1. TimoteusKapittel 2

Først og fremst formaner jeg til at det blir båret fram bønner, påkallelser, forbønner og takksigelser for alle mennesker,
for konger og alle som er i høy stilling, slik at vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og verdighet.
Dette er godt og velbehagelig i Guds, vår frelsers, øyne,
han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til erkjennelse av sannheten.
For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus,
han som ga seg selv som løsepenge for alle – et vitnesbyrd til rett tid.
For dette ble jeg innsatt som forkynner og apostel – jeg taler sannhet, jeg lyver ikke – som lærer for folkeslagene i tro og sannhet.
Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal be med løftede, hellige hender, uten sinne og tvil.
På samme måte vil jeg at kvinnene skal kle seg sømmelig og pynte seg med beskjedenhet og selvbeherskelse, ikke med håroppsatser og gull eller perler eller kostbare klær,
men med gode gjerninger, slik det sømmer seg for kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt.
En kvinne skal lære i stillhet med full underordning.
Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å ha myndighet over en mann, men hun skal være i stillhet.
For Adam ble skapt først, deretter Eva.
Og Adam ble ikke bedratt, men kvinnen ble grundig bedratt og falt i overtredelse.
Men hun skal bli frelst gjennom det å føde barn, dersom de blir stående i tro, kjærlighet og helliggjørelse med selvbeherskelse.