Noa

Oversettelsen følger den greske ordstillingen tett: ὥσπερ ... αἱ ἡμέραι τοῦ Νῶε, οὕτως ἔσται ἡ παρουσία. «Komme» er brukt for παρουσία, som også kan oversettes «gjenkomst», «ankomst» eller «nærvær». «Komme» er tradisjonelt godt innarbeidet på norsk i denne sammenhengen. Det greske γάρ ('for') binder verset til forrige vers som en forklaring, og bør ideelt sett gjengis.

παρουσία (parousia) betyr opprinnelig 'nærvær' eller 'ankomst', og ble i hellenistisk tid brukt om en konges offisielle besøk til en by. I NT brukes det som teknisk term for Kristi gjenkomst. Uttrykket τοῦ υἱοῦ τοῦ ἀνθρώπου ('Menneskesønnen') er en semittisk idiom som betegner en menneskelig skikkelse, men i Jesu bruk henspiller det på den himmelske skikkelsen i Dan 7,13–14.

Sammenligningen med Noahs dager understreker det uventede ved Menneskesønnens gjenkomst. Poenget er ikke at menneskene i Noahs tid var spesielt syndige (det nevnes først og fremst dagligdagse aktiviteter), men at de var uforberedte. Dette har vært sentralt i eskatologisk teologi om Kristi parousia: den kommer plutselig og uten forvarsel. Enkelte tolkere ser likevel en implisitt fordømmelse av likegyldighet overfor Guds advarsel.

I jødisk tradisjon var Noahs flom det fremste eksempelet på en verdensomspennende guddommelig dom. Både i 1 Mos 6–9, i 1 Enok og i 2 Peters brev brukes flommen som et paradigme for den kommende dommen. Jesus trekker på denne velkjente tradisjonen for å gjøre sitt eskatologiske poeng forståelig.

Noen håndskrifter har ὥσπερ δέ i stedet for ὥσπερ γάρ, som endrer forbindelsen fra begrunnende ('for') til motsetnings-/overgangspartikkel ('men'). De mest pålitelige manuskriptene (inkl. Sinaiticus og Vaticanus) støtter γάρ.

Den norske oversettelsen gjengir den greske partisippkonstruksjonen (τρώγοντες καὶ πίνοντες, γαμοῦντες καὶ γαμίζοντες) med vanlige norske setningsledd: «spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort». Uttrykket ὡς γὰρ ἦσαν («for slik som de var») er forenklet til «For i dagene før flommen … de», noe som gir en naturlig og lettlest norsk setning uten å miste meningsinnholdet. Alternativt kunne man oversatt med «For slik som de levde i dagene før flommen», men den valgte løsningen er mer idiomatisk.

Verbet τρώγοντες betyr egentlig «tygge» eller «knase» og er et mer konkret og hverdagslig ord enn det vanlige ἐσθίω (spise). I Johannesevangeliet brukes det teologisk (Joh 6:54), men her i Matteus understreker det det dagligdagse og rutinemessige i folks livsførsel. γαμίζοντες er kausativ form av γαμέω og betyr «gi til ekte» eller «gifte bort» (typisk om en fars rolle i å gi sin datter bort i ekteskap).

Poenget i verset er ikke at det å spise, drikke og gifte seg er syndig i seg selv, men at menneskene var fullstendig oppslukt av det dagligdagse og uoppmerksomme på den kommende dommen. Dette illustrerer Jesu poeng om at Menneskesønnens komme vil være uventet for de uforberedte. Parallellen til Noahs tid understreker at dom kommer plutselig midt i hverdagen.

I antikken var ekteskap en viktig sosial og økonomisk transaksjon, ofte arrangert av familieoverhodet. Uttrykket «giftet seg og ble giftet bort» speiler denne praksisen. Referansen til κατακλυσμός (storflom, syndflod) peker tilbake til fortellingen i 1 Mos 6–8, som var velkjent i jødisk tradisjon og også kjent i andre nærorientalske kulturer.

Noen håndskrifter har ὥσπερ i stedet for ὡς i begynnelsen av verset, noe som harmoniserer med v. 37. Enkelte manuskripter har også ἐκγαμίζοντες i stedet for γαμίζοντες, men betydningen er tilnærmet den samme. Variantene endrer ikke meningsinnholdet vesentlig.

Det greske «οὐκ ἔγνωσαν» betyr bokstavelig «de visste/kjente ikke», og er her oversatt med «de skjønte ingenting», som gjengir meningen godt på naturlig norsk. Alternativet «de visste ikke» er mer bokstavelig, men «skjønte ingenting» formidler bedre den manglende forståelsen av hva som var i ferd med å skje. «ἦρεν ἅπαντας» (tok/rev bort alle) er gjengitt med «tok dem alle», som er naturlig og dekkende. «ἡ παρουσία τοῦ υἱοῦ τοῦ ἀνθρώπου» er gjengitt med «når Menneskesønnen kommer», der det greske substantivet «parousia» (komme/nærvær/ankomst) er omskrevet til en verbal konstruksjon for bedre flyt.

Verbet «ἔγνωσαν» (aorist av γινώσκω) kan bety «å vite», «å kjenne» eller «å forstå/innse». Her understrekes folkets manglende innsikt i den kommende dommen. «ἦρεν» (aorist av αἴρω) betyr «tok bort», «førte bort» eller «rev bort», og har en konnotasjon av plutselig og total ødeleggelse. «παρουσία» brukes teknisk i NT om Kristi gjenkomst og betyr bokstavelig «nærvær» eller «ankomst».

Verset trekker en direkte parallell mellom Noahs flom og Menneskesønnens gjenkomst (parousia). Poenget er ikke at menneskene levde i synd, men at de levde i uvitenhet og uforberedthet – de var opptatt med dagliglivets gjøremål uten å ane den kommende dommen. Dette understreker behovet for årvåkenhet, som er hovedtemaet i Jesu eskatologiske tale. Parallellen finnes også i Lukas 17,26–27.

Referansen til Noahs flom (1 Mos 6–9) var velkjent i jødisk tradisjon som et paradigmatisk eksempel på Guds dom. I sen-jødisk apokalyptisk litteratur ble flomsberetningen ofte brukt som bilde på den kommende dommen ved tidenes ende.

Flere manuskripter har varianter rundt «καὶ» foran «ἡ παρουσία». Noen vitner leser «οὕτως ἔσται καὶ ἡ παρουσία» (slik skal også Menneskesønnens komme være), mens andre utelater «καὶ». Forskjellen er liten og påvirker ikke meningsinnholdet vesentlig.