Amalek

Stamfar til amalekittene

Patriarkenestamfarstammehøvdingca. 1900 f.Kr.

Amalek var sønn av Elifas og hans horittiske medhustru Timna, og dermed sønnesønn av Esau. Han ble regnet som stammehøvding i Edom og er kjent som opphavspersonen til amalekittene – et nomadisk ørkenfolk som gjennom bibelhistorien representerte en vedvarende og særlig alvorlig fiendtlig trussel mot Israel. Da amalekittene ved Refidim angrep israelittene bakfra blant de svakeste, kort etter utfrielsen fra Egypt, førte det til en enestående guddommelig erklæring om krig mot Amalek fra slekt til slekt og om at minnet om dem skulle utslettes. Gjennom dommertiden, Sauls og Davids kongedømme forble amalekittene en gjentatt trussel. Sauls ulydighet mot den guddommelige befalingen om å fullbyrde dommen over dem kostet ham kongeverdigheten, og David måtte selv bekjempe dem ved Siklag. Teologisk strekker linjen fra Amalek seg helt til Esters bok, der Haman agagitten – med røtter i amalekittenes kongeslekt – forsøker å utrydde jødefolket, men til slutt selv går til grunne. Amalek står slik i den bibelske fortellingen som en gjennomgående advarsel om fiendskap mot Guds folk og om Guds endelige dom over slik motstand.

Familie

Nøkkelhendelser

Amaleks fødsel og slektslinje

Amalek ble født som sønn av Elifas (Esaus sønn) og hans medhustru Timna. Han regnes blant Esaus etterkommere og ble stammehøvding i Edom.

12Timna var medhustru til Elifas, Esaus sønn, og hun fødte Amalek til Elifas. Dette var sønnene til Esaus hustru Ada.
וְתִמְנַ֣ע ׀ הָיְתָ֣ה פִילֶ֗גֶשׁ לֶֽאֱלִיפַז֙ בֶּן־עֵשָׂ֔ו וַתֵּ֥לֶד לֶאֱלִיפַ֖ז אֶת־עֲמָלֵ֑ק אֵ֕לֶּה בְּנֵ֥י עָדָ֖ה אֵ֥שֶׁת עֵשָֽׂו׃ ‬
16høvding Korah, høvding Gatam, høvding Amalek. Dette var Elifas' høvdinger i Edom-landet. Dette var Adas sønner.
אַלּֽוּף־קֹ֛רַח אַלּ֥וּף גַּעְתָּ֖ם אַלּ֣וּף עֲמָלֵ֑ק אֵ֣לֶּה אַלּוּפֵ֤י אֱלִיפַז֙ בְּאֶ֣רֶץ אֱד֔וֹם אֵ֖לֶּה בְּנֵ֥י עָדָֽה׃ ‬

Amalekittenes angrep på Israel ved Refidim

Amalekittene, Amaleks etterkommere, angrep israelittene like etter utgangen fra Egypt ved Refidim. Moses holdt hendene oppe mens Josva kjempet og vant over dem.

8Så kom Amalek og kjempet mot Israel ved Refidim.
וַיָּבֹ֖א עֲמָלֵ֑ק וַיִּלָּ֥חֶם עִם־יִשְׂרָאֵ֖ל בִּרְפִידִֽם׃ ‬
9Moses sa til Josva: «Velg ut menn for oss og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.»
וַיֹּ֨אמֶר מֹשֶׁ֤ה אֶל־יְהוֹשֻׁ֙עַ֙ בְּחַר־לָ֣נוּ אֲנָשִׁ֔ים וְצֵ֖א הִלָּחֵ֣ם בַּעֲמָלֵ֑ק מָחָ֗ר אָנֹכִ֤י נִצָּב֙ עַל־רֹ֣אשׁ הַגִּבְעָ֔ה וּמַטֵּ֥ה הָאֱלֹהִ֖ים בְּיָדִֽי׃ ‬
10Josva gjorde som Moses sa og kjempet mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden.
וַיַּ֣עַשׂ יְהוֹשֻׁ֗עַ כַּאֲשֶׁ֤ר אָֽמַר־לוֹ֙ מֹשֶׁ֔ה לְהִלָּחֵ֖ם בַּעֲמָלֵ֑ק וּמֹשֶׁה֙ אַהֲרֹ֣ן וְח֔וּר עָל֖וּ רֹ֥אשׁ הַגִּבְעָֽה׃ ‬
11Når Moses holdt hånden løftet, fikk Israel overtaket, og når han senket hånden, fikk Amalek overtaket.
וְהָיָ֗ה כַּאֲשֶׁ֨ר יָרִ֥ים מֹשֶׁ֛ה יָד֖וֹ וְגָבַ֣ר יִשְׂרָאֵ֑ל וְכַאֲשֶׁ֥ר יָנִ֛יחַ יָד֖וֹ וְגָבַ֥ר עֲמָלֵֽק׃ ‬
12Da Moses' hender ble tunge, tok de en stein og la under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side. Slik holdt hendene hans seg støe helt til solen gikk ned.
וִידֵ֤י מֹשֶׁה֙ כְּבֵדִ֔ים וַיִּקְחוּ־אֶ֛בֶן וַיָּשִׂ֥ימוּ תַחְתָּ֖יו וַיֵּ֣שֶׁב עָלֶ֑יהָ וְאַהֲרֹ֨ן וְח֜וּר תָּֽמְכ֣וּ בְיָדָ֗יו מִזֶּ֤ה אֶחָד֙ וּמִזֶּ֣ה אֶחָ֔ד וַיְהִ֥י יָדָ֛יו אֱמוּנָ֖ה עַד־בֹּ֥א הַשָּֽׁמֶשׁ׃ ‬
13Og Josva slo Amalek og hans folk med sverdets egg.
וַיַּחֲלֹ֧שׁ יְהוֹשֻׁ֛עַ אֶת־עֲמָלֵ֥ק וְאֶת־עַמּ֖וֹ לְפִי־חָֽרֶב׃ פ ‬

