FLOGVIT
.bible

2. KorinterneKapittel 11

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Eg skulle ønskje de tolte litt dårskap frå meg! Men de toler meg jo.
Jeg skulle ønske dere ville tåle litt dårskap fra meg! Men dere tåler meg jo!
For eg brenn av gudleg brennhug for dykk. Eg har lova dykk bort til éin mann, for å føra dykk fram for Kristus som ei rein jomfru.
For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille dere som en ren jomfru for Kristus.
Men eg er redd at liksom slangen dåra Eva med list, slik skal tankane dykkar bli førte bort frå den ærlege og reine truskapen mot Kristus.
Men jeg frykter at slik slangen bedro Eva med sin list, skal også deres tanker bli fordervet fra den oppriktige og rene hengivenheten til Kristus.
For om nokon kjem og forkynner ein annan Jesus enn den vi forkynte, eller de tek imot ein annan ande enn den de fekk, eller eit anna evangelium enn det de tok imot, då toler de det gjerne.
For hvis noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi forkynte, eller dere mottar en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere tok imot, da tåler dere det gjerne!
For eg meiner at eg ikkje står tilbake for desse overapostlane.
For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for disse «super-apostlene».
Sjølv om eg er uøvd i talekunst, er eg det ikkje i kunnskap. Det har vi vist tydeleg for dykk på alle måtar.
Selv om jeg er ulærd i talekunst, er jeg det ikke i kunnskap. Tvert imot har vi på alle måter gjort den kjent for dere i alt.
Eller gjorde eg synd då eg audmjuka meg sjølv for at de skulle opphøgjast, ved at eg forkynte Guds evangelium for dykk utan betaling?
Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg selv for at dere skulle opphøyes, ved at jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling?
Andre forsamlingar plyndra eg ved å ta imot løn frå dei for å tena dykk.
Andre menigheter plyndret jeg ved å ta imot lønn fra dem for å tjene dere.
Og då eg var hos dykk og mangla noko, var eg ikkje til byrde for nokon. For det eg mangla, sørgde brørne som kom frå Makedonia for. På alle måtar har eg passa på å ikkje vera ei byrde for dykk, og det vil eg halda fram med.
Og da jeg var hos dere og led nød, lå jeg ingen til byrde. For det jeg manglet, dekket brødrene som kom fra Makedonia. På alle måter har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
Så sant Kristi sanning er i meg: Denne rosa skal ingen ta frå meg i Akaia-områda.
Så sant Kristi sannhet er i meg: Denne rosen skal ingen bringe til taushet hos meg i Akaias områder.
Kvifor? Fordi eg ikkje elskar dykk? Gud veit at eg gjer det!
Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet at jeg gjør det!
Men det eg gjer, vil eg halda fram med, for å ta frå dei som vil ha eit påskot, det påskotet dei søkjer – så dei i det dei skryt av, skal finnast like med oss.
Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem enhver anledning – de som søker en anledning – slik at de i det de skryter av, kan finnes like med oss.
For slike menneske er falske apostlar, svikefulle arbeidarar som gjev seg ut for å vera Kristi apostlar.
For slike mennesker er falske apostler, svikefulle arbeidere som forkler seg som Kristi apostler.
Og det er ikkje å undrast over, for Satan sjølv gjev seg ut for å vera ein lysengel.
Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv forkler seg som en lysets engel.
Difor er det ikkje noko stort om tenarane hans òg gjev seg ut for å vera tenarar for rettferd. Men enden deira skal svara til gjerningane deira.
Da er det ikke noe stort om også hans tjenere forkler seg som rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal svare til deres gjerninger.
Eg seier det igjen: Lat ingen tru at eg er ein dåre. Men om de gjer det, så ta imot meg som ein dåre, så eg òg kan rosa meg litt.
Igjen sier jeg: La ingen anse meg som uforstandig! Men om så er, ta da imot meg som en uforstandig, så også jeg kan skryte litt.
Det eg no seier, seier eg ikkje etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne tilliten til å rosa meg.
Det jeg nå sier, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne tilliten til å skryte.
Sidan mange rosar seg på menneskeleg vis, vil eg òg rosa meg.
Siden mange skryter på menneskelig vis, vil også jeg skryte.
De toler jo gjerne dårane, de som er så kloke.
For dere tåler jo gjerne de uforstandige, dere som er så forstandige!
De toler det om nokon gjer dykk til slavar, om nokon utnyttar dykk, om nokon tek frå dykk, om nokon opphøgjer seg sjølv, om nokon slår dykk i andletet.
Dere tåler det om noen gjør dere til slaver, om noen fortærer dere, om noen tar fra dere, om noen opphøyer seg selv, om noen slår dere i ansiktet.
Til mi skam må eg seia at vi var for svake til slikt! Men det nokon vågar – eg talar i dårskap – det vågar eg òg.
Til skam for oss må jeg si at vi har vært for svake til slikt! Men det noen andre våger – jeg taler i dårskap – det våger også jeg.
Er dei hebrearar? Det er eg òg. Er dei israelittar? Det er eg òg. Er dei Abrahams ætt? Det er eg òg.
Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
Er dei Kristi tenarar? Eg talar som ein galen – eg er det endå meir! Med langt meir strev, langt fleire fengselsopphald, med overlag mange slag, ofte i livsfare.
Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en gal – jeg er det enda mer! Jeg har arbeidet langt hardere, vært i fengsel langt oftere, fått slag i overflod, og vært i dødsfare mange ganger.
Av jødane har eg fem gonger fått førti slag minus eitt.
Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett.
Tre gonger vart eg slegen med stavar, éin gong vart eg steina, tre gonger lei eg skipbrot, eit heilt døgn dreiv eg omkring på djupet.
Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et helt døgn drev jeg rundt på åpent hav.
Ofte på reiser, i fare på elvar, i fare frå røvarar, i fare frå mitt eige folk, i fare frå heidningar, i fare i byar, i fare i øydemarka, i fare på havet, i fare blant falske sysken.
Ofte på reiser, i fare i elver, i fare blant røvere, i fare fra mitt eget folk, i fare fra hedninger, i fare i byer, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske søsken.
I slit og strev, ofte utan søvn, i svolt og tørst, ofte utan mat, i kulde og utan klede.
I strev og slit, ofte uten søvn, i sult og tørst, ofte fastende, i kulde og nakenhet.
Og i tillegg til alt dette har eg det daglege presset, omsorga for alle forsamlingane.
I tillegg til alt annet har jeg det daglige presset, omsorgen for alle menighetene.
Kven vert lokka til fall utan at det brenn i meg?
Hvem er svak uten at jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at jeg brenner?
Om eg må rosa meg, vil eg rosa meg av det som viser mi veikskap.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
Gud, vår Herre Jesu Far, han som er velsigna i all æve, veit at eg ikkje lyg.
Vår Herre Jesu Gud og Far, han som er velsignet i all evighet, vet at jeg ikke lyver.
I Damaskus heldt guvernøren til kong Aretas vakt over damaskenarane sin by for å gripa meg.
I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas vakt over damascenernes by for å gripe meg.
Men gjennom ei opning i muren vart eg firt ned i ei korg og slapp unna hendene hans.
Men jeg ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i muren, og slapp unna hendene hans.
←→