2. KongebokKapittel 11

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Då Atalja, mor til Akasja, såg at sonen hennar var død, tok ho til å rydda ut heile kongsætta.

וַֽעֲתַלְיָה֙ אֵ֣ם אֲחַזְיָ֔הוּ *וראתה **רָאֲתָ֖ה כִּ֣י מֵ֣ת בְּנָ֑הּ וַתָּ֙קָם֙ וַתְּאַבֵּ֔ד אֵ֖ת כָּל־זֶ֥רַע הַמַּמְלָכָֽה׃ ‬

Men Josjeba, dotter til kong Joram og syster til Akasja, tok Joasj, son til Akasja, og stal han bort frå kongssønene som skulle drepast. Ho gøymde han og amma hans i soverommet, og slik løynde dei han for Atalja, så han ikkje vart drepen.

וַתִּקַּ֣ח יְהוֹשֶׁ֣בַע בַּת־הַמֶּֽלֶךְ־י֠וֹרָם אֲח֨וֹת אֲחַזְיָ֜הוּ אֶת־יוֹאָ֣שׁ בֶּן־אֲחַזְיָ֗ה וַתִּגְנֹ֤ב אֹתוֹ֙ מִתּ֤וֹךְ בְּנֵֽי־הַמֶּ֙לֶךְ֙ *הממותתים **הַמּ֣וּמָתִ֔ים אֹת֥וֹ וְאֶת־מֵינִקְתּ֖וֹ בַּחֲדַ֣ר הַמִּטּ֑וֹת וַיַּסְתִּ֧רוּ אֹת֛וֹ מִפְּנֵ֥י עֲתַלְיָ֖הוּ וְלֹ֥א הוּמָֽת׃ ‬

Han var gøymd hos henne i Herrens hus i seks år, medan Atalja rådde over landet.

וַיְהִ֤י אִתָּהּ֙ בֵּ֣ית יְהוָ֔ה מִתְחַבֵּ֖א שֵׁ֣שׁ שָׁנִ֑ים וַעֲתַלְיָ֖ה מֹלֶ֥כֶת עַל־הָאָֽרֶץ׃ פ ‬

I det sjuande året sende Jojada bod og henta høvdingane over hundre mann, over karane og livvaktene. Han førte dei til seg i Herrens hus, gjorde ei pakt med dei og tok dei i eid i Herrens hus. Så synte han dei kongssonen.

וּבַשָּׁנָ֣ה הַ֠שְּׁבִיעִית שָׁלַ֨ח יְהוֹיָדָ֜ע וַיִּקַּ֣ח ׀ אֶת־שָׂרֵ֣י *המאיות **הַמֵּא֗וֹת לַכָּרִי֙ וְלָ֣רָצִ֔ים וַיָּבֵ֥א אֹתָ֛ם אֵלָ֖יו בֵּ֣ית יְהוָ֑ה וַיִּכְרֹת֩ לָהֶ֨ם בְּרִ֜ית וַיַּשְׁבַּ֤ע אֹתָם֙ בְּבֵ֣ית יְהוָ֔ה וַיַּ֥רְא אֹתָ֖ם אֶת־בֶּן־הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬

Han gav dei dette påbodet: «Dette skal de gjera: Ein tredjedel av dykk som kjem på sabbaten, skal halda vakt ved kongehuset.

וַיְצַוֵּ֣ם לֵאמֹ֔ר זֶ֥ה הַדָּבָ֖ר אֲשֶׁ֣ר תַּעֲשׂ֑וּן הַשְּׁלִשִׁ֤ית מִכֶּם֙ בָּאֵ֣י הַשַּׁבָּ֔ת וְשֹׁ֣מְרֵ֔י מִשְׁמֶ֖רֶת בֵּ֥ית הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬

Ein tredjedel skal stå ved Sur-porten, og ein tredjedel ved porten bak livvaktene. Slik skal de halda vakt ved huset, skiftevis.

וְהַשְּׁלִשִׁית֙ בְּשַׁ֣עַר ס֔וּר וְהַשְּׁלִשִׁ֥ית בַּשַּׁ֖עַר אַחַ֣ר הָרָצִ֑ים וּשְׁמַרְתֶּ֛ם אֶת־מִשְׁמֶ֥רֶת הַבַּ֖יִת מַסָּֽח׃ ‬

Dei to avdelingane av dykk som går av vakt på sabbaten, skal halda vakt ved Herrens hus og verna kongen.

