FLOGVIT
.bible

1. SamuelKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Ein dag sa Jonatan, son til Saul, til den unge mannen som bar våpna hans: «Kom, lat oss gå over til filistar-vaktstyrken på hi sida.» Men han sa ikkje noko til far sin.
En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.
Folket som var med han, var om lag seks hundre mann.
Saul satt i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, talte omkring seks hundre mann.
Ahia, son til Ahitub, bror til Ikabod, son til Pinhas, son til Eli, var prest for Herren i Sjilo og bar efoden. Folket visste ikkje at Jonatan hadde gått.
Ahia, sønn av Akitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo, bar efoden. Folket visste ikke at Jonatan hadde gått.
Mellom fjellpassa der Jonatan prøvde å koma over til filistar-vaktstyrken, var det ein bratt klippe på den eine sida og ein bratt klippe på den andre sida. Den eine heitte Boses og den andre heitte Sene.
I passet der Jonatan søkte å komme over til filisternes forpost, var det en klippetann på den ene siden og en klippetann på den andre siden. Den ene het Boses og den andre Sene.
Den eine klippen reiste seg bratt mot nord, mot Mikmas, og den andre mot sør, mot Geba.
Den ene klippen reiste seg bratt i nord, mot Mikmas, og den andre i sør, mot Geba.
Jonatan sa til den unge mannen som bar våpna hans: «Kom, lat oss gå over til vaktstyrken til desse uomskorne. Kanskje Herren vil hjelpa oss, for ingenting hindrar Herren i å frelsa, anten det er med mange eller få.»
Jonatan sa til våpenbæreren sin: «Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller ved få.»
Våpensveinen svara: «Gjer alt det du har i hjartet! Gå du berre, eg er med deg kvar du vil.»
Våpenbæreren svarte ham: «Gjør alt det som ligger deg på hjertet. Gå du, så følger jeg deg dit hjertet ditt vil.»
Jonatan sa: «Sjå, vi går over til mennene og viser oss for dei.
Jonatan sa: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.
Om dei seier til oss: 'Stå stille til vi kjem bort til dykk!' – då skal vi stå der vi er og ikkje gå opp til dei.
Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi når fram til dere!' – da blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
Men om dei seier: 'Kom opp til oss!' – då skal vi gå opp, for då har Herren gjeve dei i hendene våre. Dette skal vera teiknet for oss.»
Men hvis de sier: 'Kom opp til oss!' – da går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.»
Så viste dei to seg for filistar-vaktstyrken. Filistrane sa: «Sjå, hebrearar kjem ut or holene dei har gøymt seg i.»
Da de to viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: «Se, hebreere kommer ut av hullene de har gjemt seg i.»
Mennene i vaktstyrken ropa til Jonatan og våpensveinen hans: «Kom opp til oss, så skal vi læra dykk noko!» Då sa Jonatan til våpensveinen: «Klatre opp etter meg, for Herren har gjeve dei i Israels hand.»
Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe!» Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: «Følg etter meg opp, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
Jonatan klatra opp på hender og føter, og våpensveinen følgde etter. Filistrane fall for Jonatan, og våpensveinen gjorde ende på dei bak han.
Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren fulgte etter ham. Filisterne falt for Jonatan, og våpenbæreren gjorde ende på dem bak ham.
I dette første åtaket drap Jonatan og våpensveinen om lag tjue mann på eit område så stort som halvparten av det ein kan pløya på ein dag.
I dette første angrepet drepte Jonatan og våpenbæreren omkring tjue mann, på et område som svarer til en halv plogteig på en åker.
Då kom det redsle over heile hæren, både i leiren og på marka. Vaktstyrken og herjeflokkane skalv dei òg. Jorda rista, og det vart ei redsle frå Gud.
Da kom det skrekk over leiren, over folket på marken og over hele hæren. Også forposten og plyndringspatruljene skalv, jorden ristet, og det ble en skrekk fra Gud.
Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin såg at folkemengda spreidde seg og gjekk hit og dit.
Sauls vaktposter i Gibea i Benjamin så at mengden løste seg opp og spredde seg hit og dit.
Saul sa til folket som var med han: «Tel etter og sjå kven som har gått frå oss.» Då dei talde etter, var Jonatan og våpensveinen hans borte.
Da sa Saul til folket som var med ham: «Hold mønstring og se hvem som har forlatt oss.» De holdt mønstring, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
Saul sa til Ahia: «Ber fram Guds ark!» For Guds ark var den dagen der, og israelittane var samla.
