1. SamuelKapittel 9

Det var en mann fra Benjamin som het Kisj, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiak, en benjaminitt. Han var en mektig mann.
Han hadde en sønn som het Saul, en ung og staselig mann. Det fantes ingen blant Israels sønner som var bedre enn ham. Fra skuldrene og oppover raget han over alt folket.
Eselhoppene til Kisj, Sauls far, kom bort. Da sa Kisj til sin sønn Saul: «Ta med deg en av tjenerne og gå av sted og let etter eselhoppene.»
Han dro gjennom Efraim-fjellene og gjennom Sjalisja-landet, men de fant dem ikke. De dro gjennom Sjaalim-landet, men de var ikke der. Han dro gjennom Benjamin-landet, men de fant dem ikke.
Da de kom til Suf-landet, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter min far å tenke på eselhoppene og begynner å engste seg for oss.»
Men tjeneren sa til ham: «Hør nå, det er en Guds mann i denne byen. Han er høyt aktet, og alt han sier, slår til. La oss gå dit, kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi skal gå.»
Da sa Saul til tjeneren: «Men om vi går dit, hva skal vi ta med til mannen? Brødet i sekkene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å gi til Guds mann. Hva har vi med oss?»
Tjeneren svarte Saul igjen og sa: «Se, jeg har en kvart sjekel sølv i hånden. Den kan jeg gi til Guds mann, så kan han vise oss veien.»
I gamle dager i Israel sa man når man gikk for å søke råd hos Gud: «Kom, la oss gå til seeren.» For den som i dag kalles profet, ble i gamle dager kalt seer.
Da sa Saul til tjeneren: «Du har rett. Kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mann var.
Mens de gikk opp bakken mot byen, møtte de noen unge kvinner som kom ut for å hente vann. De spurte dem: «Er seeren her?»
De svarte dem og sa: «Ja, han er rett foran dere. Skynd dere nå, for han har nettopp kommet til byen fordi folket har et offer på offerhøyden i dag.»
Så snart dere kommer inn i byen, finner dere ham før han går opp på offerhøyden for å spise. Folket spiser ikke før han kommer, for han må velsigne offeret. Deretter spiser de som er innbudt. Gå nå opp, for akkurat nå kan dere finne ham.
Så gikk de opp til byen. Idet de kom inn i byen, kom Samuel mot dem på vei opp til offerhøyden.
Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom og sagt:
«I morgen på denne tid sender jeg til deg en mann fra Benjamins land. Ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk, og deres rop har nådd meg.»
Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: «Se, dette er mannen jeg talte til deg om. Han skal styre over mitt folk.»
Saul gikk bort til Samuel midt i porten og sa: «Vær så snill å si meg hvor seerens hus er.»
Samuel svarte Saul og sa: «Jeg er seeren. Gå foran meg opp til offerhøyden, for i dag skal dere spise med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som er i ditt hjerte, skal jeg fortelle deg.»
Når det gjelder eselhoppene som kom bort for deg for tre dager siden, skal du ikke bekymre deg for dem, for de er funnet. Og hvem tilhører alt det dyrebare i Israel? Er det ikke deg og hele din fars hus?
Saul svarte og sa: «Er jeg ikke en benjaminitt, fra en av de minste stammene i Israel? Og er ikke min ætt den ringeste av alle ættene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?»
Da tok Samuel med seg Saul og tjeneren hans og førte dem inn i hallen. Han ga dem plass øverst blant de innbudte, og de var omkring tretti menn.
Samuel sa til kokken: «Gi hit det stykket jeg ga deg, det jeg ba deg legge til side.»
Kokken løftet opp låret med det som var på det, og satte det foran Saul. Og han sa: «Se, det som var satt til side, er lagt foran deg. Spis! For det ble spart til deg til denne fastsatte tiden, da jeg innbød folket.» Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.
Da de kom ned fra offerhøyden til byen, talte han med Saul på taket.
De sto tidlig opp, og ved morgengry ropte Samuel opp til Saul på taket og sa: «Stå opp, så jeg kan sende deg av sted.» Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
Da de kom ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Og han gikk. «Men du, bli stående nå, så jeg kan la deg høre Guds ord.»