וּשְׁתֵּ֤י הַיָּדוֹת֙ בָּכֶ֔ם כֹּ֖ל יֹצְאֵ֣י הַשַּׁבָּ֑ת וְשָֽׁמְר֛וּ אֶת־מִשְׁמֶ֥רֶת בֵּית־יְהוָ֖ה אֶל־הַמֶּֽלֶךְ׃ ‬

De skal stilla dykk opp rundt kongen, kvar mann med våpna sine i handa. Den som kjem inn i rekkjene, skal drepast. Ver med kongen når han går ut og når han går inn.»

וְהִקַּפְתֶּ֨ם עַל־הַמֶּ֜לֶךְ סָבִ֗יב אִ֚ישׁ וְכֵלָ֣יו בְּיָד֔וֹ וְהַבָּ֥א אֶל־הַשְּׂדֵר֖וֹת יוּמָ֑ת וִהְי֥וּ אֶת־הַמֶּ֖לֶךְ בְּצֵאת֥וֹ וּבְבֹאֽוֹ׃ ‬

Høvdingane over hundre mann gjorde alt det presten Jojada hadde pålagt dei. Kvar av dei tok mennene sine, både dei som gjekk på vakt og dei som gjekk av vakt på sabbaten, og kom til presten Jojada.

וַֽיַּעֲשׂ֞וּ שָׂרֵ֣י *המאיות **הַמֵּא֗וֹת כְּכֹ֣ל אֲשֶׁר־צִוָּה֮ יְהוֹיָדָ֣ע הַכֹּהֵן֒ וַיִּקְחוּ֙ אִ֣ישׁ אֶת־אֲנָשָׁ֔יו בָּאֵ֣י הַשַּׁבָּ֔ת עִ֖ם יֹצְאֵ֣י הַשַּׁבָּ֑ת וַיָּבֹ֖אוּ אֶל־יְהוֹיָדָ֥ע הַכֹּהֵֽן׃ ‬

Presten gav høvdingane over hundre mann spyda og skjolda som hadde høyrt til kong David, og som var i Herrens hus.

וַיִּתֵּ֨ן הַכֹּהֵ֜ן לְשָׂרֵ֣י *המאיות **הַמֵּא֗וֹת אֶֽת־הַחֲנִית֙ וְאֶת־הַשְּׁלָטִ֔ים אֲשֶׁ֖ר לַמֶּ֣לֶךְ דָּוִ֑ד אֲשֶׁ֖ר בְּבֵ֥ית יְהוָֽה׃ ‬

Livvaktene stilte seg opp, kvar mann med våpna sine i handa, frå høgre sida av huset til venstre sida, ved altaret og ved huset, rundt kongen.

וַיַּעַמְד֨וּ הָרָצִ֜ים אִ֣ישׁ ׀ וְכֵלָ֣יו בְּיָד֗וֹ מִכֶּ֨תֶף הַבַּ֤יִת הַיְמָנִית֙ עַד־כֶּ֤תֶף הַבַּ֙יִת֙ הַשְּׂמָאלִ֔ית לַמִּזְבֵּ֖חַ וְלַבָּ֑יִת עַל־הַמֶּ֖לֶךְ סָבִֽיב׃ ‬

Så førte han ut kongssonen, sette krona på han og gav han vitnemålet. Dei gjorde han til konge og salva han, klappa i hendene og ropa: «Leve kongen!»

וַיּוֹצִ֣א אֶת־בֶּן־הַמֶּ֗לֶךְ וַיִּתֵּ֤ן עָלָיו֙ אֶת־הַנֵּ֙זֶר֙ וְאֶת־הָ֣עֵד֔וּת וַיַּמְלִ֥כוּ אֹת֖וֹ וַיִּמְשָׁחֻ֑הוּ וַיַּכּוּ־כָ֔ף וַיֹּאמְר֖וּ יְחִ֥י הַמֶּֽלֶךְ׃ ס ‬

Då Atalja høyrde lyden av livvaktene og folket, kom ho til folket i Herrens hus.