Saul sa til Ahia: «Bring hit Guds ark!» For Guds ark var på den tiden hos Israels barn.
Medan Saul tala med presten, auka larmen i filistarleiren meir og meir. Då sa Saul til presten: «Drag handa di tilbake!»
Mens Saul ennå talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: «Trekk hånden tilbake!»
Saul og alt folket som var med han, ropa krigsropet og gjekk til striden. Då var sverdet til kvar mann vendt mot kameraten hans i eit svært stort kaos.
Saul og alt folket som var med ham, ble kalt sammen og dro ut til kampen. Der var den enes sverd vendt mot den andre i et veldig kaos.
Dei hebrearane som tidlegare hadde høyrt til filistrane og drege opp med dei i leiren rundt omkring, vende seg no òg til israelittane som var med Saul og Jonatan.
De hebreerne som tidligere hadde vært under filisterne og dratt opp med dem i leiren rundt omkring, vendte seg nå også til Israel, til dem som var med Saul og Jonatan.
Då alle israelittane som hadde gøymt seg i Efraim-fjella, høyrde at filistrane flykta, sette dei òg etter dei i striden.
Da alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, hørte at filisterne flyktet, satte også de etter dem i kampen.
Slik frelste Herren Israel den dagen, og striden flytta seg forbi Bet-Aven.
Slik frelste Herren Israel den dagen. Kampen strakte seg forbi Bet-Aven.
Israelittane var pressa den dagen, men Saul batt folket med ein eid og sa: «Forbanna er den mannen som et mat før kvelden kjem, før eg har teke hemn over fiendane mine.» Så smaka ikkje nokon av folket mat.
Israels menn var hardt presset den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: «Forbannet er den mann som spiser mat før kvelden kommer og jeg har fått hevn over mine fiender.» Så ingen av folket smakte mat.
Heile folket kom til skogen, og det var honning på marka.
Hele landet kom inn i skogen, og det var honning på bakken.
Då folket kom inn i skogen, rann honningen, men ingen førte handa til munnen, for folket var redde for eiden.
Da folket kom inn i skogen, fløt honningen der, men ingen førte hånden til munnen, for folket fryktet eden.
Men Jonatan hadde ikkje høyrt at far hans hadde bunde folket med ein eid. Han rette ut enden av staven han hadde i handa, dyppa han i honningkaka og førte handa til munnen. Då fekk auga hans att glansen.
Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde lagt folket under ed. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen. Da lyste øynene hans opp.
Ein av mennene sa då: «Far din batt folket med ein streng eid og sa: 'Forbanna er den mannen som et mat i dag.'» Difor var folket utmatta.
En mann blant folket tok til orde og sa: «Din far lot folket sverge under ed og sa: 'Forbannet er den mann som spiser mat i dag.'» Og folket var utmattet.
Jonatan sa: «Far min har ført ulukke over landet. Sjå korleis auga mine har fått att glansen fordi eg smaka litt av denne honningen.
Jonatan sa: «Min far har ført ulykke over landet. Se bare hvordan øynene mine har fått glans fordi jeg smakte litt av denne honningen.
Kor mykje meir om folket i dag hadde fått eta fritt av byttet dei fann hjå fiendane! Ville ikkje då nederlaget for filistrane vore endå større?»
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket i dag hadde spist fritt av byttet de tok fra fiendene sine! Da ville nederlaget blant filisterne vært enda større.»
Den dagen slo dei filistrane frå Mikmas til Ajjalon, og folket var svært utmatta.
Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajjalon, og folket var helt utmattet.
Folket kasta seg over byttet og tok sauer, oksar og kalvar. Dei slakta dei på bakken og åt kjøtet med blodet i.
Folket styrtet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver. De slaktet dem rett på bakken og spiste kjøttet med blodet i.
Då melde dei til Saul: «Sjå, folket syndar mot Herren ved å eta kjøt med blod i.» Han sa: «De har handla treulaust! Rull ein stor stein hit til meg i dag.»
Da ble det meldt til Saul: «Se, folket synder mot Herren ved å spise kjøtt med blod i.» Han sa: «Dere har handlet troløst! Rull hit en stor stein til meg nå.»
Saul sa: «Spreid dykk ut mellom folket og sei til dei:
Saul sa: «Spred dere blant folket og si til dem: Hver mann skal føre sin okse og sitt småfe hit til meg og slakte det her. Så kan dere spise uten å synde mot Herren ved å spise med blodet.» Den natten førte alle i folket sin okse dit og slaktet den der.
