Sjilo
Den messianske fredsfyrsten
Også kjent som: Shiloh
Sjilo er et mystisk begrep som forekommer i Jakobs velsignelse av Juda i 1. Mosebok 49:10. Navnet tolkes tradisjonelt som en messiansk tittel som betyr 'den som har rett til det' eller 'fredsbringeren'. Både jødisk og kristen tradisjon har sett dette som en profeti om den kommende Messias, og kristne har identifisert Sjilo med Jesus Kristus.
Nøkkelhendelser
Jakobs profeti om Sjilo
På sitt dødsleie profeterte patriarken Jakob at septeret ikke skulle vike fra Juda, og herskerstaven ikke fra hans føtter, inntil Sjilo kommer og folkene blir ham lydige.
Juda-stammens velsignelse
Sjilo-profetien er en del av den større velsignelsen over Juda, der Jakob forutsier at Juda skal bli lovprist av sine brødre og at hans fars sønner skal bøye seg for ham.
Davids kongedømme som oppfyllelse
Kong David fra Juda stamme ble sett som en delvis oppfyllelse av Sjilo-profetien, da kongedømmet ble befestet i Juda stamme gjennom en evig pakt.
Jesajas profeti om fredsfyrsten
Profeten Jesaja utdypet den messianske forventningen knyttet til Sjilo ved å profetere om et barn som skulle kalles fredsfyrste, og hvis herredømme og fred aldri skulle ta slutt på Davids trone.
Jesus som Sjilo i kristen tolkning
I Det nye testamente presenteres Jesus fra Juda stamme som oppfyllelsen av Sjilo-profetien. Han omtales som Løven av Juda stamme og den som har mottatt all makt og myndighet.
*
Det greske uttrykket «Βίβλος γενέσεως» (biblos geneseōs) betyr bokstavelig 'opprinnelsesbok' eller 'tilblivelsesbok'. Oversettelsen 'slektshistorien' er valgt fordi det på moderne norsk dekker innholdet (en genealogi) uten å høres arkaisk ut. Alternativet 'ættetavle' (brukt i eldre norske oversettelser) er mer tradisjonelt men mindre tilgjengelig. 'Slektsregister' er et annet mulig alternativ.
Uttrykket «Βίβλος γενέσεως» har en direkte parallell til 1 Mos 2:4 og 5:1 i Septuaginta. Matteus plasserer dermed Jesus bevisst i forlengelsen av Israels skaperhistorie og slektslinjer.
At Jesus kalles 'Davids sønn' og 'Abrahams sønn' knytter ham til de to sentrale paktene i GT: Abrahamspakten (1 Mos 12:1–3) og Davidspakten (2 Sam 7:12–16). Rekkefølgen – David nevnt først – understreker den messianske kongetittelen.
*
Det greske «ἐγέννησεν» (egennēsen) er oversatt med 'fikk' i betydningen 'ble far til'. Verbet kan romme både direkte faderskap og forfaderskap (at noen generasjoner er hoppet over). 'Fikk sønnen' er brukt bare her for å markere starten av genealogien tydelig, mens resten bruker bare 'fikk' for bedre flyt.
*
Oversettelsen 'med Tamar' gjengir det greske «ἐκ τῆς Θαμάρ» (ek tēs Thamar), som bokstavelig betyr 'av/fra Tamar'. At kvinnene nevnes i genealogien er uvanlig og markant. 'Med' er den mest naturlige norske preposisjonen her.
Tamar er den første av fire kvinner som nevnes i Jesu slektslinje (sammen med Rahab, Rut og Batseba). Historien om Tamar finnes i 1 Mos 38, der hun sikret sin rett til etterkommere gjennom en dristig handling. Inkluderingen av disse kvinnene bryter med konvensjonene for jødiske genealogier.
Esekiels bekreftelse av Sjilo-profetien
Profeten Esekiel synes å henvise til Sjilo-profetien når han sier at kronen skal fjernes inntil han kommer som har retten til den, og Gud vil gi den til ham.