וַתִּשְׁמַ֣ע עֲתַלְיָ֔ה אֶת־ק֥וֹל הָֽרָצִ֖ין הָעָ֑ם וַתָּבֹ֥א אֶל־הָעָ֖ם בֵּ֥ית יְהוָֽה׃ ‬

Ho såg, og sjå, kongen stod ved søyla, slik skikken var, og høvdingane og trompetane var ved kongen. Alt folket i landet gledde seg og bles i trompetane. Då reiv Atalja sund kleda sine og ropa: «Svik! Svik!»

וַתֵּ֡רֶא וְהִנֵּ֣ה הַמֶּלֶךְ֩ עֹמֵ֨ד עַֽל־הָעַמּ֜וּד כַּמִּשְׁפָּ֗ט וְהַשָּׂרִ֤ים וְהַחֲצֹֽצְרוֹת֙ אֶל־הַמֶּ֔לֶךְ וְכָל־עַ֤ם הָאָ֙רֶץ֙ שָׂמֵ֔חַ וְתֹקֵ֖עַ בַּחֲצֹֽצְר֑וֹת וַתִּקְרַ֤ע עֲתַלְיָה֙ אֶת־בְּגָדֶ֔יהָ וַתִּקְרָ֖א קֶ֥שֶׁר קָֽשֶׁר׃ ס ‬

Presten Jojada gav påbod til høvdingane over hundre mann, som var sette over hæren, og sa til dei: «Før henne ut mellom rekkjene, og drep med sverd kvar den som følgjer henne!» For presten hadde sagt: «Ho skal ikkje drepast i Herrens hus.»

וַיְצַו֩ יְהוֹיָדָ֨ע הַכֹּהֵ֜ן אֶת־שָׂרֵ֥י *המיאות **הַמֵּא֣וֹת ׀ פְּקֻדֵ֣י הַחַ֗יִל וַיֹּ֤אמֶר אֲלֵיהֶם֙ הוֹצִ֤יאוּ אֹתָהּ֙ אֶל־מִבֵּ֣ית לַשְּׂדֵרֹ֔ת וְהַבָּ֥א אַחֲרֶ֖יהָ הָמֵ֣ת בֶּחָ֑רֶב כִּ֚י אָמַ֣ר הַכֹּהֵ֔ן אַל־תּוּמַ֖ת בֵּ֥ית יְהוָֽה׃ ‬

Dei greip henne, og då ho kom til hesteporten ved kongehuset, drap dei henne der.

וַיָּשִׂ֤מוּ לָהּ֙ יָדַ֔יִם וַתָּב֛וֹא דֶּֽרֶךְ־מְב֥וֹא הַסּוּסִ֖ים בֵּ֣ית הַמֶּ֑לֶךְ וַתּוּמַ֖ת שָֽׁם׃ ס ‬

Jojada gjorde ei pakt mellom Herren og kongen og folket, at dei skulle vera Herrens folk, og ei pakt mellom kongen og folket.

וַיִּכְרֹ֨ת יְהוֹיָדָ֜ע אֶֽת־הַבְּרִ֗ית בֵּ֤ין יְהוָה֙ וּבֵ֤ין הַמֶּ֙לֶךְ֙ וּבֵ֣ין הָעָ֔ם לִהְי֥וֹת לְעָ֖ם לַֽיהוָ֑ה וּבֵ֥ין הַמֶּ֖לֶךְ וּבֵ֥ין הָעָֽם׃ ‬

Alt folket i landet gjekk til Baal-tempelet og reiv det ned. Altara og bileta hans knuste dei heilt, og Mattan, Baal-presten, drap dei framfor altara. Så sette presten vaktmenn over Herrens hus.

וַיָּבֹ֣אוּ כָל־עַם֩ הָאָ֨רֶץ בֵּית־הַבַּ֜עַל וַֽיִּתְּצֻ֗הוּ אֶת־*מזבחתו **מִזְבְּחֹתָ֤יו וְאֶת־צְלָמָיו֙ שִׁבְּר֣וּ הֵיטֵ֔ב וְאֵ֗ת מַתָּן֙ כֹּהֵ֣ן הַבַּ֔עַל הָרְג֖וּ לִפְנֵ֣י הַֽמִּזְבְּח֑וֹת וַיָּ֧שֶׂם הַכֹּהֵ֛ן פְּקֻדּ֖וֹת עַל־בֵּ֥ית יְהוָֽה׃ ‬

Han tok med seg høvdingane over hundre mann, karane, livvaktene og alt folket i landet, og dei førte kongen ned frå Herrens hus. Dei gjekk gjennom livvaktporten til kongehuset, og han sette seg på kongetrona.

