FLOGVIT
Tema
.bible

2. KongebokKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
En kvinne, en av profetdisiplenes hustruer, ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditor for å ta mine to barn som slaver.»
Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje.»
Da sa han: «Gå og lån deg kar fra alle naboene dine, tomme kar – ikke ta for få!»
«Så skal du gå inn og lukke døren etter deg og sønnene dine, og helle olje i alle karene. De som er fulle, skal du sette til side.»
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene. De rakte henne karene, og hun helte.
Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg enda et kar.» Men han svarte: «Det er ikke flere kar.» Da stanset oljen.
Hun kom og fortalte det til gudsmannen. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Du og sønnene dine kan leve av det som blir til overs.»
En dag dro Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne, og hun ba ham innstendig om å spise hos henne. Siden, hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
Hun sa til sin mann: «Jeg vet at denne mannen som stadig kommer forbi oss, er en hellig gudsmann.
La oss bygge et lite rom på taket med vegger, og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.»
En dag kom han dit, tok inn i rommet på taket og la seg til å hvile der.
Han sa til Gehasi, tjeneren sin: «Kall på denne sjunemittinnen.» Han kalte på henne, og hun stilte seg foran ham.
Han sa til Gehasi: «Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe du vil vi skal tale til kongen om, eller til hærføreren?» Hun svarte: «Jeg bor midt blant mitt eget folk.»
Han spurte: «Hva kan vi da gjøre for henne?» Gehasi sa: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
Da sa han: «Kall på henne.» Han kalte på henne, og hun stilte seg i døråpningen.
Han sa: «Ved denne tid neste år skal du holde en sønn i armene.» Hun svarte: «Nei, min herre, gudsmann! Lyv ikke for din tjenestekvinne.»
Men kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
En dag gikk han ut til sin far, som var hos innhøstingsfolkene.
Han sa til faren: «Hodet mitt, hodet mitt!» Faren sa til tjeneren: «Bær ham til moren hans.»
Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, da døde han.
Hun gikk opp og la ham på gudsmannens seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenerne og et av eslene, så jeg kan skynde meg til gudsmannen og komme tilbake.»
Han spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Alt er vel.»
Hun salte eselet og sa til tjeneren: «Driv på og ri! Ikke slakk farten for min skyld med mindre jeg sier fra.»
Hun dro av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da gudsmannen så henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der er sjunemittinnen!
Skynd deg og løp henne i møte og spør henne: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?» Hun svarte: «Alt er vel.»
Men da hun kom opp til gudsmannen på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk bort for å skyve henne unna, men gudsmannen sa: «La henne være. Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg noe.»
Hun sa: «Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke at du ikke måtte gi meg falskt håp?»
Da sa han til Gehasi: «Fest beltet om livet, ta staven min i hånden og gå! Møter du noen, skal du ikke hilse på ham, og hilser noen på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt.»
Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever og du selv lever: Jeg forlater deg ikke!» Da reiste han seg og gikk med henne.
Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det kom ingen lyd, ikke noe livstegn. Han vendte tilbake og møtte Elisja og fortalte ham: «Gutten våknet ikke.»
Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
Han gikk inn, lukket døren etter dem begge og bad til Herren.
Så gikk han opp og la seg over barnet. Han la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Så gikk han ned og vandret frem og tilbake i huset. Deretter gikk han opp igjen og strakte seg over ham. Da nøs gutten sju ganger og åpnet øynene.
Han kalte på Gehasi og sa: «Kall på sjunemittinnen.» Han kalte på henne, og hun kom til ham. Han sa: «Ta sønnen din.»
Hun kom og falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på ilden og kok en rett for profetdisiplene.»
En av dem gikk ut på marken for å sanke urter. Han fant en vill slyngplante og plukket ville gresskar fra den, så mange at han fylte kappen. Han kom tilbake og skar dem opp i gryten med retten, for de visste ikke hva det var.
De øste opp for mennene så de kunne spise. Men da de smakte på retten, ropte de: «Det er død i gryten, gudsmann!» Og de kunne ikke spise.
Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryten og sa: «Øs opp for folket så de kan spise.» Og det var ikke lenger noe skadelig i gryten.
En mann kom fra Baal-Sjalisja og brakte gudsmannen førstegrødebrød: tjue byggbrød og friskt korn i posen sin. Elisja sa: «Gi det til folket så de kan spise.»
Tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket så de kan spise. For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
Han satte det frem for dem, og de spiste og fikk til overs, slik Herrens ord hadde sagt.
←→