TitusKapittel 1

Paulus, Guds tenar og Jesu Kristi apostel, for trua til Guds utvalde og for kunnskap om sanninga som høyrer til gudsfrykt,
Παῦλος δοῦλος θεοῦ, ἀπόστολος δὲ Ἰησοῦ Χριστοῦ κατὰ πίστιν ἐκλεκτῶν θεοῦ καὶ ἐπίγνωσιν ἀληθείας τῆς κατʼ εὐσέβειαν
med von om evig liv, som Gud, han som ikkje kan lyga, lova frå evige tider,
ἐπʼ ἐλπίδι ζωῆς αἰωνίου, ἣν ἐπηγγείλατο ὁ ἀψευδὴς θεὸς πρὸ χρόνων αἰωνίων
Men i si tid openberra han ordet sitt gjennom forkynninga som eg vart betrudd med, etter påbod frå Gud, vår frelsar.
ἐφανέρωσεν δὲ καιροῖς ἰδίοις, τὸν λόγον αὐτοῦ ἐν κηρύγματι ὃ ἐπιστεύθην ἐγὼ κατʼ ἐπιταγὴν τοῦ σωτῆρος ἡμῶν θεοῦ,
Til Titus, mitt ekte barn i den trua vi har saman: Nåde og fred frå Gud Fader og Kristus Jesus, vår frelsar.
Τίτῳ γνησίῳ τέκνῳ κατὰ κοινὴν πίστιν· χάρις ⸀καὶ εἰρήνη ἀπὸ θεοῦ πατρὸς καὶ ⸂Χριστοῦ Ἰησοῦ⸃ τοῦ σωτῆρος ἡμῶν.
Difor lét eg deg vera att på Kreta, så du kunne ordna det som enno stod att, og setja inn eldste i kvar by, slik eg gav deg påbod om.
Τούτου χάριν ⸀ἀπέλιπόν σε ἐν Κρήτῃ ἵνα τὰ λείποντα ἐπιδιορθώσῃ, καὶ καταστήσῃς κατὰ πόλιν πρεσβυτέρους, ὡς ἐγώ σοι διεταξάμην,
Ein eldste må vera ulastande, mann til éi kone, og ha truande born som ikkje kan skuldast for utsvevande liv eller ulydnad.
εἴ τίς ἐστιν ἀνέγκλητος, μιᾶς γυναικὸς ἀνήρ, τέκνα ἔχων πιστά, μὴ ἐν κατηγορίᾳ ἀσωτίας ἢ ἀνυπότακτα.
For ein tilsynsmann må vera ulastande som Guds forvaltar, ikkje eigenrådig, ikkje bråsint, ikkje drikkfeldig, ikkje valdsom, ikkje ute etter skammeleg vinning,
δεῖ γὰρ τὸν ἐπίσκοπον ἀνέγκλητον εἶναι ὡς θεοῦ οἰκονόμον, μὴ αὐθάδη, μὴ ὀργίλον, μὴ πάροινον, μὴ πλήκτην, μὴ αἰσχροκερδῆ,
men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, gudfryktig og sjølvdisiplinert.
ἀλλὰ φιλόξενον, φιλάγαθον, σώφρονα, δίκαιον, ὅσιον, ἐγκρατῆ,
Han må halda fast ved det truverdige ordet i samsvar med læra, så han kan vera i stand til både å formana med den sunne læra og å visa til rette dei som seier imot.
ἀντεχόμενον τοῦ κατὰ τὴν διδαχὴν πιστοῦ λόγου, ἵνα δυνατὸς ᾖ καὶ παρακαλεῖν ἐν τῇ διδασκαλίᾳ τῇ ὑγιαινούσῃ καὶ τοὺς ἀντιλέγοντας ἐλέγχειν.
For det finst mange ulydige, tomme pratarar og forførarar, særleg blant dei omskorne.
Εἰσὶν γὰρ πολλοὶ ⸀καὶ ἀνυπότακτοι, ματαιολόγοι καὶ φρεναπάται, μάλιστα οἱ ἐκ ⸀τῆς περιτομῆς,
Dei må få munnkorg på seg, for dei øydelegg heile familiar ved å læra det dei ikkje burde, for skammeleg vinning si skuld.
οὓς δεῖ ἐπιστομίζειν, οἵτινες ὅλους οἴκους ἀνατρέπουσιν διδάσκοντες ἃ μὴ δεῖ αἰσχροῦ κέρδους χάριν.
Ein av deira eigne, ein profet hos dei, har sagt: «Kretarar er alltid løgnarar, vonde villdyr, late magar.»
εἶπέν τις ἐξ αὐτῶν, ἴδιος αὐτῶν προφήτης, Κρῆτες ἀεὶ ψεῦσται, κακὰ θηρία, γαστέρες ἀργαί·
Dette vitnemålet er sant. Difor skal du tala dei strengt til rette, så dei kan bli sunne i trua
ἡ μαρτυρία αὕτη ἐστὶν ἀληθής. διʼ ἣν αἰτίαν ἔλεγχε αὐτοὺς ἀποτόμως, ἵνα ὑγιαίνωσιν ἐν τῇ πίστει,
og ikkje gje seg av med jødiske mytar og bod frå menneske som vender seg bort frå sanninga.
μὴ προσέχοντες Ἰουδαϊκοῖς μύθοις καὶ ἐντολαῖς ἀνθρώπων ἀποστρεφομένων τὴν ἀλήθειαν.
Alt er reint for dei reine. Men for dei ureine og vantruande er ingenting reint, for både sinnet og samvitet deira er ureint.
⸀πάντα καθαρὰ τοῖς καθαροῖς· τοῖς δὲ μεμιαμμένοις καὶ ἀπίστοις οὐδὲν καθαρόν, ἀλλὰ μεμίανται αὐτῶν καὶ ὁ νοῦς καὶ ἡ συνείδησις.
Dei seier at dei kjenner Gud, men med gjerningane sine fornektar dei han. Dei er avskyelege og ulydige, og udugande til all god gjerning.
θεὸν ὁμολογοῦσιν εἰδέναι, τοῖς δὲ ἔργοις ἀρνοῦνται, βδελυκτοὶ ὄντες καὶ ἀπειθεῖς καὶ πρὸς πᾶν ἔργον ἀγαθὸν ἀδόκιμοι.