FLOGVIT
.bible

1. KrønikebokKapittel 29

+ UndertekstGrunntekst← Forrige2. Krønikebok →
Kong David sa til heile forsamlinga: «Salomo, son min, er den einaste Gud har valt ut. Han er ung og urøynd, og oppgåva er stor, for dette byggverket er ikkje for eit menneske, men for Herren Gud.»
Kong David sa til hele forsamlingen: «Min sønn Salomo, han som Gud har utvalgt, er ung og uerfaren. Men oppgaven er stor, for dette tempelet er ikke for et menneske, men for Herren Gud.
Av all mi kraft har eg gjort førebuingar til huset åt Gud min: gull til det som skal vera av gull, sølv til det som skal vera av sølv, bronse til det som skal vera av bronse, jern til det som skal vera av jern, og tre til det som skal vera av tre. Dessutan onyks-steinar og innfatningssteinar, svarte steinar og brodera stoff, alle slag dyre steinar og marmor i store mengder.
Av all min kraft har jeg skaffet til min Guds hus: gull til det som skal være av gull, sølv til det som skal være av sølv, bronse til det som skal være av bronse, jern til det som skal være av jern, og tre til det som skal være av tre. Dessuten onykssteiner og innfattede steiner, sorte steiner og broderarbeid, alle slags edle steiner og marmor i mengder.
Og av kjærleik til huset åt Gud min gjev eg òg av min eigen skatt av gull og sølv til huset åt Gud min, i tillegg til alt eg har gjort i stand til det heilage huset:
Og fordi jeg har min glede i min Guds hus, gir jeg også av min personlige skatt av gull og sølv til min Guds hus, i tillegg til alt jeg har skaffet til det hellige huset:
tre tusen talentar gull frå Ofir og sju tusen talentar reint sølv til å kle veggene i husa med,
tre tusen talenter gull fra Ofir og syv tusen talenter rent sølv til å kle veggene i bygningene,
gull til det som skal vera av gull, og sølv til det som skal vera av sølv, og til alt arbeid som handverkarane skal gjera. Kven vil i dag fylla handa si med gåver til Herren?
gull til det som skal være av gull, og sølv til det som skal være av sølv, og til alt arbeid som håndverkerne skal utføre. Hvem vil i dag villig fylle sin hånd med gaver til Herren?»
Då gav leiarane for ættene, leiarane for Israels stammar, leiarane for tusen og for hundre, og leiarane for kongens arbeid, frivillige gåver.
Da ga familieoverhodene, stammehøvdingene i Israel, tusenmannsførerne og hundremannsførerne, og lederne for kongens arbeid, villig sine gaver.
Til tenesta i Guds hus gav dei fem tusen talentar gull og ti tusen darikmar, ti tusen talentar sølv, atten tusen talentar bronse og hundre tusen talentar jern.
De ga til arbeidet på Guds hus fem tusen talenter gull og ti tusen dariker, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundre tusen talenter jern.
Dei som hadde dyre steinar, gav dei til skattkammeret i Herrens hus, til gersonitten Jehiel.
De som hadde edle steiner, ga dem til skattkammeret i Herrens hus, og gersonitten Jehiel hadde tilsyn med det.
Folket gledde seg over den frivillige gjevinga, for med heilt hjarte gav dei frivillig til Herren. Kong David gledde seg òg stort.
Folket gledet seg over gavmildheten, for de ga til Herren av et helt hjerte. Også kong David gledet seg stort.
David lova Herren framfor heile forsamlinga og sa: «Lova vere du, Herre, Gud til Israel, far vår, frå æve til æve.
David lovpriste Herren for hele forsamlingens øyne og sa: «Lovet være du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet.
Deg, Herre, høyrer storleiken og makta til, herlegdomen, sigeren og æra. For alt i himmelen og på jorda er ditt. Ditt er riket, Herre, og du er opphøgd som hovud over alle ting.
Din, Herre, er storheten og makten og herligheten og seieren og æren. For alt i himmelen og på jorden er ditt. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyd som overhode over alt.
Rikdom og ære kjem frå deg, og du herskar over alt. I di hand er kraft og makt, og det står i di hand å gjera stor og å gje styrke til alle.
Rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alt. I din hånd er kraft og styrke, og det står i din makt å gjøre stor og gi styrke til alle.
Og no, vår Gud, takkar vi deg og lovar ditt herlege namn.
Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovpriser ditt herlige navn.
Men kven er vel eg, og kven er folket mitt, at vi skulle ha kraft til å gje så frivillig som dette? For alt kjem frå deg, og av di eiga hand har vi gjeve deg.