Guds erklæring om evig krig mot Amalek

Etter seieren ved Refidim erklærte Herren at han ville føre krig mot Amalek fra slekt til slekt, og at minnet om Amalek skulle utslettes under himmelen.

14Herren sa til Moses: «Skriv dette ned i en bokrull til minne, og innprent det for Josva: Jeg skal fullstendig utslette minnet om Amalek under himmelen.»
וַיֹּ֨אמֶר יְהוָ֜ה אֶל־מֹשֶׁ֗ה כְּתֹ֨ב זֹ֤את זִכָּרוֹן֙ בַּסֵּ֔פֶר וְשִׂ֖ים בְּאָזְנֵ֣י יְהוֹשֻׁ֑עַ כִּֽי־מָחֹ֤ה אֶמְחֶה֙ אֶת־זֵ֣כֶר עֲמָלֵ֔ק מִתַּ֖חַת הַשָּׁמָֽיִם׃ ‬
15Moses bygde et alter og kalte det «Herren er mitt banner».
וַיִּ֥בֶן מֹשֶׁ֖ה מִזְבֵּ֑חַ וַיִּקְרָ֥א שְׁמ֖וֹ יְהוָ֥ה ׀ נִסִּֽי׃ ‬
16Han sa: «Hånden er på Herrens trone! Herren fører krig mot Amalek fra slekt til slekt.»
וַיֹּ֗אמֶר כִּֽי־יָד֙ עַל־כֵּ֣ס יָ֔הּ מִלְחָמָ֥ה לַיהוָ֖ה בַּֽעֲמָלֵ֑ק מִדֹּ֖ר דֹּֽר׃ פ ‬

Befalingen om å huske Amaleks gjerninger

Moses minte folket om hvordan amalekittene feigt angrep de svakeste og mest utmattede bak i følget, og befalte Israel å utslette minnet om Amalek når de fikk ro i landet.

17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere dro ut av Egypt,
זָכ֕וֹר אֵ֛ת אֲשֶׁר־עָשָׂ֥ה לְךָ֖ עֲמָלֵ֑ק בַּדֶּ֖רֶךְ בְּצֵאתְכֶ֥ם מִמִּצְרָֽיִם׃ ‬
18hvordan han møtte deg på veien og hogg ned alle de utmattede som lå etter bak deg, da du var trett og sliten. Han fryktet ikke Gud.
אֲשֶׁ֨ר קָֽרְךָ֜ בַּדֶּ֗רֶךְ וַיְזַנֵּ֤ב בְּךָ֙ כָּל־הַנֶּחֱשָׁלִ֣ים אַֽחַרֶ֔יךָ וְאַתָּ֖ה עָיֵ֣ף וְיָגֵ֑עַ וְלֹ֥א יָרֵ֖א אֱלֹהִֽים׃ ‬
19Når Herren din Gud gir deg ro for alle dine fiender rundt omkring, i det landet Herren din Gud gir deg som arv til eiendom, da skal du utslette minnet om Amalek under himmelen. Glem det ikke!
וְהָיָ֡ה בְּהָנִ֣יחַ יְהוָ֣ה אֱלֹהֶ֣יךָ ׀ לְ֠ךָ מִכָּל־אֹ֨יְבֶ֜יךָ מִסָּבִ֗יב בָּאָ֙רֶץ֙ אֲשֶׁ֣ר יְהוָֽה־אֱ֠לֹהֶיךָ נֹתֵ֨ן לְךָ֤ נַחֲלָה֙ לְרִשְׁתָּ֔הּ תִּמְחֶה֙ אֶת־זֵ֣כֶר עֲמָלֵ֔ק מִתַּ֖חַת הַשָּׁמָ֑יִם לֹ֖א תִּשְׁכָּֽח׃ פ ‬

