælen.»
Til kvinnen sa han: «Jeg vil gjøre din møye og ditt svangerskap stort. Med smerte skal du føde dine barn. Din lengsel skal stå til din mann, og han skal herske over deg.»
Og til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kone og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du næres av den alle dine livs dager.
Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete markens vekster.
Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
Mannen kalte sin kone Eva, for hun ble mor til alle som lever.
Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke få rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig!»
Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.
Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit, for å vokte veien til livets tre.