וַיִּקַּ֣ח אֶת־שָׂרֵ֣י הַ֠מֵּאוֹת וְאֶת־הַכָּרִ֨י וְאֶת־הָרָצִ֜ים וְאֵ֣ת ׀ כָּל־עַ֣ם הָאָ֗רֶץ וַיֹּרִ֤ידוּ אֶת־הַמֶּ֙לֶךְ֙ מִבֵּ֣ית יְהוָ֔ה וַיָּב֛וֹאוּ דֶּֽרֶך־שַׁ֥עַר הָרָצִ֖ים בֵּ֣ית הַמֶּ֑לֶךְ וַיֵּ֖שֶׁב עַל־כִּסֵּ֥א הַמְּלָכִֽים׃ ‬

Alt folket i landet gledde seg, og byen var roleg. Men Atalja hadde dei drepe med sverd ved kongehuset.

וַיִּשְׂמַ֥ח כָּל־עַם־הָאָ֖רֶץ וְהָעִ֣יר שָׁקָ֑טָה וְאֶת־עֲתַלְיָ֛הוּ הֵמִ֥יתוּ בַחֶ֖רֶב בֵּ֥ית *מלך **הַמֶּֽלֶךְ׃ ס ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 11

Hovedtema: Presten Jojada leder et kupp mot dronning Atalja og gjeninnsetter den davidiske kongelinjen ved å krone den unge Joasj.

Innhold: Etter kong Ahasjas død griper hans mor Atalja makten ved å drepe hele kongeslekten, men Josjeba redder spedbarnet Joasj og gjemmer ham i tempelet i seks år. I det syvende året organiserer presten Jojada et kupp med militære ledere, henter frem Joasj, og kroner ham til konge med krone og paktsvitnesbyrdet. Atalja henrettes utenfor tempelet, Ba'als tempel ødelegges, og Jojada fornyer pakten mellom Herren, kongen og folket.

Nøkkelord/bilder:

Atalja – Den eneste kvinnelige hersker i Juda, som representerer Ba'al-tilbedelsens innflytelse fra Nord-riket.
Tempelet (בֵּית יְהוָה) – Fungerer som tilfluktssted for den legitime arvingen og åsted for den rettmessige kroningen.
Pakten (בְּרִית) – Jojada fornyer pakten mellom Gud, konge og folk, som gjenoppretter Judas identitet som Herrens folk.
Kronen og vitnesbyrdet (נֵזֶר/עֵדוּת) – Symboler på legitim davidisk kongemakt og kongens forpliktelse til Guds lov.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 2. Kongebok 11

Personer

Atalja (עֲתַלְיָה) var datter av kong Akab og dronning Jesabel av Israel, og gift med kong Joram av Juda. Hun er den eneste kvinnen som regjerte som monark over Juda, og hennes styre (ca. 841-835 f.Kr.) representerte et forsøk på å etablere Ba'al-dyrkelse i Jerusalem etter modell fra Nordriket. Hennes utryddelse av kongeslekten var både en politisk handling for å sikre makten og muligens religiøst motivert.

Jojada (יְהוֹיָדָע) var øversteprest i Jerusalem og gift med Josjeba, kong Jorams datter og Akasjas søster (v. 2). Han fremstår som en politisk og religiøs reformator som organiserte kuppet mot Atalja. Hans sentrale rolle viser presteskapets betydelige innflytelse i Judas politiske liv. Navnet hans betyr «HERREN kjenner» og hans handlinger beskrives som en gjenopprettelse av den davidiske pakten.

Josjeba (יְהוֹשֶׁבַע, Jehosheva) var datter av kong Joram og søster av Akasja (v. 2). Hun reddet den unge Joasj fra Ataljas utryddelse ved å gjemme ham og ammen hans i «soverommet» (חֲדַר הַמִּטּוֹת) i tempelet.