Saul bygde eit altar for Herren. Det var det første altaret han bygde for Herren.
Saul bygde et alter for Herren. Det var det første alteret han bygde for Herren.
Saul sa: «Lat oss dra ned etter filistrane i natt og plyndra dei til morgonen lyser, og ikkje la ein einaste mann vera att.» Dei svara: «Gjer alt som er godt i dine auge.» Men presten sa: «Lat oss først koma fram for Gud her.»
Saul sa: «La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgenlyset kommer, så vi ikke lar en eneste mann av dem bli igjen.» De svarte: «Gjør alt som er godt i dine øyne.» Men presten sa: «La oss tre fram for Gud her.»
Saul spurde Gud: «Skal eg dra ned etter filistrane? Vil du gje dei i Israels hand?» Men han svara han ikkje den dagen.
Saul spurte Gud: «Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han fikk ikke svar den dagen.
Saul sa: «Kom hit, alle leiarar i folket! Undersøk og finn ut kva synd som er gjord i dag.
Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere i folket! Finn ut og se hva denne synden i dag består i.
For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Om det så er Jonatan, son min, skal han døy.» Men ingen i folket svara han.
For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder min sønn Jonatan, skal han dø!» Men ingen i folket svarte ham.
Han sa til heile Israel: «De skal stå på den eine sida, og eg og Jonatan, son min, skal stå på den andre sida.» Folket sa til Saul: «Gjer det som er godt i dine auge.»
Han sa til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan skal stå på den andre.» Folket sa til Saul: «Gjør det som er godt i dine øyne.»
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gjev eit fullkome svar!» Då vart Jonatan og Saul peika ut, men folket gjekk fri.
Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi et fullkomment svar!» Da ble loddet kastet, og Jonatan og Saul ble utpekt, mens folket gikk fri.
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, son min.» Då vart Jonatan peika ut.
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble utpekt.
Saul sa til Jonatan: «Fortel meg kva du har gjort.» Jonatan fortalde han det og sa: «Eg smaka berre litt honning med enden av staven eg hadde i handa. Her er eg, klar til å døy.»
Saul sa til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan fortalte ham og sa: «Jeg smakte bare litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Her er jeg, jeg må dø.»
Saul sa: «Måtte Gud gjera det same med meg og meir til – du skal sanneleg døy, Jonatan!»
Da sa Saul: «Måtte Gud gjøre meg det og mer til – du skal dø, Jonatan!»
for han har handla med Guds hjelp i dag.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har vunnet denne store seieren for Israel? Det må aldri skje! Så sant Herren lever, ikke et hår fra hans hode skal falle til jorden, for han har handlet med Gud på sin side denne dagen.» Slik fridde folket Jonatan, og han døde ikke.
Saul drog opp frå forfølginga av filistrane, og filistrane drog heim til sitt.
Saul dro opp fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt sted.
Saul tok over kongedømet i Israel og førte krig mot alle fiendane sine rundt omkring: mot Moab, mot ammonittane, mot Edom, mot kongane i Soba og mot filistrane. Kvar han enn vende seg, påførte han dei tap.
Saul tok makten som konge over Israel og førte krig mot alle sine fiender rundt omkring: mot Moab, mot ammonittene, mot Edom, mot kongene i Soba og mot filisterne. Overalt hvor han vendte seg, straffet han dem.
Han viste stor styrke og slo amalekittane. Slik berga han Israel frå dei som plyndra dei.
Han viste stor tapperhet og slo amalekittene og fridde Israel fra dem som plyndret dem.
Sønene til Saul var Jonatan, Jisjvi og Malki-Sjua. Han hadde to døtrer; den eldste heitte Merab og den yngste Mikal.
Sauls sønner var Jonatan, Jisjvi og Malki-Sjua. Hans to døtre het: den eldste Merab og den yngste Mikal.
Hærføraren hans heitte Abner, son til Ner, onkelen til Saul.
Sauls kone het Akinoam, datter av Akimaas. Hærføreren hans het Abner, sønn av Ner, som var Sauls onkel.
Kisj var far til Saul, og Ner, far til Abner, var son til Abiel.
Kisj var Sauls far, og Ner, Abners far, var sønn av Abiel.
Det var hard krig mot filistrane så lenge Saul levde. Kvar gong Saul såg ein sterk mann eller ein tapper krigar, tok han han til seg.
Krigen mot filisterne var hard så lenge Saul levde. Hver gang Saul så en sterk mann eller en tapper kriger, tok han ham i sin tjeneste.
←→