Maria Magdalena

Den greske teksten har én sammenhengende setning med partisippkonstruksjoner (θεωροῦσαι, διακονοῦσαι), som i norsk naturlig brytes opp i to setninger for lesbarhetens skyld. «Stod på avstand og så på» gjengir ἀπὸ μακρόθεν θεωροῦσαι; verbet θεωρέω innebærer å betrakte eller observere, og tillegget «stod» er en naturlig norsk utfylling. Alternativt kunne man skrive «som så på fra avstand» for å ligge tettere på originalen.

θεωροῦσαι (av θεωρέω) betyr å se på, betrakte, observere — sterkere enn bare å se (βλέπω), og innebærer et mer oppmerksomt og vedvarende blikk. διακονοῦσαι (av διακονέω) betyr å tjene, betjene, og har gitt opphav til ordet «diakon». Partisippformen διακονοῦσαι kan tolkes som en beskrivelse av hva kvinnene gjorde underveis mens de fulgte Jesus, altså en vedvarende tjeneste.

Kvinnenes tilstedeværelse ved korset er teologisk viktig: mens de mannlige disiplene i stor grad er fraværende i Matteus' korsfestelsesberetning, er det kvinnene som er vitner til Jesu død, begravelse og oppstandelse. Verbet διακονέω brukt om kvinnene viser at de hadde en aktiv tjenesterolle i Jesu følge, noe som var uvanlig i datidens samfunn og understreker deres betydning i urkirken.

At kvinner fulgte en rabbi og støttet hans virksomhet økonomisk og praktisk (jf. Lukas 8:1–3) var svært uvanlig i det jødiske samfunnet på Jesu tid. Deres troskap helt til korset står i kontrast til mange av de mannlige disiplene som hadde flyktet (Matt 26:56). At kvinner nevnes som vitner er bemerkelsesverdig, da kvinners vitnesbyrd hadde lav juridisk status i antikken.

Det er ingen vesentlige tekstkritiske varianter i dette verset. Hovedtradisjonen er stabil på tvers av de viktigste håndskriftene.

Den greske frasen «ἐν αἷς ἦν» (blant dem var) er oversatt naturlig som «Blant dem var». «Μαρία ἡ τοῦ Ἰακώβου καὶ Ἰωσὴφ μήτηρ» er gjengitt som «Maria, mor til Jakob og Josef», som er idiomatisk norsk. Et alternativ ville vært «Maria, Jakobs og Josefs mor». «ἡ μήτηρ τῶν υἱῶν Ζεβεδαίου» er oversatt «mor til Sebedeus-sønnene» – en vanlig norsk gjengivelse som er klar og lettlest.

Uttrykket «ἡ τοῦ Ἰακώβου καὶ Ἰωσὴφ μήτηρ» bruker en genitivkonstruksjon med artikkelen for å identifisere Maria gjennom sønnene hennes. Navnet Ἰωσήφ har variantformen Ἰωσῆς (Joses) i enkelte håndskrifter (se tekstkritisk note). Ζεβεδαίου er genitiv av Ζεβεδαῖος (Sebedeus), et hebraisk-gresk navn.

Denne Maria omtales ofte som «den andre Maria» (jf. Matt 27,61; 28,1). Hun identifiseres tradisjonelt med Maria, Klopas' hustru (Joh 19,25). Mor til Sebedeus-sønnene er tradisjonelt identifisert som Salome (jf. Mark 15,40). Hennes tilstedeværelse ved korset understreker kvinnenes trofaste disippelskap, i kontrast til de mannlige disiplenes fravær.

Noen viktige håndskrifter (bl.a. א og B) leser «Ἰωσῆτος» (Joses) i stedet for «Ἰωσήφ» (Josef). Begge navneformene er attestert, og variasjonen skyldes sannsynligvis harmonisering med parallellsteder som Mark 15,40.47. Flertallet av moderne tekstutgaver velger «Ἰωσήφ» i Matteus.

Det var vanlig i jødisk kultur å identifisere kvinner gjennom deres sønner, spesielt hvis de var enker. Kvinnenes tilstedeværelse «på avstand» gjenspeiler både kulturelle normer og de praktiske omstendighetene ved en romersk henrettelse, der tilskuere holdt seg unna selve korsfestelsesstedet.

Denne teksten leses i den liturgiske lesningen for langfredag i mange kirketradisjoner, og kvinnene ved korset er sentrale figurer i den kristne fromhetstradisjonens meditasjon over Jesu lidelse (Via Dolorosa, stasjon 12).

Oversettelsen gjengir den greske teksten nøyaktig og naturlig på norsk. «ἀπέναντι τοῦ τάφου» er oversatt med «overfor graven», som er en god gjengivelse. Alternativt kunne man brukt «rett overfor graven» eller «vendt mot graven». Partisippet «καθήμεναι» (sittende) er gjengitt med «satt», integrert i setningen. Noen oversettelser velger å si «satt rett overfor» for å understreke posisjonen tydeligere.

Ordet «τάφου» (grav) brukes her i stedet for «μνημείου» (gravminne/gravkammer) som ble brukt i forrige vers. Begge ordene refererer til samme sted, men τάφος er mer generelt og betegner selve graven, mens μνημεῖον vektlegger graven som et minnesmerke. Partisippet «καθήμεναι» er nominativ femininum flertall av κάθημαι og beskriver de to kvinnenes posisjon – de satt der.

De to kvinnene som vitner til gravleggelsen er viktige i evangeliets narrativ: de kan senere bekrefte at graven var tom. Maria Magdalena og «den andre Maria» (trolig Maria, mor til Jakob og Josef, jf. Matt 27:56) er øyenvitner både til korsfestelsen, gravleggelsen og oppstandelsen. Kvinnenes rolle som de første vitnene er teologisk betydningsfull, da kvinners vitnesbyrd hadde lav juridisk status i samtiden, noe som styrker troverdigheten i fortellingen.

Noen håndskrifter har «Μαρία» i stedet for «Μαριάμ». Variantene er mindre og påvirker ikke betydningen. Begge formene av navnet brukes om hverandre i Det nye testamente.

I jødisk skikk var det vanlig at kvinner satte seg ved graven for å sørge. At de to kvinnene satt overfor graven etter gravleggelsen, reflekterer denne sørgepraksisen. «Den andre Maria» identifiseres vanligvis som Maria, Jakobs og Josefs mor, nevnt i Matt 27:56.