FLOGVIT
Tema
.bible

JobKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da svarte Job og sa:
Om bare min smerte kunne veies, og all min ulykke legges på vektskålen!
Da ville den være tyngre enn havets sand. Derfor har mine ord vært overilet.
For Den Allmektiges piler har truffet meg, og min ånd drikker deres gift. Guds redsler stiller seg opp mot meg.
Skryter villeselet når det har gress å beite? Rauter oksen over fôret sitt?
Kan smakløs mat spises uten salt? Er det noen smak i slim fra en plante?
Min sjel nekter å røre ved det. Det er som sykdom i min mat.
Om bare min bønn ble hørt, og Gud ville gi meg det jeg håper på!
Om bare Gud ville knuse meg, løfte sin hånd og gjøre ende på meg!
Da ville jeg ennå ha trøst, jeg ville juble i smerte som ikke sparer meg, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.
Hva er min styrke, at jeg skulle holde ut? Og hva er min ende, at jeg skulle være tålmodig?
Er min styrke som steinens styrke? Er min kropp av bronse?
Finnes det ingen hjelp i meg? Er all visdom drevet bort fra meg?
Den som nekter sin venn trofast kjærlighet, forlater frykten for Den Allmektige.
Mine brødre har sviktet meg som en bekk, som strømmer som renner forbi.
De som er grumsete av is, over dem smelter snøen bort.
Når varmen kommer, forsvinner de. Når det blir hett, tørker de ut fra sitt sted.
Vannstrømmene snor seg bort fra sin vei, de stiger opp i ørkenluften og forsvinner.
Karavanene fra Tema speider, reisende fra Saba håper på dem.
De blir skuffet fordi de stolte på dem. De kommer dit og blir gjort til skamme.
For nå har dere blitt som ingenting. Dere ser redsel og blir redde.
Har jeg sagt: «Gi meg noe!» eller: «Bruk av deres rikdom til å bestikke noen for min skyld»?
Eller: Redd meg fra fiendens hånd, og løs meg ut fra voldsmennenes grep?
Undervis meg, og jeg skal tie. Vis meg hvor jeg har feilet.
Hvor kraftfulle er ikke oppriktige ord! Men hva beviser deres irettesettelse?
Tenker dere å kritisere ord? Ordene til en fortvilet mann er som vind.
Dere ville til og med kaste dere over den farløse og handle med deres venn som med en handelsvare.
Men nå, vær så snill å se på meg! Ville jeg lyve rett foran dere?
Vend om, la det ikke være urett! Vend om, for min rettferdighet står fast i dette.
Er det urett på min tunge? Kan ikke min gane kjenne igjen ulykke?
←→