Saul og Guds dom over amalekittene

Gud befalte kong Saul gjennom profeten Samuel å fullstendig ødelegge amalekittene som straff for det de hadde gjort mot Israel. Saul seiret, men sparte kong Agag og det beste av buskapen, noe som førte til at Gud forkastet ham som konge.

1Samuel sa til Saul: «Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Så hør nå Herrens ord!
וַיֹּ֤אמֶר שְׁמוּאֵל֙ אֶל־שָׁא֔וּל אֹתִ֨י שָׁלַ֤ח יְהוָה֙ לִמְשָׁחֳךָ֣ לְמֶ֔לֶךְ עַל־עַמּ֖וֹ עַל־יִשְׂרָאֵ֑ל וְעַתָּ֣ה שְׁמַ֔ע לְק֖וֹל דִּבְרֵ֥י יְהוָֽה׃ ס ‬
2Så sier Herren over hærskarene: Jeg vil straffe Amalek for det han gjorde mot Israel da han la seg i veien for dem på ferden opp fra Egypt.
כֹּ֤ה אָמַר֙ יְהוָ֣ה צְבָא֔וֹת פָּקַ֕דְתִּי אֵ֛ת אֲשֶׁר־עָשָׂ֥ה עֲמָלֵ֖ק לְיִשְׂרָאֵ֑ל אֲשֶׁר־שָׂ֥ם לוֹ֙ בַּדֶּ֔רֶךְ בַּעֲלֹת֖וֹ מִמִּצְרָֽיִם׃ ‬
3Dra nå av sted og slå Amalek! Innvi alt som tilhører ham, til tilintetgjørelse. Spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, barn og spedbarn, okse og sau, kamel og esel.»
עַתָּה֩ לֵ֨ךְ וְהִכִּֽיתָ֜ה אֶת־עֲמָלֵ֗ק וְהַֽחֲרַמְתֶּם֙ אֶת־כָּל־אֲשֶׁר־ל֔וֹ וְלֹ֥א תַחְמֹ֖ל עָלָ֑יו וְהֵמַתָּ֞ה מֵאִ֣ישׁ עַד־אִשָּׁ֗ה מֵֽעֹלֵל֙ וְעַד־יוֹנֵ֔ק מִשּׁ֣וֹר וְעַד־שֶׂ֔ה מִגָּמָ֖ל וְעַד־חֲמֽוֹר׃ ס ‬
7Saul slo amalekittene fra Havila og helt til Sjur, som ligger øst for Egypt.
וַיַּ֥ךְ שָׁא֖וּל אֶת־עֲמָלֵ֑ק מֵֽחֲוִילָה֙ בּוֹאֲךָ֣ שׁ֔וּר אֲשֶׁ֖ר עַל־פְּנֵ֥י מִצְרָֽיִם׃ ‬
8Han tok Agag, amalekittenes konge, levende til fange, men resten av folket innviet han til døden med sverdets egg.
וַיִּתְפֹּ֛שׂ אֶת־אֲגַ֥ג מֶֽלֶךְ־עֲמָלֵ֖ק חָ֑י וְאֶת־כָּל־הָעָ֖ם הֶחֱרִ֥ים לְפִי־חָֽרֶב׃ ‬
9Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet, de fete dyrene og lammene – alt som var av verdi. De ville ikke innvi det til tilintetgjørelse. Men alt som var ringeaktet og verdiløst, det innviet de til tilintetgjørelse.
וַיַּחְמֹל֩ שָׁא֨וּל וְהָעָ֜ם עַל־אֲגָ֗ג וְעַל־מֵיטַ֣ב הַצֹּאן֩ וְהַבָּקָ֨ר וְהַמִּשְׁנִ֤ים וְעַל־הַכָּרִים֙ וְעַל־כָּל־הַטּ֔וֹב וְלֹ֥א אָב֖וּ הַחֲרִימָ֑ם וְכָל־הַמְּלָאכָ֛ה נְמִבְזָ֥ה וְנָמֵ֖ס אֹתָ֥הּ הֶחֱרִֽימוּ׃ פ ‬
10Da kom Herrens ord til Samuel:
וַֽיְהִי֙ דְּבַר־יְהוָ֔ה אֶל־שְׁמוּאֵ֖ל לֵאמֹֽר׃ ‬
11«Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke holdt mine ord.» Samuel ble opprørt og ropte til Herren hele natten.
נִחַ֗מְתִּי כִּֽי־הִמְלַ֤כְתִּי אֶת־שָׁאוּל֙ לְמֶ֔לֶךְ כִּֽי־שָׁב֙ מֵאַֽחֲרַ֔י וְאֶת־דְּבָרַ֖י לֹ֣א הֵקִ֑ים וַיִּ֙חַר֙ לִשְׁמוּאֵ֔ל וַיִּזְעַ֥ק אֶל־יְהוָ֖ה כָּל־הַלָּֽיְלָה׃ ‬