For hvem er vel jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi så villig? For alt kommer fra deg, og av det vi har fått fra din hånd, har vi gitt deg tilbake.
For vi er framande og gjester hos deg, som alle fedrane våre var. Dagane våre på jorda er som ein skugge, og det finst ikkje varigheit.
Vi er fremmede og gjester for ditt ansikt, slik alle våre fedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, uten noe bestandig.
Herre, vår Gud, all denne overfloda som vi har samla for å byggja eit hus for ditt heilage namn, kjem frå di hand, og alt høyrer deg til.
Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har samlet for å bygge et hus for ditt hellige navn – fra din hånd kommer den, og alt tilhører deg.
Eg veit, min Gud, at du prøver hjartet og har hugnad i det som er rett. Med ærleg hjarte har eg frivillig gjeve alt dette, og no har eg med glede sett folket ditt som er her, gje frivillig til deg.
Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertet og har behag i oppriktighet. Med et oppriktig hjerte har jeg villig gitt alt dette, og nå har jeg med glede sett at ditt folk som er samlet her, gir villig til deg.
Herre, Gud til Abraham, Isak og Israel, fedrane våre, ta vare på dette for alltid, som det som formar tankane i hjarta til folket ditt, og vend hjarta deira til deg.
Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud, bevar dette for alltid som sinnelag og tanker i ditt folks hjerte, og vend deres hjerter mot deg.
Og gjev Salomo, son min, eit heilt hjarte til å halda boda dine, vitnemåla dine og forskriftene dine, til å gjera alt dette og til å byggja tempelet som eg har gjort førebuingar til.»
Og gi min sønn Salomo et helt hjerte, så han holder dine bud, dine vitnesbyrd og dine forskrifter, gjør alt dette og bygger tempelet som jeg har forberedt.»
Så sa David til heile forsamlinga: «Lova Herren, dykkar Gud!» Og heile forsamlinga lova Herren, fedrane sin Gud, og bøygde seg ned og kasta seg ned for Herren og for kongen.
Så sa David til hele forsamlingen: «Lovpris Herren deres Gud!» Og hele forsamlingen lovpriste Herren, sine fedres Gud. De bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
Dagen etter ofra dei slaktoffer og brennoffer til Herren: tusen oksar, tusen vêrar, tusen lam, med drikkoffer, og slaktoffer i mengder for heile Israel.
Dagen etter slaktet de offerdyr og bar fram brennoffer for Herren: tusen okser, tusen værer og tusen lam med tilhørende drikkoffer, og mengder av slaktoffer for hele Israel.
Dei åt og drakk framfor Herren den dagen med stor glede. Og dei gjorde Salomo, son til David, til konge for andre gong, og dei salva han til Herrens fyrste, og Sadok til prest.
De spiste og drakk for Herrens ansikt den dagen med stor glede. Så gjorde de Salomo, Davids sønn, til konge for andre gang. De salvet ham som fyrste for Herren, og Sadok som prest.
Så sat Salomo på Herrens trone som konge etter David, far sin. Han hadde framgang, og heile Israel lydde han.
Salomo satte seg på Herrens trone som konge i sin far Davids sted. Han hadde fremgang, og hele Israel adlød ham.
Alle leiarane og krigarane, og òg alle sønene til kong David, gav hand på truskap til kong Salomo.
Alle stormennene og krigerne, og også alle kong Davids sønner, underkastet seg kong Salomo.
Herren gjorde Salomo stor i augo til heile Israel og gav han ein kongeleg herlegdom som ingen konge i Israel hadde hatt før han.
Herren gjorde Salomo overmåte stor for hele Israels øyne og ga ham en kongelig prakt som ingen konge over Israel før ham hadde hatt.
David, son til Isai, var konge over heile Israel.
David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.
Tida han var konge over Israel, var førti år. I Hebron var han konge i sju år, og i Jerusalem var han konge i trettitre år.
Den tiden han regjerte over Israel, var førti år. I Hebron regjerte han i syv år, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år.
Han døydde i høg alder, mett av dagar, av rikdom og av ære. Og Salomo, son hans, vart konge etter han.
Han døde i høy alder, mett av dager, rikdom og ære. Og hans sønn Salomo ble konge etter ham.
Hendingane med kong David, frå først til sist, er skrivne i krønika til sjåaren Samuel, i krønika til profeten Natan og i krønika til sjåaren Gad,
Kong Davids historie, fra først til sist, er nedskrevet i seeren Samuels krønike, i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike,
med alt om kongeveldet hans og makta hans, og om dei tidene som gjekk over han og over Israel og over alle rika i landa.
med alt om hans kongedømme og hans makt, og om de tidene som gikk over ham og over Israel og over alle landenes riker.
←→