FLOGVIT
.bible

RomerneKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Kva skal vi då seia? Skal vi halda fram i synda så nåden kan bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden skal bli større?
På ingen måte! Korleis kan vi som har døydd frå synda, framleis leva i henne?
Absolutt ikke! Vi som har dødd bort fra synden, hvordan kan vi fortsatt leve i den?
Eller veit de ikkje at alle vi som vart døypte til Kristus Jesus, vart døypte til døden hans?
Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
Vi vart altså gravlagde med han ved dåpen til døden, for at liksom Kristus vart oppreist frå dei døde ved herlegdomen til Far, så skal vi òg vandra i eit nytt liv.
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv.
For har vi vorte sameina med han i ein død som er lik hans, skal vi vissleg òg bli det i ei oppstode som er lik hans.
For når vi har vokst sammen med ham i en død som ligner hans, skal vi sannelig også bli det i oppstandelsen.
Vi veit at det gamle mennesket vårt vart krossfest med han, så syndekroppen skulle gjerast til inkjes, og vi ikkje lenger skulle vera slavar under synda.
Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndens legeme skulle bli gjort virkningsløst, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.
For den som har døydd, er rettferdiggjord frå synda.
For den som har dødd, er frikjent fra synden.
Men døydde vi med Kristus, trur vi at vi òg skal leva med han.
Men hvis vi har dødd med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.
Vi veit at Kristus, som vart oppreist frå dei døde, ikkje døyr meir. Døden har ikkje lenger makt over han.
Vi vet at etter at Kristus ble reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden hersker ikke lenger over ham.
For den døden han døydde, døydde han for synda éin gong for alle. Men det livet han lever, lever han for Gud.
For den døden han døde, døde han for synden én gang for alle. Men det livet han lever, lever han for Gud.
Såleis skal de òg rekna dykk som døde for synda, men levande for Gud i Kristus Jesus.
Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
Lat difor ikkje synda herska i den dødelege kroppen dykkar, så de lyder lystene hans.
La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere adlyder dets lyster.
Still heller ikkje lemene dykkar til rådvelde for synda som våpen for urett, men still dykk sjølve til rådvelde for Gud som dei som har vorte levande frå dei døde, og lemene dykkar som våpen for rettferd for Gud.
Still heller ikke lemmene deres til rådighet for synden som redskaper for urettferdighet. Men still dere selv til rådighet for Gud, som levende fra de døde, og still lemmene deres til rådighet for Gud som redskaper for rettferdighet.
For synda skal ikkje herska over dykk, sidan de ikkje er under lova, men under nåden.
For synden skal ikke herske over dere, siden dere ikke er under loven, men under nåden.
Kva då? Skal vi synda fordi vi ikkje er under lova, men under nåden? På ingen måte!
Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Absolutt ikke!
Veit de ikkje at når de stiller dykk til rådvelde for nokon som slavar til lydnad, då er de slavar under den de lyder, anten det er synda som fører til død, eller lydnaden som fører til rettferd?
Vet dere ikke at når dere stiller dere til rådighet for noen som slaver for å adlyde, da er dere slaver under den dere adlyder – enten under synden, som fører til død, eller under lydigheten, som fører til rettferdighet?
Men Gud vere takk! De var slavar under synda, men de vart av hjarta lydige mot den læreforma de vart overgjevne til.
Men Gud være takk: Selv om dere var slaver under synden, ble dere av hjertet lydige mot den læreform dere ble overgitt til.
De vart frigjorde frå synda og har vorte slavar under rettferda.
Dere ble frigjort fra synden og ble slaver under rettferdigheten.
Eg talar på menneskevis på grunn av veikskapen i kjøtet dykkar. For liksom de før stilte lemene dykkar til teneste for ureinskap og lovløyse, som førte til meir lovløyse, så still no lemene dykkar til teneste for rettferda, som fører til helging.
Jeg taler på menneskelig vis på grunn av deres kjøds svakhet. For slik dere før stilte lemmene deres til rådighet som slaver for urenheten og lovløsheten, som førte til mer lovløshet, slik skal dere nå stille lemmene deres til rådighet som slaver for rettferdigheten, som fører til helliggjørelse.
For då de var slavar under synda, var de frie frå rettferda.
For da dere var slaver under synden, var dere frie fra rettferdigheten.
Kva frukt hadde de då av det de no skjemmest over? For enden på det er døden.
Hvilken frukt hadde dere den gang av det dere nå skammer dere over? For enden på det er døden.
Men no, når de er frigjorde frå synda og har vorte slavar for Gud, ber de frukt som fører til helging, og enden er evig liv.
Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt slaver under Gud, bærer dere frukt som fører til helliggjørelse, og enden er evig liv.
For den løna synda gjev, er døden, men Guds nådegåve er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
←→