Davids kamp mot amalekittene ved Siklag

Amalekittene plyndret og brente Siklag og tok Davids familier og hans menns familier til fange. David forfulgte dem, slo dem og reddet alle tilbake.

1Da David og mennene hans kom til Siklag på den tredje dagen, hadde amalekittene herjet i Negev og angrepet Siklag. De hadde inntatt Siklag og brent byen ned.
וַיְהִ֞י בְּבֹ֨א דָוִ֧ד וַאֲנָשָׁ֛יו צִֽקְלַ֖ג בַּיּ֣וֹם הַשְּׁלִישִׁ֑י וַעֲמָלֵקִ֣י פָֽשְׁט֗וּ אֶל־נֶ֙גֶב֙ וְאֶל־צִ֣קְלַ֔ג וַיַּכּוּ֙ אֶת־צִ֣קְלַ֔ג וַיִּשְׂרְפ֥וּ אֹתָ֖הּ בָּאֵֽשׁ׃ ‬
2De hadde tatt til fange kvinnene som var der, fra liten til stor, men ikke drept noen. De hadde ført dem bort og dratt sin vei.
וַיִּשְׁבּ֨וּ אֶת־הַנָּשִׁ֤ים אֲשֶׁר־בָּהּ֙ מִקָּטֹ֣ן וְעַד־גָּד֔וֹל לֹ֥א הֵמִ֖יתוּ אִ֑ישׁ וַיִּֽנְהֲג֔וּ וַיֵּלְכ֖וּ לְדַרְכָּֽם׃ ‬
3Da David og mennene hans kom til byen, var den brent ned, og konene, sønnene og døtrene deres var ført bort.
וַיָּבֹ֨א דָוִ֤ד וַֽאֲנָשָׁיו֙ אֶל־הָעִ֔יר וְהִנֵּ֥ה שְׂרוּפָ֖ה בָּאֵ֑שׁ וּנְשֵׁיהֶ֛ם וּבְנֵיהֶ֥ם וּבְנֹתֵיהֶ֖ם נִשְׁבּֽוּ׃ ‬
17David slo dem fra skumringen til kvelden dagen etter. Ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som red av sted på kameler og flyktet.
וַיַּכֵּ֥ם דָּוִ֛ד מֵהַנֶּ֥שֶׁף וְעַד־הָעֶ֖רֶב לְמָֽחֳרָתָ֑ם וְלֹֽא־נִמְלַ֤ט מֵהֶם֙ אִ֔ישׁ כִּי֩ אִם־אַרְבַּ֨ע מֵא֧וֹת אִֽישׁ־נַ֛עַר אֲשֶׁר־רָכְב֥וּ עַל־הַגְּמַלִּ֖ים וַיָּנֻֽסוּ׃ ‬
18David reddet tilbake alt det amalekittene hadde tatt, og David reddet også sine to koner.
וַיַּצֵּ֣ל דָּוִ֔ד אֵ֛ת כָּל־אֲשֶׁ֥ר לָקְח֖וּ עֲמָלֵ֑ק וְאֶת־שְׁתֵּ֥י נָשָׁ֖יו הִצִּ֥יל דָּוִֽד׃ ‬
19Ingenting manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, bytte eller noe annet de hadde tatt. David førte alt tilbake.
וְלֹ֣א נֶעְדַּר־לָ֠הֶם מִן־הַקָּטֹ֨ן וְעַד־הַגָּד֜וֹל וְעַד־בָּנִ֤ים וּבָנוֹת֙ וּמִשָּׁלָ֔ל וְעַ֛ד כָּל־אֲשֶׁ֥ר לָקְח֖וּ לָהֶ֑ם הַכֹּ֖ל הֵשִׁ֥יב דָּוִֽד׃ ‬

Nevnt i Bibelen (13)