Joasj (יוֹאָשׁ, også kalt Joas) var sønn av Akasja og ble bare ett år gammel da han ble gjemt. Hans seks år i skjul i tempelet og senere kroning representerte kontinuiteten i Davids dynasti, som ifølge Guds løfte ikke skulle opphøre.

Mattan (מַתָּן) var Ba'als prest i Jerusalem og ble drept foran altrene da Ba'als tempel ble ødelagt (v. 18).

Steder

Herrens hus (בֵּית יְהוָה, tempelet i Jerusalem) var både gjemmested for den unge Joasj og åstedet for kroningsseremonien. Kapittelet nevner flere spesifikke steder i tempelkomplekset: «Sur-porten» (שַׁעַר סוּר, v. 6), «porten bak løperne» (v. 6), og «søylen» (הָעַמּוּד, v. 14) hvor kongen stod. Tempelet fungerte både som religiøst sentrum og som en slags politisk festning hvor våpen fra Davids tid var oppbevart (v. 10).

Ba'als hus (בֵּית־הַבַּעַל, v. 18) nevnes som et eget tempel i Jerusalem, noe som viser hvor institusjonalisert avgudsdyrkelsen var blitt under Atalja. Dette tempelet ble ødelagt av folket etter kuppet, og presten Mattan ble drept foran alteret.

Hendelser og skikker

Kroningsritualet beskrives detaljert (v. 12): kongen ble ført ut, fikk «diademet» (הַנֵּזֶר, ha-nezer) og «vitnesbyrdet» (הָעֵדוּת, ha-edut) - trolig en bokrull med loven eller paktsvilkårene - og ble salvet. Folket klappet i hendene og ropte «Leve kongen!» (יְחִי הַמֶּלֶךְ). Dette ritualet har paralleller i andre nærorientalske kulturer, men inkluderingen av «vitnesbyrdet» var særegent for Israel og understreket kongens forpliktelse overfor Guds lov.

Paktsinngåelsen (v. 17) beskriver en tresidig pakt mellom Herren, kongen og folket. Dette var ikke bare en politisk allianse, men en religiøs fornyelse av forholdet mellom Gud og hans folk, med kongen som mellommann. Slike paktsfornyelser var viktige i israelittisk teologi.

Nøkkelbegreper

Karittene (הַכָּרִי, ha-kari) og løperne/livvaktene (הָרָצִים, ha-ratsim) var spesielle militære enheter. Karittene var trolig leiesoldater, muligens med kretisk opprinnelse (beslektet med «kretere»), mens løperne var kongelige livvakter som løp foran kongens vogn. Disse elitestyrkene var avgjørende for kuppets suksess.

Folket i landet (עַם הָאָרֶץ, am ha'arets) opptrer som en betydelig gruppe som støtter kuppet og den davidiske kongen (v. 14, 18-20). I denne perioden refererer uttrykket trolig til jordeiende frie menn i Juda som hadde politisk innflytelse, kanskje en slags landadel som var lojale mot Davids hus.

Personer6

Akasja (Akabs sønn, konge av Israel)2 Atalja (Akasjas mor, dronning)5 David1 Joasj1 Joram (Sønn av kong Toi av Hamat, sendt til David)1 Josjeba1

Alle personer →

Viktige ord6

Atalja — Dronning og mor til kong Ahazia av Juda, som tok makten etter sønnens død og forsøkte å utrydde Davids ætt.
Joasj — Sønn av Ahazia, reddet fra Ataljas massakre og senere kronet som konge av Juda i en alder av syv år.
Jehosjeba — Halvsøster til Ahazia og tante til Joasj, som reddet ham fra Ataljas massakre og gjemte ham i templet.
Jojada — Yppersteprest i templet og Jehosjebas ektemann, som ledet opprøret mot Atalja og hjalp Joasj med å bli konge.
Pakt — En avtale eller forpliktelse mellom to parter, i dette tilfellet mellom Gud og folket i Juda, som lovet troskap og lydighet.
Tempelvaktene — Soldater som beskyttet templet og kongen, og som spilte en viktig rolle i å styrte Atalja og innsette Joasj som konge.